Gå til innhold

Skilsmissebarn


Anbefalte innlegg

Skrevet

Hvordan har det gått med dere? Når gikk foreldrene deres fra hverandre? Vil gjerne høre fra de som var små (4,5 år).

Anonymkode: f432c...0ce

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg er eldst i søskenflokken så jeg var ungdom da mine foreldre gikk fra hverandre, men søsteren min var 5 år.

Henne har det ikke gått særlig bra med, hun sliter med psyken og klarer ikke stå i full jobb. Mye spetakkel rundt skilsmissen da, pappa sviktet totalt og vi har i dag ingen kontakt med han.

Anonymkode: 32046...190

Skrevet
Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Jeg er eldst i søskenflokken så jeg var ungdom da mine foreldre gikk fra hverandre, men søsteren min var 5 år.

Henne har det ikke gått særlig bra med, hun sliter med psyken og klarer ikke stå i full jobb. Mye spetakkel rundt skilsmissen da, pappa sviktet totalt og vi har i dag ingen kontakt med han.

Anonymkode: 32046...190

Å uff, trist 😢 Tenker at måten man går fra hverandre har mye å si? Hvis foreldrene er venner osv så går det bedre?

Anonymkode: f432c...0ce

Skrevet

Jeg var ca 4-5år (gikk siste året i bhg). Og husker det enda som trist. Min mor var ikke snill med oss barna , hennes følelser var viktigst og vi måtte bare holde kjeft og smile så ikke fasaden sprakk. Hun jobbet mye (fordi hun følte at hun hadde noe å bevise for andre), og overlot oss til oss selv eller andre, de første årene etterpå. Vi ble også flyttet langt unna. Pappa var konfliktsky og stille mann , ikke mye rom for følelser der heller, men mer stabilt kanskje. 

Vi er to søstre , som begge har slitt med spiseforstyrrelser og selvskading. Vi har klart oss helt på egenhånd. Nå har vi familie begge to, og stabile jobber. Men oppveksten preger oss. Jeg tror ikke at det er skildsmissen som er "problemet", men foreldrene våres håndtering. Hadde de klart å være mindre egoistiske, og faktisk "se" barna sine , så hadde vi hatt det bedre :) 

Anonymkode: 81990...9d2

Skrevet

Mine foreldre skilte seg da jeg var 11 år, min søster var 6,5 år. Min søster har det gått veldig bra med og har veldig lite problemer egentlig selv om hun bodde 50/50 lengst. Flyttet mye for hun hadde adresse hos min mor. Jeg har slitt litt mer. 

Det har litt å gjøre med personlighet også. Jeg er mer sensitiv enn det min søster er så hun klarer å riste av seg mye. Hos meg går det mer innpå. 

Jeg bodde mest hos min far for han er den som beholdt huset og han fikk ny samboer som det gikk sport i å hate meg og skylde p åmeg. Det var psykisk terror hver eneste dag fra henne og barnet hennes. Så jeg er fremdeles irritert på min far selv om jeg har et relativt godt forhold til han. 

Jeg sliter veldig med tilknytning og har vært mye deprimert. 

Anonymkode: 42eb0...ba8

Skrevet
6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Mine foreldre skilte seg da jeg var 11 år, min søster var 6,5 år. Min søster har det gått veldig bra med og har veldig lite problemer egentlig selv om hun bodde 50/50 lengst. Flyttet mye for hun hadde adresse hos min mor. Jeg har slitt litt mer. 

Det har litt å gjøre med personlighet også. Jeg er mer sensitiv enn det min søster er så hun klarer å riste av seg mye. Hos meg går det mer innpå. 

Jeg bodde mest hos min far for han er den som beholdt huset og han fikk ny samboer som det gikk sport i å hate meg og skylde p åmeg. Det var psykisk terror hver eneste dag fra henne og barnet hennes. Så jeg er fremdeles irritert på min far selv om jeg har et relativt godt forhold til han. 

Jeg sliter veldig med tilknytning og har vært mye deprimert. 

Anonymkode: 42eb0...ba8

Så vil jeg si - vi har begge tatt ganske lange utdannelser og har gode jobber på tross av hva vi har gått igjennom. Med en far som ikke tok oss barn i forsvar og en mor som egentlig meldte seg helt ut og brydde seg om seg selv. 

Anonymkode: 42eb0...ba8

Skrevet

Jeg var 11, så litt eldre enn du etterspør. Mine foreldre samarbeidet godt etter skilsmissen, snakket alltid pent om hverandre foran barna og hadde en god tone. Jeg var lei meg da de ble skilt, men etter en kort periode var det overstått. Regner meg selv som "lykkelig skilsmissebarn" og har klart meg godt i livet. Hvis forholdet ditt gjør deg ulykkelig og du har prøvd alt du kan å fikse det uten hell, bli skilt. Ungene kommer til å klare seg fint hvis dere bare samarbeider godt. Det er en sorg for dem, selvfølgelig, men man blir jo ikke et dårligere menneske av å oppleve sorg - det er en del av livet. 

Anonymkode: a68b6...3fe

Skrevet

Jeg var vel rundt 6 år, husker egentlig lite fra den tiden.  Husker at pappa plutselig skulle flytte,kan ikke huske å ha fått noen forklaring på hvorfor.  Var hos han annenhver helg,  følte meg aldri hjemme I huset hans hvor han etterhvert bodde med ny kone. Har lite kontakt i dag.  Foreldrene mine har vært elendig på samarbeid . SÅ hvis du skal skilles,  ha et godt samarbeid,  klar å være venner og la barna bo like mye hos far hvis han er en oppegående fyr.

Anonymkode: a57ce...2c6

Skrevet

Jeg var 5. Det har gått bra med meg og søsknene mine. 

Foreldrene mine samarbeidet dårlig. Eller det vil si at pappa samarbeidet ikke med mamma. Han sviktet oss og henne veldig ofte. Men mamma snakket aldri stygt om han til oss. Jeg fikk ikke vite sannheten før jeg så det med egne øyne. Jeg er veldig takknemlig for at hun gjorde det på den måten, og at jeg fant det ut på egenhånd.  At foreldrene mine skilte seg er det beste som kunne skjedd mamma og helt sikkert oss også. Så slapp vi i det minste å vokse opp i et "ødelagt" hjem.

Jeg husker lite fra barndommen, men det lille er fine minner. Synes jeg har klart meg bra. Lever i et sunt og godt forhold, høyere utdanning, stor venneflokk. Er ikke sammen med barnefar til de to eldste, men vi har et fantastisk samarbeid. Vi er gode venner, skryter og snakker fint om hverandre til barna. Barna mine er "lykkelige skilsmissebarn" og det skal de alltid være!

 

Anonymkode: fe6a9...f1b

Skrevet

veldig fint, bodde halvparten hos mamma og pappa, og er evig takknemlig for det. de skilte seg når jeg var 2 år, så fikk søsken på begge steder med tiden, og derfor er jeg så glad for at jeg var 50/50 for har veldig fin kontakt med både stemor/far og halvsøsken.

Anonymkode: 2c080...ce3

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...