Hjelp til gutt 2,5 år

[Anonym bruker]

Jeg trodde jeg kunne litt om barneoppdragelse, men guri malla, nå trenger vi hjelp. Vi har fire barn på 9, 6, 4 og 2,5 år. Det er siste jeg trenger noen råd angående. 

Han er egentlig en søt gutt. Flink til å gi kos, intelligent og rask i utviklingen. Men han er også en utfordring uten like. F.eks i butikken. Vi var på kjøpesenter i istad, og faren bar han. Det må vi ellers løper han avgårde. Han henger over armene til faren, skriker og river ned alt som er innfor hans radius. Han kan ikke slippes ned for da stikker han. Han bryr seg ingenting om vi roper ha det og går i motsatt retning. Alt han gjør er å ødelegge. Hjemme og. Han vil bare ødelegge, rive ned, knuse. Og det er det han snakker om og. «Knuse. Ødelegge bordet. Ødelegge mamma. Sparke deg.»  Han er stygg med storesøster på 4 år, han klorer henne til blods, slår og setter seg på henne. 

90% av all kommunikasjon går på å irettesette han. Han bryr seg ingenting om konsekvenser, det er han for liten til. Hva gjør vi galt? Hva kan vi gjøre?

Anonymkode: 889b4...cd2

[Anonym bruker]

Jeg har en 2,5 åring selv.. .og kjøpesenter er det siste stedet jeg tar han, selv om han oppfører seg greit.

Å være ute er tingen.

Ellers er jeg uenig i at han er for liten til konsekvenser. Hvis min kaster leke når vi leker sammen vil ikke jeg leke mer med han. Hvis han leker med mat blir den tatt vekk. Og liknende. Klart atferd gir konsekvenser.. Fin oppførsel =ros og klemmer. Ufin oppførsel = ta vekk, eller fjernes fra situasjon.

Straff er noe annet.. .

Anonymkode: 199ac...090

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har en 2,5 åring selv.. .og kjøpesenter er det siste stedet jeg tar han, selv om han oppfører seg greit.

Å være ute er tingen.

Ellers er jeg uenig i at han er for liten til konsekvenser. Hvis min kaster leke når vi leker sammen vil ikke jeg leke mer med han. Hvis han leker med mat blir den tatt vekk. Og liknende. Klart atferd gir konsekvenser.. Fin oppførsel =ros og klemmer. Ufin oppførsel = ta vekk, eller fjernes fra situasjon.

Straff er noe annet.. .

Anonymkode: 199ac...090

Joda, sånne typer konsekvenser er det her og. Men problemet er bare at det er hele tiden. Frokost f.eks, vil du ha brød eller polarbrød? Han svarer brød, og får det. Neeeeeiiiii! Ikke brøøød! Kaster brødet tvers over bordet. Samme med pålegg, og samme med drikke. 

Han finner en leke, men han leker aldri med den. Den blir brukt som slagvåpen mot storesøsknene som svarer med å slå/klype/dytte. Gråt og skriking. Jeg tar de vekk en etter en, men de finner hverandre etter noen sekunder og begynner igjen. De klarer ikke å leke normalt, alt går på slåssing og bryting. De klarer ikke å gå, de må løpe, og alltid er det en eller en annen som spenner bein eller står i veien. 

Ute river han av seg votter og lue, så uteleken varer ikke lenge. Han blir iskald og våt, men vi prøver likevel. Da stikker han av eller ødelegger noe. Absolutt hele tiden er det noe. 

Jeg kan ikke la alt i livet hans være konsekvenser heller, da hadde jeg ikke gjort annet. Så hva kan jeg gjøre med en sånn unge? Jeg er helt på felgen.

HI

Anonymkode: 889b4...cd2

[MammantilNurket]

Du er ekspert på ditt barn. Hvis du er bekymret må du, og andre, ta det på alvor. Gå via barnehagen eller helsestasjon og hør hva de tenker.

Lykke til!

[Anonym bruker]

3 minutter siden, MammantilNurket skrev:

Du er ekspert på ditt barn. Hvis du er bekymret må du, og andre, ta det på alvor. Gå via barnehagen eller helsestasjon og hør hva de tenker.

Lykke til!

Takk. 😊

Jeg har tatt det opp med barnehagen, men der oppfører han seg ikke sånn i det hele tatt. Han er snill og god og godt likt. Hjemme er han et monster. Helsestasjonen sa også at joda, han er nok litt aktiv, men det er de fleste gutter i den alderen. 

Greia er at han ikke hører på oss i det hele tatt. Han bryr seg nada. Å bli tatt vekk fra frokosten plager han ikke ett sekund. Hvis han kaster skoene rundt i bilen, og må gå barbeint inn fra bilen til huset, bryr han ikke, og like herlig kaster han skoene rundt ved neste anledning. 

Det bare fortsetter og fortsetter og fortsetter...

HI

Anonymkode: 889b4...cd2

[Anonym bruker]

Stakkars deg, forstår godt at det der er forferdelig slitsomt og forvilende! Jeg vet ikke hva dere skal gjøre, men kanskje du kan snakke med helsestasjonen på nytt og forklare det du beskriver her. Krev hjelp! Lykke til:)

Anonymkode: c017e...eea

[Anonym bruker]

Han er jo svært liten enda. Mine har alle vært svært frustrerte i den alderen. De vil så mye, men får det ikke til, og får ikke lov, og klarer ikke å uttrykke seg skikkelig. 

2.5 er jo en vanskelig alder for mange barn. Men som 4barnsmor, så vet du jo dette. 

Du er en erfaren mor. Jeg ville kjent etter på magefølelsen jeg, og vurdert å fått en time på helsestasjonen. 

 

Jeg har selv en svært sint gutt på samme alder. Men min magefølelse sier (foreløpig) at det er "innenfor normalen". Men det er kontinuerlig oppe til vurdering. 

Anonymkode: 2153c...e42

[Anonym bruker]

Kan det være at han har så mye overskudd at han trenger mer aktivitet enn dere greier å gi ham hjemme? Bare en tanke siden han ikke er slik i barnehagen og du skriver dette på en lørdag...

Uansett, det virker som om dere har kommet veldig skjevt ut når 90 % av kommunikasjonen med ham iflg. bare er irrettesettelser. Det er ikke rart om han nå har lukket ørene fullstendig for det dere sier, for så godt som alt vil jo være kritikk. Da hadde jeg også lukket ørene, og kanskje også blitt mer sta bare på pur f...

Siden han i barnehagen oppfører seg så tenker jeg at det ikke er noe galt med ham, at det er hjemme det skjærer seg. Hva som er årsaken til det vil jeg ikke spekulere i. Men jeg ville snakket med helsestasjonen og så synes jeg dere skal google "De utrolige årene" og høre om kommunen har et opplegg i den sjangeren som dere kan følge. Uansett, les boken.

Viktig at dere tar tak i dette slik at han ikke danner et selvbilde ut fra den rollen han har fått og tatt i familien.

Anonymkode: 9e1d4...215

[Anonym bruker]

Kanskje forsøk å gi han kos og klem før han rekker å gjøre noe feil.

Gutten min var litt slik. Ikke fullt så ekstrem men noe i den retning. 

Det gjorde en stor forskjell. Han ble roligere, jeg ble blidere og stemningen i huset skiftet. Han gjorde stadig mye rart men det hjalp. Sammen med ros for fine ting han gjorde. 

Han er nå skolegutt og det skjer enda dumme ting en gang i blant, men ikke mer med ham enn med de andre guttene i klassen. 

Anonymkode: bdcf3...1ca

[Anonym bruker]

Takk for svarene. 

Jeg vet ikke jeg, men jeg føler vi allerede gjør mye av det dere foreslår. Vi er ute hver dag, vi engasjerer han i ting sammen med oss, og vi gir han massevis av kos og kjærlighet. Det er bare den aggressiviteten jeg ikke forstår hvor kommer fra. Hvorfor skal han ødelegge, skade, knuse hvis han ikke får viljen sin 100%? Vi må jo til tider sette ned foten og være strenge, men reaksjonen hans da er tatt helt ut av proposjoner. 

Vi får vel ta det opp med hs ved neste anledning hvis ikke ting roer seg litt. Det ordner seg vel.

HI

Anonymkode: 889b4...cd2

[MammantilNurket]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Takk for svarene. 

Jeg vet ikke jeg, men jeg føler vi allerede gjør mye av det dere foreslår. Vi er ute hver dag, vi engasjerer han i ting sammen med oss, og vi gir han massevis av kos og kjærlighet. Det er bare den aggressiviteten jeg ikke forstår hvor kommer fra. Hvorfor skal han ødelegge, skade, knuse hvis han ikke får viljen sin 100%? Vi må jo til tider sette ned foten og være strenge, men reaksjonen hans da er tatt helt ut av proposjoner. 

Vi får vel ta det opp med hs ved neste anledning hvis ikke ting roer seg litt. Det ordner seg vel.

HI

Anonymkode: 889b4...cd2

Det er faktisk ikke gitt at «det ordner seg». Vi har en «vente og se»-mentalitet i norsk barneoppdragelse og i norsk skole/barnehage som ikke er bra.

Tidlig intervensjon er avgjørende. Du skylder barnet ditt å finne ut av hvorfor han har den atferden han har - og du er faktisk bekymret selv. 

Da er det lurt å kontakte helsestasjonen, be om samtale med barnehagen eller snakke med fastlegen. Problematferd hos barn kan skyldes alt i fra dårlig syn/hørsel og matallergi til gjennomgripende utviklingsforstyrrelser.