ekskona hans vil beholde navnet hans

[Anonym bruker]

23 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du motsier deg selv. Her sier du at du ikke kom inn i bildet før 5 mnd etter samlivsbrudd, mens lengre oppe skriver du at du var godt inne i forholdet før du fant ut at han var gift. 

Anonymkode: cd223...07a

Hun har jo skrevet at han var separert da de ble sammen. Altså gift, men ikke sammen sammen. 

Anonymkode: 428bd...6b2

[Anonym bruker]

47 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du motsier deg selv. Her sier du at du ikke kom inn i bildet før 5 mnd etter samlivsbrudd, mens lengre oppe skriver du at du var godt inne i forholdet før du fant ut at han var gift. 

Anonymkode: cd223...07a

Ja? Vi ble sammen 5 mnd. etter samlivsbrudd. dette var altså i November. Først i Mars fant jeg ut at de var gift.

 

TS

Anonymkode: 922df...305

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Haha, nei og det har jeg heller aldri sagt har jeg vel? Syns noen av dere har kunsten i å vri og vrenge og dra dette alt for langt. Les det jeg sier, også forholder vi oss til det tenker jeg. 

TS

Anonymkode: 922df...305

Men når du spør noe a la "skal mine barn ha samme etternavn som samboers eks?", så skinner det jo tydelig gjennom at du synes det er feil.

Konsekvensen av at eksen bytter tilbake til sitt tidligere etternavn og du velger samboers etternavn er jo at barna får felles etternavn med deg og ikke sin mor. Så da spør jeg deg direkte: Er det riktig? Hadde DU godtatt at dine barn delte etternavn med stemor og ikke deg selv?

Anonymkode: b9195...df4

[Anonym bruker]

44 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men når du spør noe a la "skal mine barn ha samme etternavn som samboers eks?", så skinner det jo tydelig gjennom at du synes det er feil.

Konsekvensen av at eksen bytter tilbake til sitt tidligere etternavn og du velger samboers etternavn er jo at barna får felles etternavn med deg og ikke sin mor. Så da spør jeg deg direkte: Er det riktig? Hadde DU godtatt at dine barn delte etternavn med stemor og ikke deg selv?

Anonymkode: b9195...df4

Godt poeng der. Men jeg syns for å være ærlig at det er mer riktig at man og kone har samme etternavn enn mann og ekskone. Så i en slik situasjon hadde jeg uansett kvittet meg med mannens navn. Og siden mitt etternavn er meget sjeldent ville barna mine hatt dette sammen med farens. 

 

TS

Anonymkode: 922df...305

[Anonym bruker]

30 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Godt poeng der. Men jeg syns for å være ærlig at det er mer riktig at man og kone har samme etternavn enn mann og ekskone. Så i en slik situasjon hadde jeg uansett kvittet meg med mannens navn. Og siden mitt etternavn er meget sjeldent ville barna mine hatt dette sammen med farens. 

 

TS

Anonymkode: 922df...305

Da er jo problemet løst. Din fremtidige mann tar ditt sjeldne og spesielle navn, og X'n og barna deres beholder navnet de har. Eller er det ikke greit å diktere at mannen din skal skifte navn? Kun greit å ha meninger om hans tidligere kones navn?

 

Du fremstår meget barnslig. 

Anonymkode: 558e0...785

[februarprins2013]

ekke rart det blir krig i verden sier jeg

[Evablaum]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

 

Ja, det er nok det! Jeg er innerst inne fryktelig redd for at jeg har rotet meg borti en mann som egentlig ikke er ferdig med fortiden. og at han var så fornøyd med at hun skulle beholde navnet, såret meg.

 

 

De har et barn sammen, de 3 er en familie, enten du liker det eller ei! Så ja, han er ikke ferdig med fortiden og vil aldri bli ferdig med den. Grunnen til det er hans sønn, som er fremtiden til "Martin Nygaard" (din kjære) og "Mette Nygaard" (Martin sin første kjære) og alltid vil være det. Klart han vil at hun skal beholde navnet hans, de vil jo for alltid ha et sterkt bånd til hverandre. Og det at hun spør om å beholde navnet og han samtykker til det, viser også at de har enorm respekt for hverandre. Usikker på hvor stor respekt han har ovenfor deg, når han velger å informere deg om dette, fremfor å forhøre seg om dine tanker rundt dette... 

 

[Anonym bruker]

47 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Godt poeng der. Men jeg syns for å være ærlig at det er mer riktig at man og kone har samme etternavn enn mann og ekskone. Så i en slik situasjon hadde jeg uansett kvittet meg med mannens navn. Og siden mitt etternavn er meget sjeldent ville barna mine hatt dette sammen med farens. 

 

TS

Anonymkode: 922df...305

Når man blir kone nummer to kan man ikke kreve noe mtp navn. De stiftet familie først, og hvis hun vil beholde det navnet er det hennes fulle rett.

Du høres ut som du kommer til å slite med mer enn navnebytte fremover. Oser sjalusi lang vei. Hadde tenkt meg godt om før jeg fikk barn med han. Tror neppe du kommer til å bli lykkelig.

Anonymkode: 7e55c...d68

[Anonym bruker]

Når man helt tydelig er så sjalu som du helt tydelig er, så er ikke gjenbruksmarkedet den beste plassen å finne en mann på. 

Anonymkode: 01068...392

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Godt poeng der. Men jeg syns for å være ærlig at det er mer riktig at man og kone har samme etternavn enn mann og ekskone. Så i en slik situasjon hadde jeg uansett kvittet meg med mannens navn. Og siden mitt etternavn er meget sjeldent ville barna mine hatt dette sammen med farens. 

 

TS

Anonymkode: 922df...305

Vel, jeg synes det er langt mer riktig at mor og barn har samme etternavn. Mor og barn har et ubrytelig bånd mellom seg, det har ikke mor og far.

Anonymkode: b9195...df4

[Anonym bruker]

Slik som jeg kjenner menn, så stikker nok ikke dette så dypt for mannen din. Menn er som oftes ikke sånn som oss damer, og tenker seg ihjel over valg som skal tas, eller er tatt. Spilte sikkert ingen rolle for han hvilket navn exen tok, også tenkte han nok ikke mer over det enn det, før du begynte å stille spørsmålstegn ved det. Jeg er ganske sikker på at det siste han ønsket var å såre deg, og at det kun var tankeløshet som gjorde at han ikke involverte deg med en gang. Hilsen ei som har vært hvor du er, men som har fått det hele noen år på avstand. Når det har gått noen år, forstår du at dette egentlig ikke spiller noen rolle. Lykke til! 🙂

Anonymkode: a76c2...4b3

[Tipp topp]

Når man bytter etternavn så blir det nye navnet en del av sin egen identitet og ikke forbundet med mannen. Jeg har ikke bytter for å bli fru Ole Olsen, men for å være Kari Olsen. Det er navnet jeg nå identifiserer meg med og som arbeidskollegaer osv kjenner meg som. Ville blitt utrolig rart å bytte navn bare fordi jeg skulle skilles fra mannen. 

[Anonym bruker]

På 13.10.2017 den 10.18, Anonym bruker skrev:

Neste uke går altså skilsmissen mellom min kjære og hans eks endelig gjennom. Ingen kommentarer på at jeg er sammen med en "gift" man, dette har jeg hørt før, og han var separert når vi ble sammen.

 

I går kom han hjem fra jobb, og viser meg meldinger mellom han og eksen. Hun ber da om å beholde hans etternavn og han sier at det er greit. Jeg derimot ble egentlig veldig såret over denne beslutningen. De var ikke gift særlig lenge, hun har ny kjæreste og jeg forstår bare ikke hvorfor hun vil beholde det, eller hvorfor han syns det er greit. 

 

Hvis vi skal gifte oss, skal vi alle hete det samme da? hva med barn? skal mine barn ha samme etternavn som henne? Ja, det er bare et navn og jeg overreagerer sikkert. Men dette kvinnemenneske er noen jeg overhode ikke vil bli assosiert med. 

 

De har et barn sammen, og det er nok derfor hun vil beholde det. noe jeg selvfølgelig forstår. Men hun sier også at dersom hun og hennes nåværende kjæreste skulle gifte seg i fremtiden ville hun byttet til hans. Da kan ikke det å ha samme etternavn som barnet være så viktig alikevel mener jeg. 

 

Tror det som er sårt for meg er å

havne sist. det var greit for han, og det var greit for henne. og dermed betyr ikke mine følelser noe. selvfølgelig har jeg ikke noe jeg skulle ha sagt, men det hadde jo

vært hyggelig om han inkluderte meg alikevel. 

 

Spørsmålet er, overreager jeg? Hvordan ville du reagert? 

Anonymkode: 922df...305

Oj... det hadde jeg ikke engang tenkt på at noen kunne reagere på...? Det ble jo hennes navn når hun fikk det? Har vel ikke noe med deg å gjøre?

Anonymkode: 6465c...1c5

[Anonym bruker]

Kan jo forstå at det kan stikke litt når alt er ferskt og dere enda ikke er trygge på hverandre, spesielt utfordrende må det jo ha vært at dere ble så tidlig sammen, altså før skilsmissen var et endelig faktum. Likevel så er det helt naturlig at mor vil ha samme etternavn som ungen. Han og hans ekskone har faktisk lovet hverandre i gode og onde dager, hun har faktisk tatt hans etternavn og ungen har det samme. Altså så har de en fortid sammen som par og familie. Jeg hadde aldri ville hatt et annet etternavn (helt eller delvis) enn mine barn, uansett hvor det navnet hadde kommet ifra.

Over tid, og spesielt når du har blitt tryggere på mannen din, så ser du nok det. Om det er barn, nytt ekteskap eller ikke i bilde

Så tror du kan slå deg til ro med at det bare må være slik og jobbe litt med å akseptere at det det vil være sånn når mannen har hatt et annet liv med en annen familie.

Det betyr likevel ikke at det dere har sammen ikke er vakkert <3 

Anonymkode: 670a9...5f6

[Anonym bruker]

Jeg har svart tidligere i tråden, det at du forteller at du var langt uti forholdet før du fikk vite at han fremdeles offisielt ikke var skilt, Hi, det bekrefter bare det jeg har skrevet tidligere. Jeg har ingen tro på dette forholdet.

Å holde tilbake en så viktig informasjon sier en del om kjæresten din. Da er det heller ikke rart om du ikke helt stoler på ham. Likevel er din reaksjon på det med navnet til ekskona ditt problem og har ingenting med mannen å gjøre. Han ble glad - javel, det er kanskje ikke så rart fordi det da blir mindre endringer for barnet hans.

Om jeg hadde hatt så lite tiltro som du har til kjæresten, Hi, da hadde jeg avsluttet forholdet. Hadde jeg begynt å føle på en slik sjalusi (dvs. din egen usikkerhet og utrygghet), da hadde det vært et tydelig tegn på at jeg ikke var i riktig forhold.

Du takler ikke at din kjærest har en fortid, du takler ikke å måtte forholde deg til hans eks, og det må du takle om du skal ha et forhold til denne mannen. Javel, du greier å oppføre deg normalt rundt henne - men det er tydeligvis bare et spill fra din side, for inni deg takler du det ikke.

Det er så mye galt med dette forholdet at jeg ville ha sprunget. Mannen starter med å lyve til deg, dere har tydeligvis introdusert barnet hans for deg tidlig etter bruddet (kanskje ikke så rart om barnets mor da reagerer på en del, fordi dere da ikke har hatt barnets beste fremst i tankene - og ja, det gjelder selv om du nå har fått et godt forhold til barnet, men det kunne dere ikke vite på forhånd). Du er sjalu og takler ikke hans fortid. Du er usikker på hele forholdet. Du har ikke tillit til ham. Du er så usikker på deg selv at du ikke takler en "trussel" som en ekskone tydeligvis utgjør for deg. Da gjentar jeg som jeg har sagt før - gå fra ham, jobb med ditt eget selvbilde og skaff deg heller en mann som ikke har vært gift tidligere og ikke har barn fra før. Og for all del - IKKE bli gravid med denne mannen! Ikke dra flere barn inn i dette dårlige forholdet. Innse det - det er ikke ekskona som er problemet, det er ting mellom deg og mannen som er det egentlige problemet her.

Anonymkode: 1b3c3...fe3

[Anonym bruker]

Kan på en måte forstå deg. 

Hvis du skal gifte deg med den mannen en gang, så behold ditt etternavn å la ev barn også få ditt etternavn.

Det hadde jeg gjort 👍😊

Anonymkode: dee43...37a

[Anonym bruker]

Sitter vel på nippet av et brudd selv. Og tenkte litt på tanken i dag faktisk iht navnet. Og kom frem til at jeg kommer til å beholde navnet pga ungene. Definitivt ikke pga far. Har mitt eget etternavn og hans som mellomnavn. Men før jeg fikk det som mellom navn så har jeg i et par tilfeller måtte bevise at jeg er mamma til mine egne barn. Du spør om du overreagerer, definitivt ja. Og for å snu det litt på hodet hvorfor skulle barna ha ditt navn og ikke mora ha det samme. Jeg aner en viss sjalusi ovenfor barnemor, som fort går ut over barna. Så hvis du ikke takler at han har barn med noen andre bør du revurdere det du går inn i. Siden det ikke fører godt med seg for noen om du ikke håndterer det på noen voksen måte

Anonymkode: e61f2...940

[Anonym bruker]

På 14.10.2017 den 11.05, Anonym bruker skrev:

Da er jo problemet løst. Din fremtidige mann tar ditt sjeldne og spesielle navn, og X'n og barna deres beholder navnet de har. Eller er det ikke greit å diktere at mannen din skal skifte navn? Kun greit å ha meninger om hans tidligere kones navn?

 

Du fremstår meget barnslig. 

Anonymkode: 558e0...785

Problemet er at vi ikke bor i Norge og han er ikke norsk. Etternavnet mitt funker derfor ikke, og jeg må ofte oppgi et annet navn. 

 

22 timer siden, Anonym bruker skrev:

Slik som jeg kjenner menn, så stikker nok ikke dette så dypt for mannen din. Menn er som oftes ikke sånn som oss damer, og tenker seg ihjel over valg som skal tas, eller er tatt. Spilte sikkert ingen rolle for han hvilket navn exen tok, også tenkte han nok ikke mer over det enn det, før du begynte å stille spørsmålstegn ved det. Jeg er ganske sikker på at det siste han ønsket var å såre deg, og at det kun var tankeløshet som gjorde at han ikke involverte deg med en gang. Hilsen ei som har vært hvor du er, men som har fått det hele noen år på avstand. Når det har gått noen år, forstår du at dette egentlig ikke spiller noen rolle. Lykke til! 🙂

Anonymkode: a76c2...4b3

Takk, jeg tror egentlig du har rett. Tror ikke det er som noen andre nevnte, mangel på respekt for meg. Håper ihvertfall ikke det. 

 

20 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har svart tidligere i tråden, det at du forteller at du var langt uti forholdet før du fikk vite at han fremdeles offisielt ikke var skilt, Hi, det bekrefter bare det jeg har skrevet tidligere. Jeg har ingen tro på dette forholdet.

Å holde tilbake en så viktig informasjon sier en del om kjæresten din. Da er det heller ikke rart om du ikke helt stoler på ham. Likevel er din reaksjon på det med navnet til ekskona ditt problem og har ingenting med mannen å gjøre. Han ble glad - javel, det er kanskje ikke så rart fordi det da blir mindre endringer for barnet hans.

Om jeg hadde hatt så lite tiltro som du har til kjæresten, Hi, da hadde jeg avsluttet forholdet. Hadde jeg begynt å føle på en slik sjalusi (dvs. din egen usikkerhet og utrygghet), da hadde det vært et tydelig tegn på at jeg ikke var i riktig forhold.

Du takler ikke at din kjærest har en fortid, du takler ikke å måtte forholde deg til hans eks, og det må du takle om du skal ha et forhold til denne mannen. Javel, du greier å oppføre deg normalt rundt henne - men det er tydeligvis bare et spill fra din side, for inni deg takler du det ikke.

Det er så mye galt med dette forholdet at jeg ville ha sprunget. Mannen starter med å lyve til deg, dere har tydeligvis introdusert barnet hans for deg tidlig etter bruddet (kanskje ikke så rart om barnets mor da reagerer på en del, fordi dere da ikke har hatt barnets beste fremst i tankene - og ja, det gjelder selv om du nå har fått et godt forhold til barnet, men det kunne dere ikke vite på forhånd). Du er sjalu og takler ikke hans fortid. Du er usikker på hele forholdet. Du har ikke tillit til ham. Du er så usikker på deg selv at du ikke takler en "trussel" som en ekskone tydeligvis utgjør for deg. Da gjentar jeg som jeg har sagt før - gå fra ham, jobb med ditt eget selvbilde og skaff deg heller en mann som ikke har vært gift tidligere og ikke har barn fra før. Og for all del - IKKE bli gravid med denne mannen! Ikke dra flere barn inn i dette dårlige forholdet. Innse det - det er ikke ekskona som er problemet, det er ting mellom deg og mannen som er det egentlige problemet her.

Anonymkode: 1b3c3...fe3

Mye meninger fra din sin side her. Syns det er fantastisk at du uttaler deg så kraftig uten alle fakta på bordet. Men heldigvis er ikke jeg en som svelger alt som blir sagt til meg, men syns fremtiden du kanskje burde være litt forsiktig. Jeg er psykologi student, tro det eller ei, og tenker at man skal være forsiktg med å være så bråsikker. 

Du har nok rett på noen områder, jeg er sjalu og syns det er vanskelig. Men jeg er ikke et menneske som slår opp for hver lille hump i veien. Man må jobbe med ting, om det er i forhold eller vedrørende seg selv. 

syns derimot det er trist at så mange har så mange nedvergende kommentarer mot meg. Jeg er ærlig, og forsøker så godt jeg kan å finne min plass i en ny situasjon.

TS

Anonymkode: 922df...305

[Anonym bruker]

11 timer siden, Anonym bruker skrev:

Problemet er at vi ikke bor i Norge og han er ikke norsk. Etternavnet mitt funker derfor ikke, og jeg må ofte oppgi et annet navn. 

 

Takk, jeg tror egentlig du har rett. Tror ikke det er som noen andre nevnte, mangel på respekt for meg. Håper ihvertfall ikke det. 

 

Mye meninger fra din sin side her. Syns det er fantastisk at du uttaler deg så kraftig uten alle fakta på bordet. Men heldigvis er ikke jeg en som svelger alt som blir sagt til meg, men syns fremtiden du kanskje burde være litt forsiktig. Jeg er psykologi student, tro det eller ei, og tenker at man skal være forsiktg med å være så bråsikker. 

Du har nok rett på noen områder, jeg er sjalu og syns det er vanskelig. Men jeg er ikke et menneske som slår opp for hver lille hump i veien. Man må jobbe med ting, om det er i forhold eller vedrørende seg selv. 

syns derimot det er trist at så mange har så mange nedvergende kommentarer mot meg. Jeg er ærlig, og forsøker så godt jeg kan å finne min plass i en ny situasjon.

TS

Anonymkode: 922df...305

Syntes det iallfall er fint at du innrømmer sjalusien. Så lenge du er bevisst for det selv så er det også mulig å håndtere. Man snakker om røde flagg i forhold. Og må nok si meg litt enig i at her er det mange. 1. Han bruker lang tid å informere om at han er i en skilsmisse. Det kan selvfølgelig være fordi han var redd for å skremme deg vekk. Men på en annen måte så gir han ikke deg et valg å godta det eller ei. Det er ditt valg i tidlig fase og ikke noe han skulle avgjort for deg. 2. Du skriver tidligere at ex har prøvd å sette kjepper i hjulene for deg. Det gir meg i trykk av at det mulig er han som er gått, og hun ikke er ferdig med det. Uansett så har hun nok mye å bearbeide. Det er jo bare å forestille seg, å være gift ja barn og i neste øyeblikk eksisterer det ikke lenger. 3. Det at han ikke var ærlig med deg fra start, så ville jeg ha lurt på hva mer han skjuler. Jeg ville feks ikke stolt på vare hans side iht historien om brudd. Jeg var borti noe lignende selv. Traff en hyggelig fyr, fikk høre hvor gal ex var osv. Hun hadde bestemt seg for å hate meg. Men så traff vi hverandre pga jeg hadde barnet deres mye. Og Hun fortalte meg senere at da jeg og han ble sammen, så var de i ferd med å flytte sammen, men etter et par møter med meg forsto hun at jeg ikke visste noe om det. Og derfor kunne hun ikke hate meg. Han var en notorisk løgner og utro. Å gjett hvor pengene jeg ikke forsto forsvant hen, joda på horestrøket...... Så jeg mener du burde komme litt i bunns på hvorfor hun er negativ til deg. Om det er pga ren sjalusi på en eller annen måte eller om det ligger noe bak. Det med etternavn er en ting, men at han er så himla fornøyd med det tenker jeg er også en ting jeg ville ha reagert på. Kommer jo an på oppførsel rundt det

Anonymkode: e61f2...940

[Anonym bruker]

12 timer siden, Anonym bruker skrev:

Mye meninger fra din sin side her. Syns det er fantastisk at du uttaler deg så kraftig uten alle fakta på bordet. Men heldigvis er ikke jeg en som svelger alt som blir sagt til meg, men syns fremtiden du kanskje burde være litt forsiktig. Jeg er psykologi student, tro det eller ei, og tenker at man skal være forsiktg med å være så bråsikker. 

Du har nok rett på noen områder, jeg er sjalu og syns det er vanskelig. Men jeg er ikke et menneske som slår opp for hver lille hump i veien. Man må jobbe med ting, om det er i forhold eller vedrørende seg selv. 

syns derimot det er trist at så mange har så mange nedvergende kommentarer mot meg. Jeg er ærlig, og forsøker så godt jeg kan å finne min plass i en ny situasjon.

TS

Anonymkode: 922df...305

Har ikke du hatt en tråd om denne mannen, barnet og ekskona for en stund tilbake også? Noe med at dere bodde lite, problemer med hans eks osv.?

Vi kan bare skrive ut fra det du forteller oss. Du har fortalt oss at han løy til deg i mange måneder. Da startet dere et forhold basert på løgner, og det blir sjelden om noen gang bra i ettertid. Slike løgner sier mye om forholdet, det sier bl.a. at han ikke har respekt nok for deg. Han er villig til å gjøre ting han vet er galt mot deg, bare han får viljen sin. Du har et sjalusiproblem, da er det veldig lite lurt å være sammen med en mann du ikke kan stole på, for det vil bare forsterke din usikkerhet og din sjalusi. Studerer du psykologi så vet du dette. Det er bare normal logikk.

Du snakker om små humper i veien. Navnet i seg selv bør være en knapt merkbar hump i veien. Men når den blir så stor som den er blitt for deg, da er den for deg noe som peker mot noe større i forholdet - det at du ikke er 100 % sikker på ham, hans løgner, hans glede over at ekskona beholder samme navn som barnet (og ham), din usikkerhet. Og om du er den som skrev den tidligere tråden jeg viser til, så mener jeg dette bare styrker inntrykket av at dette ikke er en mann for deg, en du vil få det godt med.

Du føler kanskje at mange angriper deg, men mange av oss skriver som vi gjør for din del. Når et forhold har så mye problemer i starten, starter med så store løgner, da har det svært sjelden noen god fremtid. Og da gjentar jeg det jeg skrev i den andre tråden også - få for all del ikke barn med denne mannen! Pass på at ikke stolthet blir det som holder deg i et destruktivt forhold for lenge (ref. at du ikke er den som slår opp for hver minste lille dump).

Anonymkode: 1b3c3...fe3

[Anonym bruker]

Ser ikke problemet. Hvis problem, så bytt til ditt etternavn! 

Anonymkode: 3f10e...af3

[Anonym bruker]

En mann skal vise sin kjæreste 100% forelskelse fra første stund. Dermed også omsorg og respekt. Om det skjer misforståelser, så unnskylder man. Sammen finne balansen. 

Om dette med navnet ikke er så viktig må det vel gå an for mannen: 

-si unnskyld, jeg skulle tenkt på deg, det var dumt. Jeg trodde bare aldri det var noe å tenke på.

-jeg ringer x, og sier jeg har ombestemt meg, og ikke vil at hun skal beholde navnet.

Er jo ikke vanskelig 😊

 

Anonymkode: 1bdc5...adc

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

En mann skal vise sin kjæreste 100% forelskelse fra første stund. Dermed også omsorg og respekt. Om det skjer misforståelser, så unnskylder man. Sammen finne balansen. 

Om dette med navnet ikke er så viktig må det vel gå an for mannen: 

-si unnskyld, jeg skulle tenkt på deg, det var dumt. Jeg trodde bare aldri det var noe å tenke på.

-jeg ringer x, og sier jeg har ombestemt meg, og ikke vil at hun skal beholde navnet.

Er jo ikke vanskelig 😊

 

Anonymkode: 1bdc5...adc

Atte hva?

Begge handlingsalternativene du skisserer er jo sinnsvake. Det finnes ikke en grunn i verden for at kjæresten til HI skulle konferert med henne om eksens valg av navn. Det har hun jo ingrnting med. Akkurat som kjæresten til HI ikke kan bestemme hva ekskona heter.

HI har en ikke-sak drevet av smålig sjalusi. Den må hun jobbe med.

Anonymkode: 1bbfd...cf9

[Iiiiik]

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Atte hva?

Begge handlingsalternativene du skisserer er jo sinnsvake. Det finnes ikke en grunn i verden for at kjæresten til HI skulle konferert med henne om eksens valg av navn. Det har hun jo ingrnting med. Akkurat som kjæresten til HI ikke kan bestemme hva ekskona heter.

HI har en ikke-sak drevet av smålig sjalusi. Den må hun jobbe med.

Anonymkode: 1bbfd...cf9

Som eksen til en som kjapt etablerte seg med en annen synes jeg dessuten svaret "Det må jeg tenke litt på" som oversatt betyr "Jeg må spørre den nye dama mi før jeg kan si hva jeg mener" er mildt sagt provoserende. Verken mannen til HI eller den nye dama hans kan bestemme hva eksen skal hete. Så enkelt er det faktisk. 

Endret 16. oktober 2017 av Iiiiik

[Anonym bruker]

På 14.10.2017 den 10.26, Anonym bruker skrev:

Ja? Vi ble sammen 5 mnd. etter samlivsbrudd. dette var altså i November. Først i Mars fant jeg ut at de var gift.

 

TS

Anonymkode: 922df...305

Så... Dere var kjærester i 4-5 mnd. før han sa at han var gift? Hvorfor det? Det er jo helt sinnsykt.

Anonymkode: fb828...866