Gå til innhold

Er dere fornøyd med vekt/kroppen deres?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Det er mye kroppspress. Så bare lurer på om dere er fornøyd? 

Her kunne jeg tenkt meg ned noen kg og hatt litt mindre mage og hvert lutt strammere. 

Anonymkode: 6c257...e02

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg er kronisk syk og ufør, så for meg er det ubegripelig at friske og raske mennesker kan bruke så mye negativ energi på å hate sine egne strekkmerker eller andre ubetydeligheter. Det spiller da virkelig ingen rolle om en kropp ikke ser helt perfekt ut så lenge den virker!

 

Anonymkode: a2881...ff0

Skrevet
8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er kronisk syk og ufør, så for meg er det ubegripelig at friske og raske mennesker kan bruke så mye negativ energi på å hate sine egne strekkmerker eller andre ubetydeligheter. Det spiller da virkelig ingen rolle om en kropp ikke ser helt perfekt ut så lenge den virker!

 

Anonymkode: a2881...ff0

Du har rett. Burde ikke bruke energi på det å være fornøyd. 

Anonymkode: 6c257...e02

Skrevet

Noen kosekilo som jeg prøver å bli kvitt, men ellers er jeg fornøyd. Strekkmerker og bollemage kunne sikkert plagd meg, men er 40 og 5 barn så kan ikke se ut som en 20 åring heller...

Anonymkode: 230a7...87f

Skrevet

Jeg har vel noen kg ekstra, strekkmerker og noen pupper som henger og slenger etter 3 barn og amming😏 Men plager meg ikke! Forventer ikke at jeg kan se ut som jeg gjorde for 3 barn siden! Det skal vises at man har satt nye liv til verden! Så alt i alt så tenker jeg derfor at det går  heeelt fint å snuble i puppene av og til😅😂

Anonymkode: 535f8...f71

Skrevet

Er fornøyd med vekta, bmi på nedre normal. Er i god form. Jeg er allikevel ikke fornøyd med kroppen. Men, jeg jobber med saken. Både mentalt og fysisk 🤷🏼‍♀️

Anonymkode: e1948...8d1

Skrevet

Ja, veldig fornøyd! Ser langt bedre ut etter to barn. Tidligere var jeg bare høy, tynn og litt slapp,nå er jeg slank og veltrent. Jobber litt for å holde den sånn og da, trener tung styrke 2-3 ganger i uken. Elsker kroppen min, men mest fordi den har båret fram to herlige barn og for at den virker slik den skal- den kan løpe langt og løfte tungt.

Anonymkode: 768e2...973

Skrevet

Ja stort sett fornøyd, men er noen kg for tynn og sliter med å gå opp. 

Anonymkode: de3ff...38d

Skrevet

Ganske fornøyd! Og jeg er 165 cm /75 kg :)

Anonymkode: 6509f...512

Skrevet

Nei, jeg er veldig undervektig.

Anonymkode: 5b91e...09a

Skrevet

Fornøyd med vekt, høyde og alt som har med kroppens utseende å gjøre!!! 👍

Anonymkode: 23197...fc4

Skrevet

Egentlig ganske fornøyd 🤗

173 og 85 kg, men er ganske velproporsjonert. Har mye penere pupper nå etter 3 barn og når jeg er tykkere. 

Hade bittesmå og rare pupper når jeg var slank/tynn.

men som ei skriver her, folk bruker altfor mye energi på å være misfornøyd med en frisk normal kropp som funker.

 

Anonymkode: 83e57...f82

Skrevet

jeg er fornøyd med vekten å er fornøyd med at jeg er slank. Men er ikke fornøyd med puppene eller beina mine.Liker ikke å gå med skjørt eller shorts for har ikke noe fine bein. Å puppene ligner på noen små blåbær så ikke fornøyd med de heller. Det med beina er ikke egentlig noe hindring i livet mitt,men at jeg er misfornøyd med puppene går ut over selvtilliten. Jeg hadde vel ca 20 bikini som jeg kastet i søppelet etter jeg så meg i speilet med de på,følte jeg så ut som en 10 åring i bikini som ikke hadde noe å fylle bikini med. Det er også en del kjoler og topper jeg ikke bruker lengre fordi jeg ikke synes jeg ser fin i de når jeg er så flatbrystet.

Anonymkode: 3a351...e39

Skrevet

Nei absolutt ikke, hater den

Anonymkode: 8d137...7ea

Skrevet

Jepp! Er heldig fra naturens side, og har en fasong som gjør meg veldig flott. Men kroppen min er ikke pen som modellene på glossy blader. Det gjør meg ingenting. Prøver stadig å begynne å trene, men da fordi jeg vil være i god form, ikke fordi jeg vil forme kroppen. 

 

Skrevet

Nei. Strekkmerker og celluiter gjør meg ingenting, men kroppen min har 10 kg for mye. Ikke 10 for å se slank og fit ut, men for å ikke gå i kategorien overvektig. Ikke påvirket av kroppspleie, men jeg ville gjerne kunne løpe uten at jeg føler jeg må holde fast magen og hoftene 😁

Anonymkode: d5489...b4c

Skrevet

Ja! 

 

Anonymkode: 6202f...f8c

Skrevet

Ja. Fordi den er frisk og jeg har vært heldig med fasongen. Et par kilo for mye med det lever jeg fint med :) 

Anonymkode: c4b38...203

Skrevet

Jeg er svært fornøyd med kroppen og ville ikke forandret noe hvis jeg hadde valget. Kanskje nesen som er noe skjev etter jeg brakk den for noen mnd siden :P Har normal BMI, en fasong jeg trives med og føler meg generelt vel. 

Skrevet

Nei, er ikke fornøyd. Selvbildet på bunn. La på meg MYE under svangerskapet. Fødte for over ett år siden, og er fremdeles 8kg over startvekta, går ikke ned. Er 75cm rundt midja.

Trener 3-5 ganger i løpet av en uke. Slapp hud og mye overflødig fett rundt magen... Er fornøyd med beina, ser normal tynne ut. Men går veldig mye i store gensere og tunikaer for å skule overkroppen. Fikk barn relativt tidlig og blir nok påvirket av andre gjevnaldrede. De ser ut som alderen sin, motsetning til meg. Greit nok at jeg har født, men jeg burde jo ha klart å få tilbake kroppen min nogenlunde når det har gått over ett år siden fødsel...

Anonymkode: d8aff...91f

Skrevet

Er mer fornøyd enn misfornøyd.. Prøver å fokusere på det som ser bra ut. Trener en del og kroppen er ganske stram. Dessverre ble jeg ikke bitt av treningsbasillen før etter 4 svangerskap/ fødsler. Så har en ganske deigete mage og mye cellulitter på rompa og lårene🙄 Jeg innbiller meg at det ikke hadde vært så ille, hvis jeg hadde vært veltrent når jeg ble gravid. Men jeg ser smashing ut med klær på..😉

Anonymkode: 536e4...bb5

Skrevet
18 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er kronisk syk og ufør, så for meg er det ubegripelig at friske og raske mennesker kan bruke så mye negativ energi på å hate sine egne strekkmerker eller andre ubetydeligheter. Det spiller da virkelig ingen rolle om en kropp ikke ser helt perfekt ut så lenge den virker!

 

Anonymkode: a2881...ff0

Jeg kjenner ei som fikk hjerneblødning som ung voksen,- og som aldri kom seg fysisk tross mye og iherdig trening. For noen år siden var jeg og noen fler på besøk og vi snakket om turer og trim for hun VAR veldig aktiv helt til hun ikke kunne ut alene mer,- og vi på besøk var vel alle over snittet interessert i ulike trening/aktivitetsformer. Denne damen hadde da noen dager tidligere hatt besøk av andre som sliter med vondter her og der (som nok kommer av år med overvekt og inaktivitet,- men det sier man selvsagt ikke høyt ) og disse hadde klaget og sytet over hvor hardt fysioterapeuten kjørte de, at de trodde de ble verre av å trene (trening der de går er tur i skog og mark med fysioterapeuten etterfulgt av tøy og bøy og litte styrke til de som kan det....) og at de skulle ønske det var letter å komme seg ut å nyte naturen. Altså, disse var fullt fysisk førlig minus disse smertene de helt sikkert har,- men man sier ikke sånn når man er på besøk til ei som ELSKET ut å røre på seg som nå er fanget i rullestolen og ikke kommer seg på do uten assistanse, kan ikke en gang kle på seg selv.

Hun hadde sagt til disse;- "dere må være takknemlige for at dere klarer gå, ikke klage på at det er slitsom å "Måtte gå". Tenk hvor heldige dere er." Men de hadde bare fortsatt og snakke om hvor synd det var på de.....Tenker ofte på denne samtalen de dager jeg sliter med å komme meg ut på trening! Stort sett er det dagens opptur å ta en joggetur, i perioder er det IKKE det, men da hjelper det å se litt ting i perspektiv. Ja det er vondt, ja det er kaldt ute, ja jeg kunne tenkt meg peiskos og ei god bok, men jeg sitter 8t på ræva på jobb pluss timer i bil med unger hit og dit,- så MÅ røre litt på meg hver dag!

Så skjønner innlegget ditt veldig godt. Er ikke dermed sagt jeg er fornøyd med kroppen min sitt utseende,- men prøver å tenke positivt. Den virker i hvert fall! Og selv om vi ikke liker oss selv og ikke er fornøyd med å være frisk fordi utseende ikke er "bra nok" i eget hode, så har nok de aller, aller fleste av oss sympati og forståelse for dere som har det verre og vi vet innerst inne at vi er heldige. Men det gå an begge deler. To tanker i hodet samtidig går,- Jeg har jo også medfølelse (og gir støtte til tre-fire veldedige organisasjoner) med folk på flukt, som sulter, som opplever krig, men jeg drømmer også om å flytte til et finere hus mer sentralt plassert og få vaskehjelp og er misfornøyd med huset vi "Må ta til takke" med. Det ene utelukker ikke det andre her heller.

Anonymkode: 95a62...5b3

Skrevet
1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jeg kjenner ei som fikk hjerneblødning som ung voksen,- og som aldri kom seg fysisk tross mye og iherdig trening. For noen år siden var jeg og noen fler på besøk og vi snakket om turer og trim for hun VAR veldig aktiv helt til hun ikke kunne ut alene mer,- og vi på besøk var vel alle over snittet interessert i ulike trening/aktivitetsformer. Denne damen hadde da noen dager tidligere hatt besøk av andre som sliter med vondter her og der (som nok kommer av år med overvekt og inaktivitet,- men det sier man selvsagt ikke høyt ) og disse hadde klaget og sytet over hvor hardt fysioterapeuten kjørte de, at de trodde de ble verre av å trene (trening der de går er tur i skog og mark med fysioterapeuten etterfulgt av tøy og bøy og litte styrke til de som kan det....) og at de skulle ønske det var letter å komme seg ut å nyte naturen. Altså, disse var fullt fysisk førlig minus disse smertene de helt sikkert har,- men man sier ikke sånn når man er på besøk til ei som ELSKET ut å røre på seg som nå er fanget i rullestolen og ikke kommer seg på do uten assistanse, kan ikke en gang kle på seg selv.

Hun hadde sagt til disse;- "dere må være takknemlige for at dere klarer gå, ikke klage på at det er slitsom å "Måtte gå". Tenk hvor heldige dere er." Men de hadde bare fortsatt og snakke om hvor synd det var på de.....Tenker ofte på denne samtalen de dager jeg sliter med å komme meg ut på trening! Stort sett er det dagens opptur å ta en joggetur, i perioder er det IKKE det, men da hjelper det å se litt ting i perspektiv. Ja det er vondt, ja det er kaldt ute, ja jeg kunne tenkt meg peiskos og ei god bok, men jeg sitter 8t på ræva på jobb pluss timer i bil med unger hit og dit,- så MÅ røre litt på meg hver dag!

Så skjønner innlegget ditt veldig godt. Er ikke dermed sagt jeg er fornøyd med kroppen min sitt utseende,- men prøver å tenke positivt. Den virker i hvert fall! Og selv om vi ikke liker oss selv og ikke er fornøyd med å være frisk fordi utseende ikke er "bra nok" i eget hode, så har nok de aller, aller fleste av oss sympati og forståelse for dere som har det verre og vi vet innerst inne at vi er heldige. Men det gå an begge deler. To tanker i hodet samtidig går,- Jeg har jo også medfølelse (og gir støtte til tre-fire veldedige organisasjoner) med folk på flukt, som sulter, som opplever krig, men jeg drømmer også om å flytte til et finere hus mer sentralt plassert og få vaskehjelp og er misfornøyd med huset vi "Må ta til takke" med. Det ene utelukker ikke det andre her heller.

Anonymkode: 95a62...5b3

👏🏼👏🏼

Anonymkode: d8aff...91f

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...