Hjelp meg😰

[Anonym bruker]

For tredje gang i vårt 15 år gamle samboer og ekteskap, har jeg oppdaget at mannen er spilleavhengig. Når skal han starte behandling, jeg har tatt over økonomi osv..

men JEG føler meg så bitter, lei, sint og tar lett til tårene. Synes hverdagen er skikkelig pyton og at livet har stoppet helt opp. Ingen vet om dette, bortsett fra hans mor som støtter og har betalt noe. 

Men hva med meg da? Jeg er så på randen til å gråte hver dag at jeg ikke vil stå opp. Mannen vil ha og trenger støtte men jeg er et sint og lei vrak

Anonymkode: 4a9fa...bb0

[Himmel og hav]

Jeg synes ikke det er rart at du er sint og lei. Han har jo sviktet deg, nok en gang, lagt en økonomisk byrde på deg og sikkert et lass av bekymringer og krever samtidig hjelp og støtte. Det burde ikke være for mye å forvente at han også støtter deg. Har du prøvd å ringe hit :https://hjelpelinjen.no/parorende/ ? De kan sikkert gi deg hjelp og gode råd, og ikke minst et menneske som lytter og forstår.

[Anonym bruker]

Jeg har nr klart. Men jeg klarer jo ikke snakke om d uten å bli helt tårevåt.. kjenner jeg sliter med å fungere i hverdag og på jobb.. men lege kan vel ikke hjelpe meg?

Anonymkode: 4a9fa...bb0

[Anonym bruker]

Er du sikker på at han er verdt å gå gjennom dette enda en gang?

Og hva annet enn å starte i behandling har han gjort?

Jeg mener du må stille flere krav.

Han må skaffe seg en ekstrajobb for å betale ned gjelden sin.

Han må sperre seg for opptak av lån og kreditt, kredittkort må ødelegges, du må sperre hans kort, du må ha enetilgang til kontoene, bortsett fra en brukskonto han kan ha et enkelt kort til, men kun lommepenger må inn på den kontoen. Han må ikke ha tilgang på id-brikkene fra banken.

Dere må i parterapi.

Er han villig til alt dette?

Jeg hadde ikke orket å gå gjennom noe slikt enda en gang. Du bruker år av ditt liv på enorme problemer som kunne vært unngått om han tok ansvar tidligere. Han burde selv tatt initiativ til å få hjelp/behandling etter første. Men han lovet deg endring... inntil han gjorde det igjen. Han lovet på tro og ære aldri å gjøre det igjen... og nå er dere i gang for tredje gang. Tror du han er villig til å ikke bare begynne i behandling, men også å gjennomføre? Og hva skjer den dagen behandlingen er ferdig - det er ikke alle som blir kurert? Hvor mange ganger skal du tro på ham?

Hadde jeg vært deg ville jeg prøvd å få timer alene på familievernkontoret i tillegg til parterapi hvor begge går. Jeg ville tatt en ordentlig gjennomgang av forholdet sammen med en fagperson slik at du ser om det egentlig er bra for deg å fortsette dette forholdet. I tillegg synes jeg du skal snakke med legen din og kanskje få timer til psykolog, for du er helt klart deprimert. Det du er utsatt for er alvorlige tillitsbrudd og nærmest en form for traume fordi det gjør hele tilværelsen din så usikker.

Du sier at mannen din vil ha og trenger støtte. Men kanskje er det ikke lenger din jobb å støtte han? Han burde være svært ydmyk og støtte deg, vise deg at han fullt ut forstår hva han har latt deg gjennomleve tidligere og nå gjør enda en gang.

Beklager å si det, men jeg tror ikke at dere kan redde et slikt forhold. Han ødelegger, du støtter. Han krever støtte. Jeg mener et av dine krav - i tillegg til det jeg skrev over her - må være at han nekter moren å betale ned hans gjeld. Og at han tar seg en ekstrajobb for å betale ned gjelden selv. Han får jobbe kvelder og helger, være villig til å gjøre hva som helst for å tjene penger. At moren skal betale ham ut er helt feil, for dermed slipper han å ta ansvar for gjelden.

Jeg tror ikke det er verdt å kjempe lenger for dette ekteskapet. Du risikerer å bli helt ødelagt av den usikkerheten han har latt deg gjennomleve og den usikkerheten vil aldri slippe deg. Eneste alternativet er at du og han aksepterer at han aldri mer kan ta ansvar for egen økonomi, da blir du i prinsipp hans verge. Det er ikke en likeverdig partner lenger.

Ditt ansvar nå er først og fremst å ta vare på deg selv og barna deres.

Anonymkode: cbc83...12b