Anonym bruker Skrevet 12. oktober 2017 #1 Skrevet 12. oktober 2017 Jeg har fått arr i sjelen av den minste lille ting, f.eks så husker jeg at jeg var med i en idrett der mamma var trener. På en kamp gjorde jeg en feil og jeg så på mamma som så skikkelig sur ut og ristet oppgitt på hodet. Minnet er så vagt, men likevel så vondt. Det er jo helt teit egentlig. En annen ting jeg husker er at jeg skulle på tur med et lag jeg var med på på fritiden, søsteren min var også med, vi hadde avtalt å gå sammen, men da vi kom dit ditcha hun meg og gikk med noen andre. Jeg ble skikkelig lei meg. Kjenner jeg får vondt av å tenke på det (men jeg gikk sammen med to andre venner så det gikk jo bra liksom).. Hva er grunnen til at sånne ting lagrer seg egentlig? Jeg har opplevd andre, myevæ vondere ting, så skjønner ikke hvorfor jeg skal huske vonde bagateller. Anonymkode: 4f524...b6a
Anonym bruker Skrevet 12. oktober 2017 #2 Skrevet 12. oktober 2017 Jeg tenker at de " bagatellene" handler jo om nær familie. Og akkurat der og da ble du jo veldig såret. Faren min var treneren vår, ikke alltid så gøy. Så kjenner meg igjen. Jeg har en søster som husker ALT som ble sagt i barndommen. Hun har vært sur på meg nå i voksen alder, for noe jeg sa i en krangel for 25 år siden. Det syns jeg er litt dårlig. Men at kropp og sjel husker, det skjønner jeg. Noen ganger sier jeg til meg selv høyt. " Okey. Det var dårlig gjort av dem, men nå er jeg voksen. Jeg kan beskytte meg selv. Jeg er bra. Det som har skjedd har skjedd. " Det hjelper å si dette flere ganger. Etterhvert klarer man å komme seg videre ❤ Anonymkode: ceddc...87b
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå