Hva eier barna deres, på ekte?

[Anonym bruker]

Når barna deres får gaver. Hva tenker dere virkelig er barnas? Hva kan de gi bort om de vil, eller selge om de heller vil ha penger? Hva er det en selvfølge at søsken arver og hvem får pengene når dere selger tripp-trapstolen barnet fikk til dåpen?

Hva kan de ta med seg når de flytter hjemmefra? Kan de ta med senga de fikk til femtenårsdagen bildene fra 1.skoledag?

 

Anonymkode: 64f65...872

[Anonym bruker]

Den var igrunn litt vanskelig, og igrunn glad ungene ikke har fått ting som møbler eller mye som evt kan arves i gaver. 

Av barneleker har jeg sagt vi sparer på noen tidløse leker for de kan vi ha til venner og barnebarn. (Hadde bonusbarnebarn noen år, mulig jeg har det enda men akkurat i brudd så vet ikke helt hva som skjer) Jeg var glad jeg startet med å samle enkelte leker så fort mine for da var det enkelt å finne det frem i jungelen på loftet. Ungene synd også det var kjempe gøy når vi fant de frem. Da var det gøy å leke når tantebarnet eller bekjentes barn var innom. Ikke spart på veldig mye, men nok til at vi har litt for ulike aldere. 

Nå har ungene gitt vekk veldig mye leker siden vi flytter. Veldig mye er soart på, men de skal gå ovet igjen. Noe skal de selge, gi bort og noe skal spares på. Ungene får igrunn velge såfremt jeg vet det ikke er noe spessielt med de. Slik som onkel ga de noen leker som ble laget på en skole i Kenya der han jobbet, disse må spares på selv om ungene ikke ser vitsen nå. 

Begge ungene har en stor eske der vi lehger ting ig tang de og jeg mener skal spares på. De første skoa, jakka oldemor strikket, noen fine klær, genseren som ungen aldri mente var for liten, tegninger, noen skolebøker osv. Når vi fant eskene under flytteprosessen så måtte de titte og de synd det var så koselig.

Av møbler har jeg kjøpt det meste. Gitt bort det de har vokst ifra og kun spart oå noen få ting. Jeg fikk barn før min søster, så mye er der. Vi er veldig like på hva vi mener skal spares på, så tror hun har spart på litt.

Bilder kan ungene ta med seg. Nå har begge ungene hver sine album, så det er igrunn en selvfølge at de tar med albumet sitt når de flytter. Har ikke 1kl bilder osv på veggen, så ikke en ptoblrmstilling her.

senga de får når de er store kan de bare ta med seg om de vil. 

Nå kjøper ungene det meste selv, så hva de gjør med tingene kan de igrunn velge selv. Dette har de gjort fra de var ganske små. Vil de ha ny pc, mobil, leker osv må de kjøpe det selv. De må jobbe hjemme, besteforeldre osv for å tjene penger. Gidder de ikke, får de ikke kjøpt noe. Eldste har fått seg jobb nå, så nå er vist jeg kjedelig å jobbe for.

Anonymkode: ab0ad...722

[Anonym bruker]

Dette tror jeg er lurt å tenke på! Som eldste barn fikk jeg alt nytt, men til slutt var det jo ingenting som var mitt, for alt gikk til yngre søsken. Veldig kjedelig da jeg ble mor selv.

Jeg er mor til tre jenter, og håper jeg blir mormor en dag. Da vil jeg gjerne ha tripp trapp på kjøkkenet, Brio på loftet og barnelitteratur i bokhylla. Så det får de ikke med seg. Kommer heller ikke til å gi sånt videre til mine søsken, men låner gjerne ut. 

Jentene har sølvtøy til atten, som vi bruker nå, men det eies selvsagt av den enkelte. Samme med smykker de har fått, og bunadssølv. 

De får ikke lov å selge tingene sine før de er voksne, men eier strengt tatt heller ikke store verdier. 

Anonymkode: 710f9...289

[Anonym bruker]

Tja. Ungene våre er generelt lite opptatt av eierskap til ting, selv treåringen, og det er vi foreldre også. Vi har fire barn og her går det meste i arv, samt at de deler med hverandre. Hvert år, litt før juletider, samler barna sammen leker som de ikke bruker lenger og så gis de bort. Vi selger ikke noe på finn, vi gir bort. Da blir det plass til nye leker når jula setter inn. Er selv oppvokst med tre søsken og sånn var det hos oss også. Vi delte med hverandre/arvet og ga bort. Enkelte ting var personlig. Som serviett-, glansbilde- eller fotballkortsamlingen  Alle har tatt med seg litt av hvert da vi flyttet for oss selv, men det har vært mer eller mindre tilfeldig, og etter behov. Som sagt så var vi lite opptatt/knyttet oss til materielle ting.

I min samboers familie er det helt annerledes. Han er også oppvokst med tre søsken. Der er det som er mitt, det er mitt. De solgte lekene sine til hverandre og er ekstremt opptatt av ting og eierskap.  Foreldrene er på samme måte. Nå er alle voksne, men ingen hjelper hverandre gratis. Trenger en av dem sjåfør eller hjelp til noe, tar søskene betalt... 

Anonymkode: 02724...4a3