ekskona hans vil beholde navnet hans

[Anonym bruker]

Jeg tenker det må være topp at alle i familien har samme etternavn

 

Anonymkode: 926e4...d4b

[Anonym bruker]

2 timer siden, Evablaum skrev:

Hi, tenk den dagen du blir gravid og din kjære viser bare sånn halvveis interesse for graviditeten, du vet, han har jo tross alt kjent spark og vært gjennom alt det der før. Så blir barnet født, det har han jo allerede opplevd, det største mirakelet i livet, å få sitt første barn. Så skal det taes bilde til avisen, jaggu skal barnet til det kvinnemennesket bli med på bildet også.. Og så er det julegaver, faen, din kjære bruker jo mer penger på barnet til det kvinnemennesket enn til ditt barn.. Og attpåtil så har det kvinnemennesket bestemt seg for å beholde din kjære sitt etternavn, mulig hun endrer det etterhvert.. Da kan det ikke bety så himla mye for henne, men likevel vil hun ha hans navn nå. Mens du har et helt annet navn. De er på en måte fortsatt en familie på 3. Så trist og ensom du må føle deg 😢

Lurer vitterlig på hva du prøver på her? 

 

Uansett, hvis dere hadde lest siste delen av innlegget ville dere sett at jeg mest sannsynlig tenker det ikke handler om navnet. men om situasjonen. jaja, kall meg barnslig og sjalu. Jeg har aldri hvert igjennom noe lignende, og jeg syns det er både tøft og prøvende til tider. Men det som er det tøffest er alle disse mammaene med alle mulig meninger. Uansett hva man gjør blir man jo den stygge ulven. 

Anonymkode: 922df...305

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

"Jeg vil overhodet ikke bli assosiert med dette kvinnemenneske"

Her ligger hele sannheten bak problemet ditt:

1) Du har en fiendtlig innstilling til hans ekskone. Det er det ikke mye tvil om. Og av respekt til deres felles barn, skal du legge vekk denne fiendtligheten, og ta deg sammen.

2) Hvis du ikke vil ha henne som en del av ditt liv, så har du valgt feil mann. Hun er der for alltid. Og det er barnet også. Her skal du tilpasse deg og være langt mer respektfullt enn du er nå.

Anonymkode: 77c6f...0e6

Jeg er fiendtlig innstill til henne når jeh skriver på et anonymt forum ja, men selvfølgelig vet hverken hun eller barnet noe om mine oppriktelig følelser. Denne damen har skapt utrolig mye konflikter, og forsøkt gjentatte ganger å ødelegge mitt forhold med min kjære. Så jeg er fiendtlig innstill til henne, men med god grunn. Men høflig, smiler og ler og spør hvordan det går - det gjør jeh hver gang vi møtes og det tenker jeg å fortsette med. 

 

Jeg forstår at den kan misforstås, det jeg mener er at hun skal ikke ta umåtelig stor plass i mitt liv. Dette har jeh også sagt til min kjære. Jeg har både plass, tid, kjærlighet you name it å gi til hans barn. Alltid. Men hun skal ikke få lov til å blande seg opp hva jeg spiser til middag eller hva slags klær jeg bruker. Hun er ikke en del av mitt liv på den måten. 

TS

Anonymkode: 922df...305

[Evablaum]

46 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er fiendtlig innstill til henne når jeh skriver på et anonymt forum ja, men selvfølgelig vet hverken hun eller barnet noe om mine oppriktelig følelser. Denne damen har skapt utrolig mye konflikter, og forsøkt gjentatte ganger å ødelegge mitt forhold med min kjære. Så jeg er fiendtlig innstill til henne, men med god grunn. Men høflig, smiler og ler og spør hvordan det går - det gjør jeh hver gang vi møtes og det tenker jeg å fortsette med. 

 

Jeg forstår at den kan misforstås, det jeg mener er at hun skal ikke ta umåtelig stor plass i mitt liv. Dette har jeh også sagt til min kjære. Jeg har både plass, tid, kjærlighet you name it å gi til hans barn. Alltid. Men hun skal ikke få lov til å blande seg opp hva jeg spiser til middag eller hva slags klær jeg bruker. Hun er ikke en del av mitt liv på den måten. 

TS

Anonymkode: 922df...305

Hun har tydeligvis ganske mye makt over deg. Uansett hvor mye du smiler og ler. 

[Anonym bruker]

4 timer siden, Evablaum skrev:

Hi, tenk den dagen du blir gravid og din kjære viser bare sånn halvveis interesse for graviditeten, du vet, han har jo tross alt kjent spark og vært gjennom alt det der før. Så blir barnet født, det har han jo allerede opplevd, det største mirakelet i livet, å få sitt første barn. Så skal det taes bilde til avisen, jaggu skal barnet til det kvinnemennesket bli med på bildet også.. Og så er det julegaver, faen, din kjære bruker jo mer penger på barnet til det kvinnemennesket enn til ditt barn.. Og attpåtil så har det kvinnemennesket bestemt seg for å beholde din kjære sitt etternavn, mulig hun endrer det etterhvert.. Da kan det ikke bety så himla mye for henne, men likevel vil hun ha hans navn nå. Mens du har et helt annet navn. De er på en måte fortsatt en familie på 3. Så trist og ensom du må føle deg 😢

Tenker det går helt fint når barnet kommer til verden, og HI ser igjen mannen hun elsker i babyen sitt første smil. Da vil hun ikke lenger føle seg ensom, da vil hun forstå at også mannen elsker den nye babyen høyest. At også mannen blir ekstra varm om hjertet når det nye barnet stryker vekk panneluggen med samme håndbevegelsen som kvinnen i hans liv. Da forstår hun at mannen ser på din førstefødte med irritasjon, når hun speiler sin mor i de små gester, og personlighetstrekk. De små ting som fikk han til å stikke fra. 

 

NOT! Normale mennesker sier ikke stygge ting bare for å trakke på andre. Normale mennesker ser også på alle sine barn som tilsvarende store berikelse i sitt liv, uavhengig av nummer i rekken, eller hvem som er far! 

Anonymkode: 1bdc5...adc

[sug lut]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg tenker det må være topp at alle i familien har samme etternavn

 

Anonymkode: 926e4...d4b

Jepp. Tenk så mye enklere det blir på gravstenen.

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg forstår at den kan misforstås, det jeg mener er at hun skal ikke ta umåtelig stor plass i mitt liv. Dette har jeh også sagt til min kjære. Jeg har både plass, tid, kjærlighet you name it å gi til hans barn. Alltid. Men hun skal ikke få lov til å blande seg opp hva jeg spiser til middag eller hva slags klær jeg bruker. Hun er ikke en del av mitt liv på den måten. 

TS

Anonymkode: 922df...305

Hva er sammenhengen med hennes etternavn og dine middager og dine klesvalg?

Anonymkode: 1b3c3...fe3

[Anonym bruker]

11 timer siden, Anonym bruker skrev:

Neste uke går altså skilsmissen mellom min kjære og hans eks endelig gjennom. Ingen kommentarer på at jeg er sammen med en "gift" man, dette har jeg hørt før, og han var separert når vi ble sammen.

 

I går kom han hjem fra jobb, og viser meg meldinger mellom han og eksen. Hun ber da om å beholde hans etternavn og han sier at det er greit. Jeg derimot ble egentlig veldig såret over denne beslutningen. De var ikke gift særlig lenge, hun har ny kjæreste og jeg forstår bare ikke hvorfor hun vil beholde det, eller hvorfor han syns det er greit. 

 

Hvis vi skal gifte oss, skal vi alle hete det samme da? hva med barn? skal mine barn ha samme etternavn som henne? Ja, det er bare et navn og jeg overreagerer sikkert. Men dette kvinnemenneske er noen jeg overhode ikke vil bli assosiert med. 

 

De har et barn sammen, og det er nok derfor hun vil beholde det. noe jeg selvfølgelig forstår. Men hun sier også at dersom hun og hennes nåværende kjæreste skulle gifte seg i fremtiden ville hun byttet til hans. Da kan ikke det å ha samme etternavn som barnet være så viktig alikevel mener jeg. 

 

Tror det som er sårt for meg er å

havne sist. det var greit for han, og det var greit for henne. og dermed betyr ikke mine følelser noe. selvfølgelig har jeg ikke noe jeg skulle ha sagt, men det hadde jo

vært hyggelig om han inkluderte meg alikevel. 

 

Spørsmålet er, overreager jeg? Hvordan ville du reagert? 

Anonymkode: 922df...305

Sårt for deg.. sikkert sårt for ho dama å skille seg . Du sier sier det selv. Pga barnet. Du overreagerer. Ho skal jo bytte når ho gifter seg. Ha litt is i magen

Anonymkode: 74883...8db

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er fiendtlig innstill til henne når jeh skriver på et anonymt forum ja, men selvfølgelig vet hverken hun eller barnet noe om mine oppriktelig følelser. Denne damen har skapt utrolig mye konflikter, og forsøkt gjentatte ganger å ødelegge mitt forhold med min kjære. Så jeg er fiendtlig innstill til henne, men med god grunn. Men høflig, smiler og ler og spør hvordan det går - det gjør jeh hver gang vi møtes og det tenker jeg å fortsette med. 

 

Jeg forstår at den kan misforstås, det jeg mener er at hun skal ikke ta umåtelig stor plass i mitt liv. Dette har jeh også sagt til min kjære. Jeg har både plass, tid, kjærlighet you name it å gi til hans barn. Alltid. Men hun skal ikke få lov til å blande seg opp hva jeg spiser til middag eller hva slags klær jeg bruker. Hun er ikke en del av mitt liv på den måten. 

TS

Anonymkode: 922df...305

 

At du hele tiden refererer til samboeren som "din kjære", får meg til å tenke 1) du er veldig ung og 2) Dere har ikke vært sammen lenge.

Hvis det stemmer, så lover det ikke særlig godt for noe.

Anonymkode: 77c6f...0e6

[koro51]

1 time siden, sug lut skrev:

Jepp. Tenk så mye enklere det blir på gravstenen.

Er ganske lei av Sug Lut sine kommentarer. 

[koro51]

Noen ektefeller tviholder på etternavnene de har giftet seg til. Når man skiller seg, bør man vel kvitte seg med navnet også (som man har fått ved giftermål). Min mening. Eneste unntak må være når man har vært gift virkelig lenge.

[Anonym bruker]

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

 

Jeg kunne skjønt irritasjon hvis hun gifter seg på nytt og ikke bare beholder sitt (nye) navn men også hennes nye ektefeller tar det. Er ikke 100% sikker at det er mulig da.

 

Anonymkode: 95780...3a5

Hvorfor i alle dager skulle ikke det vært mulig? Som i "ikke lov" mener du? 

Det er åpenbart litt vanskelig for enkelte å forstå at når man bytter til ektefellens etternavn, så EIER man det navnet. Det er det man heter. Jeg byttet navn til det samme som mannen, og det er MITT navn like mye som det er hans. Om vi blir skilt så kommer jeg fremdeles til å ha MITT etternavn, og det er like naturlig at en potensiell ny ektemann tar MITT etternavn som at jeg tar hans. Barna mine bærer samme etternavn som meg, og min eventuelle eksmann, noe som er helt naturlig.

Anonymkode: b9195...df4

[Anonym bruker]

12 timer siden, Anonym bruker skrev:

 

I går kom han hjem fra jobb, og viser meg meldinger mellom han og eksen. 

 

skal mine barn ha samme etternavn som henne? 

 

Anonymkode: 922df...305

1: Er du så sjalu at du krever at samboeren din viser meldinger som har gått mellom han og eksen?

2: Synes du det er mer naturlig at DU skal ha samme etternavn som HENNES barn?

Ser du virkelig ikke det urimelige i det her? Hadde DU akseptert at dine barn delte etternavn med stemor, men ikke deg selv?

Anonymkode: b9195...df4

[Iiiiik]

Dersom du fortsetter å være sammen med denne mannen, anbefaler jeg deg å ikke bytte etternavn hvis dere gifter dere. Da slipper du å dele navn med denne andre dama, dessuten slipper du å vurdere om du skal bytte tilbake hvis dere selv ender opp med å skille dere. 

Det er mange damer som har store problemer med å forholde seg til mannens eks. Det kan være mange grunner til det, men hvis man er tilbøyelig til å føle seg truet av mannens fortid, er det kanskje bedre å velge en mann med mindre åpenbar fortid. Mannens eks bestemmer neppe hva du skal ha til middag, men hun vil ha innvirkning på når du kan ha ferie (så sant barna hans får være med), hun vil bestemme mer enn deg når konfirmasjon skal planlegges, hun kan påvirke hvorvidt dere kan reise bort for å feire jul, hun kan insistere på at barnet hans skal være hos deg selv om du er full av barseltårer og melkespreng, hun vil sitte sammen med din mann hvis datteren hans har et tradisjonelt bryllup osv osv. For å trives med det tror jeg man må være sikker på seg selv, på mannen og på forholdet. Der er du kanskje ikke, HI? 

[Evablaum]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Tenker det går helt fint når barnet kommer til verden, og HI ser igjen mannen hun elsker i babyen sitt første smil. Da vil hun ikke lenger føle seg ensom, da vil hun forstå at også mannen elsker den nye babyen høyest. At også mannen blir ekstra varm om hjertet når det nye barnet stryker vekk panneluggen med samme håndbevegelsen som kvinnen i hans liv. Da forstår hun at mannen ser på din førstefødte med irritasjon, når hun speiler sin mor i de små gester, og personlighetstrekk. De små ting som fikk han til å stikke fra. 

 

NOT! Normale mennesker sier ikke stygge ting bare for å trakke på andre. Normale mennesker ser også på alle sine barn som tilsvarende store berikelse i sitt liv, uavhengig av nummer i rekken, eller hvem som er far! 

Anonymkode: 1bdc5...adc

Han har jo allerede hatt kvinnen i sitt liv. Hi kommer alltid til å føle seg som en god nummer to. Hennes kjære valgte ikke å forhøre seg med henne en gang når eksen sendte ham en forespørsel om å beholde navnet hans. Hvor viktig er egentlig hi i sin kjæres liv?

[Anonym bruker]

9 timer siden, Anonym bruker skrev:

1: Er du så sjalu at du krever at samboeren din viser meldinger som har gått mellom han og eksen?

2: Synes du det er mer naturlig at DU skal ha samme etternavn som HENNES barn?

Ser du virkelig ikke det urimelige i det her? Hadde DU akseptert at dine barn delte etternavn med stemor, men ikke deg selv?

Anonymkode: b9195...df4

Hvor i alle dager sto det at jeg krevde det? Nei vet du hva. Han viste meg meldingene for å informere meg. FRIVILLIG altså. 

 

Haha, nei og det har jeg heller aldri sagt har jeg vel? Syns noen av dere har kunsten i å vri og vrenge og dra dette alt for langt. Les det jeg sier, også forholder vi oss til det tenker jeg. 

 

TS

Anonymkode: 922df...305

[Anonym bruker]

9 timer siden, Evablaum skrev:

Han har jo allerede hatt kvinnen i sitt liv. Hi kommer alltid til å føle seg som en god nummer to. Hennes kjære valgte ikke å forhøre seg med henne en gang når eksen sendte ham en forespørsel om å beholde navnet hans. Hvor viktig er egentlig hi i sin kjæres liv?

Hadde hans ekskone vært kvinnen i hans liv så hadde hun nok fortsatt hatt tittelen kone og ikke ekskona. Men du klarer kanskje ikke å forstå denne åpenbare logikken?

Anonymkode: 4ab8d...90e

[Mostly Harmless]

Jeg lurer på om det som trykker er at samboeren sa det var greit uten å prate med deg, mer enn selve navnet. At du føler det sier noe om lojaliteten hans, selv om dere begge vet at eksen ikke trenger tillatelse til å beholde navnet sitt i det hele tatt?

 

[amandine]

18 timer siden, Anonym bruker skrev:

For en ondskapsfull måte å svare på, spør du meg. Bare å le, viser til lite empatiske evner spør du meg. 

 

Tusen takk for et konstruktiv svar. Du har nok rett, det er nok ikke så mye navnet det går på, men andre ting. Syns ikke det er enkel situasjon å komme oppi. 

TS

Anonymkode: 922df...305

Enkel situasjon å komme opp i? Du har valgt en mann som allerede har vært gift og har et barn. Det har du gjort av egen fri vilje, og det må du forholde deg til.

Derfor må du ikke bare "assosiere deg" som du sier, med hans ex men du må lære deg å omgåes henne.

Og om mannen din er noe til mann i det hele tatt må du akseptere barnet hans og la det ta førsteplassen i livet deres.  Du kommer ikke først uansett, den plassen er opptatt.

Hvis du skal lage drama alt før dere begynner må du tenke deg nøye om, å være stemor og forholde seg til ex fru Hansen er kanskje ikke din greie.

[Anonym bruker]

9 timer siden, Evablaum skrev:

Han har jo allerede hatt kvinnen i sitt liv. Hi kommer alltid til å føle seg som en god nummer to. Hennes kjære valgte ikke å forhøre seg med henne en gang når eksen sendte ham en forespørsel om å beholde navnet hans. Hvor viktig er egentlig hi i sin kjæres liv?

Mitt innlegg var bare mot henne som mente at det er større stas med førstefødte enn med senere barn. Alle barn er like viktige og store begivenheter så lenge foreldrene ikke er psyke. 

Om HI føler seg som en nummer to i sin mann sitt liv, da er det enten fordi han får henne til å føle seg som en nummer to, eller fordi hun er psyk og ekstremt usikker. 

Jeg og min mann har hverandre som nummer en i hverandres liv, og vi er tydelig på det. Vi setter hverandre før barna. Vi er enige om at når vi har valgt å ha mange barn så dreier livene våre seg i all hovedsak om å ha barn. Det er vi enige om. Så lenge vi har alle disse barna må vi ha et veldig barnefokus. Det at mine barn har det bra er å prioritere meg. Det at hans barn har det bra er å prioritere han. Det er ingen konflikt, mellom barnas behov og våre behov. 

Det å legge opp til konflikt mellom barna og de voksne er ikke bra for noen, særlig ikke barna. 

Anonymkode: 1bdc5...adc

[Anonym bruker]

9 timer siden, Iiiiik skrev:

Dersom du fortsetter å være sammen med denne mannen, anbefaler jeg deg å ikke bytte etternavn hvis dere gifter dere. Da slipper du å dele navn med denne andre dama, dessuten slipper du å vurdere om du skal bytte tilbake hvis dere selv ender opp med å skille dere. 

Det er mange damer som har store problemer med å forholde seg til mannens eks. Det kan være mange grunner til det, men hvis man er tilbøyelig til å føle seg truet av mannens fortid, er det kanskje bedre å velge en mann med mindre åpenbar fortid. Mannens eks bestemmer neppe hva du skal ha til middag, men hun vil ha innvirkning på når du kan ha ferie (så sant barna hans får være med), hun vil bestemme mer enn deg når konfirmasjon skal planlegges, hun kan påvirke hvorvidt dere kan reise bort for å feire jul, hun kan insistere på at barnet hans skal være hos deg selv om du er full av barseltårer og melkespreng, hun vil sitte sammen med din mann hvis datteren hans har et tradisjonelt bryllup osv osv. For å trives med det tror jeg man må være sikker på seg selv, på mannen og på forholdet. Der er du kanskje ikke, HI? 

Takk for konstruktivt svar. Nei selvfølgelig bestemmer hun ikke hva jeg skal ha til middag, men hun har forsøkt virkelig å styre livet mitt. Jeg trenger ikke gå detaljer inn på det, men jeg veldig godt hvem jeg har med å gjøre. Og hun er ute etter å skape drama med alt hun sier og gjør.

 

5 minutter siden, Mostly Harmless skrev:

Jeg lurer på om det som trykker er at samboeren sa det var greit uten å prate med deg, mer enn selve navnet. At du føler det sier noe om lojaliteten hans, selv om dere begge vet at eksen ikke trenger tillatelse til å beholde navnet sitt i det hele tatt?

 

Ja, det er nok det! Jeg er innerst inne fryktelig redd for at jeg har rotet meg borti en mann som egentlig ikke er ferdig med fortiden. og at han var så fornøyd med at hun skulle beholde navnet, såret meg.

 

5 minutter siden, amandine skrev:

Enkel situasjon å komme opp i? Du har valgt en mann som allerede har vært gift og har et barn. Det har du gjort av egen fri vilje, og det må du forholde deg til.

Derfor må du ikke bare "assosiere deg" som du sier, med hans ex men du må lære deg å omgåes henne.

Og om mannen din er noe til mann i det hele tatt må du akseptere barnet hans og la det ta førsteplassen i livet deres.  Du kommer ikke først uansett, den plassen er opptatt.

Hvis du skal lage drama alt før dere begynner må du tenke deg nøye om, å være stemor og forholde seg til ex fru Hansen er kanskje ikke din greie.

Nå vet ikke du hele historien, men jeg var ikke klar over at denne mannen var gift før vi var godt inne i er forhold. Så nei, jeg syns faktisk ikke at jeg har valgt dette. 

Jeg omgås exen helt fint, som jeg har poengter flere ganger. Men fordi hun er som hun er, er det faktisk avgjørende for meg at jeg har mannen i mitt hjørnet under disse møtene hvis ikke kan jeg bare pakke sekken og dra. 

jeg aksepter også at barnet kommer først, og tror ikke jeg noen gang har sagt noe annet? Jeg forguder barnet hans, og vi går veldig godt overens. Dette har jeg fortalt barnemor også, selv om hun helst vil tro at jeg er jævlig. Men når sønnen kaster seg i armene mine hver gang vi møtes syns jeg det sier sitt. Og ja, helt sikkert sårt for barnemor, men sønnen har det bra. og vårt forhold handler ikke om henne og meg. 

 

TS

Anonymkode: 922df...305

[Anonym bruker]

Altså HI

Utroskap er alltid den utro parten sin feil, så jeg klandrer ikke deg. Men, du sier du har problemer med dama fordi hun ikke akkurat har lagt til rette for deg og mannen, nå er du sjalu fordi hun vil fortsette å bruke etternavnet sitt. Hvordan tror du hun følte det når du brukte mannen hennes før de var skilt, han var jo hennes, ikke din. Slikt kan være vanskelig for et menneske å takle uten å bli litt kranglete med dem som dirkete (han) og indirekte (du) har ødelagt livet både for en selv og for barna. 

 

Jeg foreslår at du, på tross av at utroskapen ikke var din feil, er litt rausere med mannens eks og forsøker å sette deg i situasjonen hun var i da. For om du reagerer slik på dette med navnet, hvordan vil du reagere på en kvinne som ikke bare tar navnet, men hele mannen  og barnets far fra deg?

Anonymkode: b142e...3f3

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Altså HI

Utroskap er alltid den utro parten sin feil, så jeg klandrer ikke deg. Men, du sier du har problemer med dama fordi hun ikke akkurat har lagt til rette for deg og mannen, nå er du sjalu fordi hun vil fortsette å bruke etternavnet sitt. Hvordan tror du hun følte det når du brukte mannen hennes før de var skilt, han var jo hennes, ikke din. Slikt kan være vanskelig for et menneske å takle uten å bli litt kranglete med dem som dirkete (han) og indirekte (du) har ødelagt livet både for en selv og for barna. 

 

Jeg foreslår at du, på tross av at utroskapen ikke var din feil, er litt rausere med mannens eks og forsøker å sette deg i situasjonen hun var i da. For om du reagerer slik på dette med navnet, hvordan vil du reagere på en kvinne som ikke bare tar navnet, men hele mannen  og barnets far fra deg?

Anonymkode: b142e...3f3

Nå tar du mange konklusjoner her. Jeg og mannen var aldri utro. Hun var. Så han kastet henne ut, og 5!! mnd senere kom jeg inn i bilde. Så jeg syns faktisk jeg har alt mitt på det rene, men for all del. Jeg er vel syndebukken her. 

Anonymkode: 922df...305

[amandine]

29 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Takk for konstruktivt svar. Nei selvfølgelig bestemmer hun ikke hva jeg skal ha til middag, men hun har forsøkt virkelig å styre livet mitt. Jeg trenger ikke gå detaljer inn på det, men jeg veldig godt hvem jeg har med å gjøre. Og hun er ute etter å skape drama med alt hun sier og gjør.

 

Ja, det er nok det! Jeg er innerst inne fryktelig redd for at jeg har rotet meg borti en mann som egentlig ikke er ferdig med fortiden. og at han var så fornøyd med at hun skulle beholde navnet, såret meg.

 

Nå vet ikke du hele historien, men jeg var ikke klar over at denne mannen var gift før vi var godt inne i er forhold. Så nei, jeg syns faktisk ikke at jeg har valgt dette. 

Jeg omgås exen helt fint, som jeg har poengter flere ganger. Men fordi hun er som hun er, er det faktisk avgjørende for meg at jeg har mannen i mitt hjørnet under disse møtene hvis ikke kan jeg bare pakke sekken og dra. 

jeg aksepter også at barnet kommer først, og tror ikke jeg noen gang har sagt noe annet? Jeg forguder barnet hans, og vi går veldig godt overens. Dette har jeg fortalt barnemor også, selv om hun helst vil tro at jeg er jævlig. Men når sønnen kaster seg i armene mine hver gang vi møtes syns jeg det sier sitt. Og ja, helt sikkert sårt for barnemor, men sønnen har det bra. og vårt forhold handler ikke om henne og meg. 

 

TS

Anonymkode: 922df...305

Du sier ( og jeg mener ikke å krangle,  jeg har faktisk hatt dine sko på i maaaange år) at du ikke har valgt. Du har jo det, du er ikke og har ikke vært på point of no return.  Du kan og har kunnet gå ut av forholdet. Din manns ex ( og det er muligens bare meg, men ord som barnemor eller biomor er hårreisende)  må du samarbeide med i mange år og tett hvis dere skal få det til å funke. Hun vil alltid være en del av livet ditt så lenge du er med denne mannen. Du må forberede deg på kameler som må svelges på løpende bånd, denne navnekamelen er antakelig av de mindre. Du skylder deg selv, og også de rundt deg, å tenke over om du klarer det og om det er verdt det. Navn er ingen big deal. 

[Anonym bruker]

21 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nå tar du mange konklusjoner her. Jeg og mannen var aldri utro. Hun var. Så han kastet henne ut, og 5!! mnd senere kom jeg inn i bilde. Så jeg syns faktisk jeg har alt mitt på det rene, men for all del. Jeg er vel syndebukken her. 

Anonymkode: 922df...305

Du motsier deg selv. Her sier du at du ikke kom inn i bildet før 5 mnd etter samlivsbrudd, mens lengre oppe skriver du at du var godt inne i forholdet før du fant ut at han var gift. 

Anonymkode: cd223...07a