Anonym bruker Skrevet 12. oktober 2017 #1 Skrevet 12. oktober 2017 Må bare blåse ut! Er ganske "ordentlig". Gikk ut av et langvarig forhold for 4 mnd. siden. Hadde vert lag i 7 år. Var snakk om barn, men følte noe skurret. For tre uker siden var jeg ute med en venninne gjeng. Er sjelden jeg går ut, og det tok litt av. Ble med en fyr hjem igjen. Hadde heftig sex, og han fantastisk flott. 10.30 ble vi vekt av hyl og skrik. Da stod samboeren ved sengen.. Rimelig forfjamset kom jeg meg ut. Aldri følt meg så liten før! Skikkelig skamfull.Og for to dager siden testet jeg positivt!! Jeg som alltid har vert så nøye med prevensjon. Aner ikke hva jeg skal gjøre. Heller mot å beholde, men har en dårlig magefølelse... Pokker. Anonymkode: 2bde0...c94
Anonym bruker Skrevet 12. oktober 2017 #2 Skrevet 12. oktober 2017 OIi, kjip situasjon! Kjenn på magefølelsen, ta deg god tid til å ta riktig avgjørelse. Alder og hvor du er i livet spiller gjerne også litt inn i forhold til valget av hva som er «riktigst» akkurat nå. Kan ikke hjelpe så mye, men ønsker deg masse masse lykke til - enten du velger det ene eller det andre! Anonymkode: 59b4d...b08
Anonym bruker Skrevet 12. oktober 2017 #3 Skrevet 12. oktober 2017 Kjip situasjon. Ønsker deg bare lykke til. 😘 Anonymkode: 1c61b...d7c
Anonym bruker Skrevet 13. oktober 2017 #4 Skrevet 13. oktober 2017 Samme skjedde med meg. Beholdt barnet. Null kontakt med far Anonymkode: e215a...283
Anonym bruker Skrevet 13. oktober 2017 #5 Skrevet 13. oktober 2017 13 minutter siden, Anonym bruker skrev: Samme skjedde med meg. Beholdt barnet. Null kontakt med far Anonymkode: e215a...283 Far har da like mye rett på å se barnet som deg! Anonymkode: 49a10...19b
Anonym bruker Skrevet 13. oktober 2017 #6 Skrevet 13. oktober 2017 2 minutter siden, Anonym bruker skrev: Far har da like mye rett på å se barnet som deg! Anonymkode: 49a10...19b Ehhhhhhh Hvem sitt valg tror du at det er da!? Tror du jeg nekter faren å se barnet sitt?! Anonymkode: e215a...283
Anonym bruker Skrevet 13. oktober 2017 #7 Skrevet 13. oktober 2017 2 minutter siden, Anonym bruker skrev: Ehhhhhhh Hvem sitt valg tror du at det er da!? Tror du jeg nekter faren å se barnet sitt?! Anonymkode: e215a...283 Du skjønner, her på DiB må man være pro-far. Det vil si at far automatisk er bedre skikket til å ta seg av barna enn mor, uansett. Hvis far ikke ser barna sine, er det helt utelukket at det er fordi han ikke vil. Det er alltid mor som nekter ham å se barna sine. Anonymkode: a0472...957
Anonym bruker Skrevet 13. oktober 2017 #8 Skrevet 13. oktober 2017 HI, hvis du er klar for å være alenemor på fulltid og ønsker å beholde, gjør det. Det var hinsides dumt å ha ONS uten prevensjon, særlig med tanke på ymse sykdommer. Men nå har det jo skjedd, og du visste ikke at han hadde samboer. Her kan alt skje - fra det at han forlater samboer og flytter sammen med deg, har vanlig samvær med barnet, til at han ikke ser barnet i det hele tatt eller ikke vil vedkjenne seg farskapet. Hvis jeg var i samme situasjon og ville beholde, ville jeg ha ventet til over 12 uker før jeg sa det til far. For å unngå abortpress. Anonymkode: a0472...957
Mamma_til_2 Skrevet 13. oktober 2017 #9 Skrevet 13. oktober 2017 (endret) Unnskyld meg om jeg ikke leser godt nok men du gikj ut av ett forhold for 4 mnd siden, for 3 uker siden hadde du ett ons og samboeren din tok deg på fersken? Hadde du fått ny samboer ila de siste 4 mnd? Sorry leste en gang til, samboeren hans tok dere på fersken!? Da må du følge magefølelsen og vær klar over at det er tøft og være alenemor. Endret 13. oktober 2017 av Mamma_til_2
Anonym bruker Skrevet 13. oktober 2017 #10 Skrevet 13. oktober 2017 Det hadde jeg lett fjernet!! Herrejesus. Selvsagt beholder man ikke en graviditet som er skapt gjennom en ons. Barn er ikke bare noe man skaffer seg «på gata». Barn har best av å komme til i et ordentlig hjem, med en mor og far som har bestemt seg for å ha et barn og har lyst til å være sammen. Du kan virkelig ikke mene at du beholder... Anonymkode: ca8f2...260
Anonym bruker Skrevet 13. oktober 2017 #11 Skrevet 13. oktober 2017 1 minutt siden, Mamma_til_2 skrev: Unnskyld meg om jeg ikke leser godt nok men du gikj ut av ett forhold for 4 mnd siden, for 3 uker siden hadde du ett ons og samboeren din tok deg på fersken? Hadde du fått ny samboer ila de siste 4 mnd? Jeg tror hun mener samboeren til han hun hadde sex med Anonymkode: 6d78a...daf
Anonym bruker Skrevet 13. oktober 2017 #12 Skrevet 13. oktober 2017 7 timer siden, Anonym bruker skrev: Må bare blåse ut! Er ganske "ordentlig". Gikk ut av et langvarig forhold for 4 mnd. siden. Hadde vert lag i 7 år. Var snakk om barn, men følte noe skurret. For tre uker siden var jeg ute med en venninne gjeng. Er sjelden jeg går ut, og det tok litt av. Ble med en fyr hjem igjen. Hadde heftig sex, og han fantastisk flott. 10.30 ble vi vekt av hyl og skrik. Da stod samboeren ved sengen.. Rimelig forfjamset kom jeg meg ut. Aldri følt meg så liten før! Skikkelig skamfull.Og for to dager siden testet jeg positivt!! Jeg som alltid har vert så nøye med prevensjon. Aner ikke hva jeg skal gjøre. Heller mot å beholde, men har en dårlig magefølelse... Pokker. Anonymkode: 2bde0...c94 Så kinkig situasjon! Men, hvis ikke du av høy alder føler for å beholde barnet, så er jeg ikke enige i de over. Du velger jo å sette et barn til verden som er fullstendig uønsket fra halvparten av genene sine. Det kan være forbanna tøft å vokse opp med. En venninne av meg og jeg har begge blitt til sånn. Mamma jukset med p-pillene etter brudd, og så ble jeg til. Det har preget meg og venninnen min MYE! Spesielt siden fedrene våre har familier de elsker og bryr seg om. Mens vi bare er en byrde fra en eks/et ligg. Skjønner at du ønsker barn, men hva er best for barnet? Anonymkode: 375c2...60a
Himmel og hav Skrevet 13. oktober 2017 #13 Skrevet 13. oktober 2017 Hvis du er 37, har noe som gjør at det er vanskelig for deg å bli gravid og du tenker et dette er det sjansen du har - behold, gjør det beste ut av dette og elsk barnet. Om du er 23, uten medisinske tilstander så bør du vurdere abort og tenke at det byr seg flere sjanser når alt ligger bedre til rette for det. Uansett bør du snakke med han du lå med og høre hans reaksjon. Det er tross alt ikke bare deg dette angår.
Anonym bruker Skrevet 13. oktober 2017 #14 Skrevet 13. oktober 2017 10 minutter siden, Himmel og hav skrev: Hvis du er 37, har noe som gjør at det er vanskelig for deg å bli gravid og du tenker et dette er det sjansen du har - behold, gjør det beste ut av dette og elsk barnet. Om du er 23, uten medisinske tilstander så bør du vurdere abort og tenke at det byr seg flere sjanser når alt ligger bedre til rette for det. Uansett bør du snakke med han du lå med og høre hans reaksjon. Det er tross alt ikke bare deg dette angår. Enig med deg her, du er nødt til å inkludere han før uke 13. Når det angår alder, er jeg litt uenig. Skal ditt ønske om barn trumfe barnets ve og vel? Det er ikke lett å vokse opp uten far... Barnet vil jo være totalt uønsket fra halvparten av foreldrene/familie. Håper ikke dere er de samme som mener at man er en dårlig mor om man tar ett glass vin i ammeperioden. Fordi man kanskje kan ta en risiko. Men egentlig ikke, fordi man vet det ikke er en risiko. I dette tilfellet VET man at det kommer til å ha hauger med negative effekter på både barn og far. Anonymkode: 375c2...60a
Anonym bruker Skrevet 13. oktober 2017 #15 Skrevet 13. oktober 2017 Ikke få dette barnet HI, et barn skal være ønsket og helst ha både en far og en mor. Anonymkode: 19447...3fd
Anonym bruker Skrevet 13. oktober 2017 #16 Skrevet 13. oktober 2017 Takk for svar! Fikk en telefon fra han i dag tidlig. Han hadde sporet meg opp via en felles bekjent. Viser seg at samboeren hans flyttet ut noen dager før han var ute på fylla. Så hun hadde låst seg inn med en ekstra nøkkel som lå ute. Han har brukt de siste ukene i å avslutte hele forholdet, men hadde ikke klart å glemme meg. Fortalte jeg er gravid, og vi skal møtes senere i dag. Aner ikke hva som kommer til å skje, men veldig greit å få satt oss ned å snakke iallfall. HI Anonymkode: 2bde0...c94
ma(G)ma med to små :) Skrevet 13. oktober 2017 #17 Skrevet 13. oktober 2017 29 minutter siden, Anonym bruker skrev: Takk for svar! Fikk en telefon fra han i dag tidlig. Han hadde sporet meg opp via en felles bekjent. Viser seg at samboeren hans flyttet ut noen dager før han var ute på fylla. Så hun hadde låst seg inn med en ekstra nøkkel som lå ute. Han har brukt de siste ukene i å avslutte hele forholdet, men hadde ikke klart å glemme meg. Fortalte jeg er gravid, og vi skal møtes senere i dag. Aner ikke hva som kommer til å skje, men veldig greit å få satt oss ned å snakke iallfall. HI Anonymkode: 2bde0...c94 Det er jo en god start. Dersom du vil beholde, og barnefaren er åpen for det, kan dette barnet få et godt liv selv om dere eventuelt aldri blir noen kjernefamilie. Dersom far hadde vært i et forhold fortsatt, ville jeg ha vært mer i tvil. Men hva vet du egentlig om denne mannen? Hvis du tenker å beholde barnet, bør du ikke bare bli kjent med ham, men du bør også forhøre deg litt rundt hos felles venner. Selv om han virker som en kjernekar nå, kan fyren være en skikkelig drittsekk. Det er ikke nødvendigvis slikt man finner ut på noen dager/uker. Dersom du ønsker å beholde, han er singel, han er åpen for å beholde og felles venner kan gå god for ham - go for it. Dersom en av punktene over mangler... Vel, da ville jeg ha tenkt meg nøye om. Lykke til!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå