Hvor nært oppmot julaften "godtar" du invitasjoner?

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Mostly Harmless skrev:

Du og dine foreldre er i motsatte ender på planleggingsbehovsskalaen. Da tenker jeg at enten må du «invitere det selv», eller så må du regne med at dere feirer alene fordi dine foreldre uansett eventuelt inviterer for sent. 

Jeg kunne tatt en julefeiring hjemmefra på sparket en gang eller to. Da hadde vi tilpasset oss og spist ribba i romjula eller på nyttårsaften i stedet for. Jeg ville imidlertid ikke ønsket å forholde meg til så korte frister hvert år.

Når det er sagt, blir vi stort sett ikke invitert. Vi prater sammen og lufter tanker om hvordan det passer om vi kommer hit eller dit i jula. Dette fordi vi har flere besteforeldre til barna vi prøver å fordele oss mellom. I så måte tror jeg det er veldig vanlig å «invitere seg selv».

Jo, kanskje. Men de inviterer ikke sent, alltid, noen ganger inviterer de tidlig. Og da sier jeg jo ja, så vi får jo bare se da ;)! 

Takk for deling av hvordan du tenker, og gjør det!

Anonymkode: 72d0b...137

[Anonym bruker]

Jeg venter ikke på å bli invitert. Jeg spør i oktober hvilke juleplaner familien har hehe. Syns tiden går så fort, liker å vite ting en stund i forkant. Har alltid vært slik, men spesielt etter at jeg har fått barn og jar blitt kronisk syk.

Anonymkode: 328b9...a9f

[Anonym bruker]

I vår familie, både på min og mannens side, avtaler vi lenge før hvordan det blir på julaften. I sommer avtalte vi hvem som skal ha selskapet hjemme. Vi har også annethvert år fast med min og hans side. 

Hvis jeg var i din situasjon ville jeg ringt mamma og sagt. Hei, er vi invitert til dere på julaften i år? Og forholdt meg til svaret......

Anonymkode: 4534f...e0b

[KellyTaylor]

Men helt seriøst, snakker dere ikke sammen? Hvorfor så høytidelig? Det virker som du leter etter unnskyldninger hele tiden. "har ikke pynt" bla bla bla... Herregud, start din egen tradisjon da vel?  Hvor hardt kan det være?

[Anonym bruker]

Eg og liker å planlegge lang tid i forkant. September-oktober snakker eg med familie om kor julefeiringa blir. 

Som regel er det eg som tar styringa på det. Eg liker å være heime, så minst halvparten av julene har vi vore hos oss. Innimellom har familien min ønska at vi skal komme på besøk fordi det er slitsomt å alltid måtte kjøre langt. Ca 10 timer i bil.

Og noken ganger har vi vore hos svigers eller svigerinne. Men alle er alltid velkomne.  Mine foreldre har f.eks. feira julaften hos svigers.

Svigerinna mi med familie foretrekker å være gjester. Og svigers synes det er det samme kva vi gjør. Så egentlig er det eg som bestemmer. Eg er jule-gal.

Det viktigste er at alle har et godt alternativ og noken å være sammen med. 

Gleder meg til jul. Eg har allerede invitert/informert om at vi skal være hos oss i år.

Anonymkode: ccdfd...dfd

[Anonym bruker]

Dette er først og fremst et kommunikasjonsspørsmål.

Du velger selv å sitte på gjerdet inntil de ev. sier noe. Dvs. du velger også selv å leve i uvisse hva julen angår fra når og frem til de ev. nevner den. Det er jo lite strategisk lurt av deg med tanke på de problemene du har.

Da du spurte foreldrene dine var du like lite konkret i spørsmålet som det svaret du fikk av dem. De lurer kanskje på om du egentlig ikke ønsker å feire med dem siden du først tar opp temaet og så ikke sier noen mer om det? Dette er en situasjon som du selv skaper når du ikke vil være mer konkret enn du er, men vil vente på en invitasjon, men den invitasjonen må komme på riktig tidspunkt for deg - uten at du sier til dine foreldre at du har satt deg en slik frist.

Det er helt normalt å snakke om julen, om man skal feire sammen eller ei - ikke gjør det så vanskelig for deg selv For hva skjer hvis du ikke blir invitert av foreldrene dine? Da har du planer som du forteller om. Men det at du vil bli invitert på en måte at det kun kommer fra dem, sier meg også at du vil det fordi du blir skuffet hvis du ikke blir invitert på initiativ fra dem. Ja, du greier å ha det fint i jula likevel, men det skinner gjennom at det ligger en skuffelse der om du ikke får en invitasjon (men at du da gjør det beste ut av det likevel).

Tror ikke så mange vil ha problemer med å forstå at hvis en invitasjon kommer først en uke før jul så har man allerede gjort planer, så akkurat det er greit. Men du vil spare deg selv (og kanskje også for dine like lite kommunikative foreldre) en god del tankevirksomhet hvis du ser på dette som en god anledning til å bli tydelig i din kommunikasjon. Se på det som en trening, ta et valg om at du skal bli bedre på å kommunisere med andre (inkl. foreldrene dine) enn det foreldrene dine er. Jeg tror du da også kan redusere din egen angst og kontrollbehov i samme slengen, da slipper du å styre så mye med planlegging

 

Anonymkode: 49e80...9e6

[Anonym bruker]

Vi takler det helt fint helt frem til julaften. 

Kjøpe inn? Hva er det å styre med? Kjøpe inn hva? Kjøper en ikke inn noen kasser brus, noen kasser pils? En stor pose poteter? Kolrabi like så. 

Akkurat hva kjøper en mindre av om en plutselig spiser et annet sted på julaften? Ribben? Alt annet står seg jo. Ikke noe pes. Utvannet pinnekjøtt bør en ikke vente for lenge før en gjør noe med. Ribbe kan fryses.

Anonymkode: b8508...9a5

[Anonym bruker]

Nå er ikke julaften en dag vi lurer på hvor vi skal feire, da vi har faste tradisjoner.

Men om vi blir invitert bort en av de andre dagene i jula, noe som hender, så holder det for oss å få invitasjon et par dager før. Maten vi har planlagt å ha kan vi alltids spise en annen dag.
Vi pleier også å invitere folk til oss i jula, og inviterer på et par dagers varsel. Har aldri vært noen problem.

Anonymkode: 90685...ffd