Tenk deg om... er det noen du ikke liker?

[Anonym bruker]

Vær ærlig. 

Hvem liker du ikke, og hvorfor? Snakker ikke om kjendiser, men folk du enten kjenner godt eller kjenner litt Eller folk du "har hørt om". 
Hvem liker du ikke? En far i barnehagen? Venninnen til venninnen din? Moren til en ekskjæreste?

Fortell om hvorfor. Hva gjør at du ikke liker en person? 
Jeg er dessverre en som "ikke er likt", forsøker å være hyggelig, men har angst og fremstår ofte som overlegen, dessverre. Og ser ofte sur ut, har jeg fått høre. Jeg blir ofte misforstått også! 

Så lurer på hva det er som gjør at en ikke liker en person. Er spesielt interessert i de tilfellene der vedkommende ikke har mobbet deg eller vært direkte slem på andre måter.

takk

Anonymkode: 40722...7ba

[Anonym bruker]

Tror ikke dette er riktig måte å finne ut av de utfordringene du har, HI.

Om jeg ikke liker noen - det er veldig sjeldent - så er det som regel fordi de er veldig negative til "alt og alle", eller det er fordi de oppfører seg dårlig mot andre, enten privat eller profesjonelt, misbruker makt eller lignende.

Jeg var ekstremt beskjeden tidligere og ble nok også oppfattet som overlegen av en del eller sur. Jeg var så beskjeden at det nok grenset til angst. Det hemmet meg mer og mer og jeg fant til slutt ut at det bare var jeg selv som kunne gjøre noe med det, selv om det for meg var ekstremt ubehagelig å gå utover mine egne grenser som jeg hadde bygd opp. Jeg sluttet å gå så inn i følelsene mine, men forsøkte heller å fokusere på andre - smile bevisst til andre, komme med en hyggelig kommentar, møte blikk, vise at jeg bryr meg. Det var ubehagelig i lange tider for meg. Det var aldri fordi jeg ikke var interessert i andre, men utfordringen lå kun i meg selv. Når jeg begynte å slutte å "se innover" så ga jeg meg selv å fokusere utover, da ble det sakte, men sikkert bedre. Så jeg tror du bør prøve å bryte egne mønster. Begynn å hilse mer, send et smil, forsøk å se hvordan andre har det den dagen. Kanskje vil du oppdage at en du har sett på som "perfekt" egentlig har en dårlig dag, kanskje kan du gjøre hennes dag lettere med en hyggelig kommentar eller bare et smil. Tør å tråkke utenfor din egen komfortsone. Angsten din er jo i seg selv er ikke farlig, veldig ubehagelig, men du kan bryte ut av det. Det kan ta tid, men kunsten er å ikke kritisere seg selv, bare bestemme seg for å gjøre litt etter litt og begynne på nytt hver dag.

Om man stadig unngår blikkontakt med andre, ikke tar initiativ til smil eller blikk eller prat så setter man opp en mur rundt seg og setter opp store plakater som sier "jeg vil ikke ha noe med deg å gjøre, jeg bryr meg ikke". Da er det også lett at andre misforstår hva du mener. Og det er jo helt tydelig at det ikke er det du ønsker eller føler. Du vet hvem du er inni deg, og det er en som ønsker kontakt, en som bryr seg, en som ikke ønsker å fremstå som sur eller overlegen - for det er du egentlig ikke. Men når du bli bevisst på hvilken "mur og plakater" du selv setter opp, da kan du også begynne å gjøre noe med dem. Det finnes teknikker du kan gjøre, en psykolog som jobber veldig praktisk kan sikkert hjelpe deg, kanskje til og med en god coach kan hjelpe deg, for coachene gir ofte helt konkrete tips og råd og "hjemmelekser" du skal gjøre fra gang til gang.

Ta ett skritt om gangen, ros deg selv masse for hvert lille fremskritt du gjør, og bare bestem deg for at nå skal du begynne prosessen med å fremstå slik du føler deg inni deg - en som egentlig ønsker kontakt, en som bryr seg, en som er positiv.

Anonymkode: 867d6...011

[Mrs Smith]

Du dømmer ikke deg selv for hardt ?

Er du sikker på at de ikke liker deg? 

Åpne, ærlige og ydmyke mennesker blir som oftest likt. Kan og tør du være åpen om at du sliter? 

Det er veldig få jeg ikke liker, men et par kollega og ett familiemedlem er det.

Felles for dem er at de er selvhøytidelige og uten noen form for selvironi + at en er rasistisk. 

[Anonym bruker]

Jeg liker ikke når folk er veldig "mye", hvis du skjønner hva jeg mener? Snakker høyt og tar generelt mye plass. Blir også litt usikker når folk som burde hilse, ikke hilser. Som f.eks. foreldre i barnehagen osv... 

Anonymkode: f3a68...080

[Anonym bruker]

Veldig mange jeg ikke liker. Kan ikke ramse opp alle

Anonymkode: 5eb87...931

[Popelko]

Det er enkelte personer jeg ikke liker. Det kommer av holdningene dems ovenfor andre mennesker. Jeg liker ikke at folk er frekke mot andre eller behandler folk urettferdig, hvis det er gjentagende adferd. 

Men jeg gir alle en sjanse og er forsiktig med å dømme. Man skal vite mye om et menneske før man gjør det. 

Når det er sagt, så er det selvfølgelig ikke alle jeg går like godt overens med, men det betyr ikke at jeg misliker dem. Det kommer vel for det meste av forskjellige interesser og verdier, og det må det jo være rom for. 

[Anonym bruker]

Jeg liker ikke folk som ikke gidder å møte blikket mitt. Tenker spesielt på bhg-situasjoner, på allidretten eller fotballtreningen. De foreldrene som snur ryggen til meg hvis jeg prøver å innlede en samtale, eller ikke svarer. De som får rett forbi meg uten å si hei. Det er overraskende mange...

Anonymkode: bbcd9...bc6

[Anonym bruker]

Leste en artikkel på nett i dag om at ingen er født med sosial intelligens. Det er noe som må trenes opp. Og akkurat som for idrettsutøvere så er det sånn at lite trening gjør deg dårlig og mye trening gjør deg god. 

Så hvis jeg var deg ville jeg sluttet å analysere så mye. Bestem deg heller for å trene mer. Og ikke vær så opphengt i hva andre kanskje tenker om deg. Det vil bare hemme deg 

Anonymkode: da164...a76

[Anonym bruker]

Det er en person jeg virkelig misliker. En vi brukte å ha det mye hyggelig sammen med før. Så kom det frem at han er en konemishandler og han behandler heller ikke barna sine som en forelder skal. Han er tarvelig!

Det er noen jeg jobber med som jeg ikke har sansen for, men forholder meg til de når jeg må. Er ordentlig og tar på meg ei maske, er høflig og korrekt. Aner ikke hva jeg har gjort vedkommende, men samtidig så er det nå slik at man har ikke kjemi med alle. Det er helt greit.

Anonymkode: 99caf...d2e

[Anonym bruker]

Det er få mennesker jeg ikke liker, men fellesnevneren er at de får meg til å føle meg liten og mindre verdt. Samtlige har forbindelser til oppveksten. 

Unngår dem om jeg kan, men klistrer likevel alltid på meg smilet om jeg må møte dem. Det er ikke dem det er noe galt med heller. Det er mine mindreverdighetskomplekser. 

Anonymkode: 70331...c51

[Anonym bruker]

Jeg liker ikke folk som tar mye plass. Har en par stykker på jobb som prater altfor mye, og bruker aaaaaltfor lang tid på å komme til poenget. 

Anonymkode: 4e4fa...968

[Anonym bruker]

Jeg liker ikke folk som behandler andre dårlig. Samtidig er det jo en del som jeg ikke rådigger fordi de er irriterende eller spesielle. 

Anonymkode: 39e26...463