trenger litt råd angående oppdragelse for en 6 åring

[Anonym bruker]

Jeg har en sønn på 6 år som er noe rigid kan man si. Før han fikk briller hadde han veldig veldig dårlig syn. Det som er at han skal lære alt selv, er ikke åpen for å høre på noen. Tror det er relativt greit på skolen, men ikke når han går på andre aktiviteter eller er sammen med meg. Det tar en evighet å lære han noe for han vet best selv, det går til det punktet hvor jeg holder på å bli gal. Det nytter liksom ikke å prate til han, alt skal han erfare selv. 

Jeg er litt rådvill her. 

Anonymkode: c7a4e...65a

[Anonym bruker]

Hvilke ting tenker du på?  

Anonymkode: 28e41...c23

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvilke ting tenker du på?  

Anonymkode: 28e41...c23

Få han til å høre på noen som vil lære han noe uten at vi må igjennom mye forbannelse. 

Anonymkode: c7a4e...65a

[Anonym bruker]

Du virker litt rigid selv... Du vil på død og liv ha det på din måte du også høres det ut som.

Kanskje du kan løse litt opp i dine krav til hvordan han best (som du tydeligvis oversetter til raskest mulig) må lære?

Anonymkode: bd324...5ee

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Du virker litt rigid selv... Du vil på død og liv ha det på din måte du også høres det ut som.

Kanskje du kan løse litt opp i dine krav til hvordan han best (som du tydeligvis oversetter til raskest mulig) må lære?

Anonymkode: bd324...5ee

Nei, er egentlig ikke det. For min del så går det ganske greit, men problemet oppstår når andre skal lære han også familiemedlemmer skal si noe til han. Men ingen innspill vil bli mottatt da går han i lås. Det handler ikke om å raskest mulig lære, men det er viktig at han kan lære på en god måte, men å overlate han til seg selv og bli selvlært er jo ikke aktuelt. 

Syns du er noe hard her egentlig med kritikken. 

Anonymkode: c7a4e...65a

[Anonym bruker]

Har en syvåring som er verdensmester. 

Jeg forsøker å lære/vise henne. Hun avfeier alltid med at hun kan det. Så da trekker jeg meg unna og lar henne ødelegge nye leker, gå på trynet på sykkel. Bortsett fra svømming da, hun har lært det nå men kunne ikke la henne drukne som en lærepenge. 

Hun har ødelagt endel nye ting som krever montering, hun får ikke nye leker heller så hun har endel som er "reparert". Hun har omsider skjønt at det er kjipt å ødelegge nye ting og få skrubbsår på nesa så hun ber oftere om hjelp nå. 

Når det gjelder mine ting, feks hun skal låne mitt nettbrett så kan hun glemme å være verdensmester. Enten lar hun meg vise, eller hun får ikke låne. 

Når det gjelder lekser så har vi et annet regime, hun får gjøre de selv, MEN er det gjort feil må hun gjøre de på nytt. Å bruke dobbelt så lang tid på lekser har hun skjønt er dumt så der samarbeider hun bedre nå. 

Hun er takk og lov ikke slik på skolen. 

Anonymkode: 38b58...a96

[Anonym bruker]

Kan du som forelder gjøre noe annerledes? Ser ofte foreldre som sliter med barna på feks. trening, og veldig ofte er det foreldrene sin "feil". Ungene er veldig ofte uskyldige oppi det hele.

Anonymkode: 9382f...822

[Anonym bruker]

Snakk med han i et rolig øyeblikk, få han til å forstå. 

Spør han f.eks hvem han tror klarer å bake det beste brødet, en baker som har øvd seg masse og bakt hudrevis av brød eller en som aldri har bakt brød før. Regner med han kommer til å svare at bakeren er flinkest. Så går samtalen videre, hvordan kan han som aldri har bakt før få til et bra brød? Jo, kanskje han skulle spørre bakeren om noen gode råd, la bakeren lære han det.

Sånn kan du jo fortsette i det uendelige, om allverdens oppgaver og gjøremål. Få han til å forstå at det kan være lurt å få opplæring og gode råd.

Så må du når han går i vranglås fordi han skal klare sjøl minne han på hva dere snakket om, og du må regne med å minne han på dette igjen og igjen og igjen. Han er tydeligvis en sta liten unge

 

Anonymkode: 13a3f...a73

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Snakk med han i et rolig øyeblikk, få han til å forstå. 

Spør han f.eks hvem han tror klarer å bake det beste brødet, en baker som har øvd seg masse og bakt hudrevis av brød eller en som aldri har bakt brød før. Regner med han kommer til å svare at bakeren er flinkest. Så går samtalen videre, hvordan kan han som aldri har bakt før få til et bra brød? Jo, kanskje han skulle spørre bakeren om noen gode råd, la bakeren lære han det.

Sånn kan du jo fortsette i det uendelige, om allverdens oppgaver og gjøremål. Få han til å forstå at det kan være lurt å få opplæring og gode råd.

Så må du når han går i vranglås fordi han skal klare sjøl minne han på hva dere snakket om, og du må regne med å minne han på dette igjen og igjen og igjen. Han er tydeligvis en sta liten unge

 

Anonymkode: 13a3f...a73

Også er det helt greit å prøve ting selv da, det må du formidle, men man må være villig til å ta imot opplæring og gode råd først, også kan man prøve selv.

Nå skal onkel først vise deg hvordan denne virker, også kan du prøve selv.

Anonymkode: 13a3f...a73

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Få han til å høre på noen som vil lære han noe uten at vi må igjennom mye forbannelse. 

Anonymkode: c7a4e...65a

Men hvilke ting er det han må lære? Så lenge det går bra på skolen er det jo stort sett bare font at han vil finne ut ting selv ellers.

Anonymkode: 28e41...c23

[Anonym bruker]

53 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Har en syvåring som er verdensmester. 

Jeg forsøker å lære/vise henne. Hun avfeier alltid med at hun kan det. Så da trekker jeg meg unna og lar henne ødelegge nye leker, gå på trynet på sykkel. Bortsett fra svømming da, hun har lært det nå men kunne ikke la henne drukne som en lærepenge. 

Hun har ødelagt endel nye ting som krever montering, hun får ikke nye leker heller så hun har endel som er "reparert". Hun har omsider skjønt at det er kjipt å ødelegge nye ting og få skrubbsår på nesa så hun ber oftere om hjelp nå. 

Når det gjelder mine ting, feks hun skal låne mitt nettbrett så kan hun glemme å være verdensmester. Enten lar hun meg vise, eller hun får ikke låne. 

Når det gjelder lekser så har vi et annet regime, hun får gjøre de selv, MEN er det gjort feil må hun gjøre de på nytt. Å bruke dobbelt så lang tid på lekser har hun skjønt er dumt så der samarbeider hun bedre nå. 

Hun er takk og lov ikke slik på skolen. 

Anonymkode: 38b58...a96

"Jeg kan svømme, mamma" sa jeg til min mor. Javel sa hun og lot meg hoppe ut der jeg ikke kunne stå. Så hoppet hun etter og hjalp meg opp  

Anonymkode: a8353...2b8

[Anonym bruker]

1 hour ago, Anonym bruker said:

Nei, er egentlig ikke det. For min del så går det ganske greit, men problemet oppstår når andre skal lære han også familiemedlemmer skal si noe til han. Men ingen innspill vil bli mottatt da går han i lås. Det handler ikke om å raskest mulig lære, men det er viktig at han kan lære på en god måte, men å overlate han til seg selv og bli selvlært er jo ikke aktuelt. 

Syns du er noe hard her egentlig med kritikken. 

Anonymkode: c7a4e...65a

Ja jeg var ganske hard mot deg, men håper du kan se at du er tilsvarende hard mot sønnen din. Han trenger aksept for sitt selvstendighetsønske.

Jeg vet ikke, men jeg gjetter at det å lære ham noe ofte går i stå når han allerede er i gang med noe og noen andre kommer inn for å «hjelpe», men det er jo ufattelig irriterende for alle og enhver. Eller at han får med seg de første instruksjonene og vil gå igang før den voksne er ferdig å prate, hvilket også er helt legitimt, man kan sammenligne det med å få et regelhefte i brettspill opplest - på et eller annet tidspunkt går man møkk lei og vil bare starte spillet.

Han trenger aksept for den han er, ikke mer og ikke mindre. Han er god nok sånn han er. Som andre har sagt, hvis det ikke er et problem på skolen så er det nok ikke egentlig et problem.

Anonymkode: bd324...5ee