Kvar er du?

[Anonym bruker]

«Kvar er du, mamma?» spør veslejenta. «Eg veit ikkje» svarar eg, på noko heilt anna. 

Så kjenner eg brått at det er sanninga. Eg veit ikkje... 

Tida flyg, og eg? Eg hastar etter. Beina er ikkje lange, men dei har raske steg. Eg prøver å springe, men beina vil ikkje bere. Dei vil berre gå langsame steg, som Hjalmar i stilla inni meg. 

Så ligg eg på ryggen i mørkret. Eg ser stjernene haste over himmelen. Kanskje var dei ikkje stjerner likevel. 

Då vender eg blikket mot månen. Han har inga hast. Han berre heng der. 

Ingen kan stanse tida, og verda vil vidare, men månen og eg? Vi har inga hast. 

«Kvar er du, mamma?» spør veslejenta. «Eg veit ikkje lille venn, men eg håpar eg finn meg att om ikkje så lenge».

Anonymkode: 428bd...943

[Anonym bruker]

Får meg til å føle både noe godt og trist 

Anonymkode: 2698e...3b4

[Anonym bruker]

Så flott skrevet!

Anonymkode: 94e2c...f09

[Anonym bruker]

26 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Får meg til å føle både noe godt og trist 

Anonymkode: 2698e...3b4

Takk for at du skriver det. Disse ordene bare fosset ut av meg i dag, etter at minstejenta på 6 år spurte hvor jeg var, og jeg svarte jeg vet ikke. 

Tenker vel at det er kaos nå, men at jeg har et valg videre. Uansett, takk for at du delte 😊

Anonymkode: 428bd...943

[Anonym bruker]

24 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Så flott skrevet!

Anonymkode: 94e2c...f09

Takk for det 😊

Anonymkode: 428bd...943

[Anonym bruker]

Vakkert💕 Føler mye av det samme, dette traff meg!

Anonymkode: 1fa96...ec4

[Lessismore]

Nydelig!

Trodde en stund jeg leste et bortglemt dikt av en kjent poet, og så var det "bare" en anonym på et babyforum.

Wow, sier jeg bare - det var flott skrevet! Gleder meg til neste dikt! 💜

[Anonym bruker]

8 timer siden, Anonym bruker skrev:

Vakkert💕 Føler mye av det samme, dette traff meg!

Anonymkode: 1fa96...ec4

Takk for det.  Hyggelig å høre at ordene mine kan bety noe for noen andre enn meg 😊

Anonymkode: 428bd...943

[Anonym bruker]

8 timer siden, Lessismore skrev:

Nydelig!

Trodde en stund jeg leste et bortglemt dikt av en kjent poet, og så var det "bare" en anonym på et babyforum.

Wow, sier jeg bare - det var flott skrevet! Gleder meg til neste dikt! 💜

Tusen takk for overveldende svar 💙 jeg har alltid vært glad i ord, så det er mulig det kommer flere. Men dette diktet kom av seg selv, det bare måtte ut.

Anonymkode: 428bd...943

[Anonym bruker]

10 timer siden, Anonym bruker skrev:

«Kvar er du, mamma?» spør veslejenta. «Eg veit ikkje» svarar eg, på noko heilt anna. 

Så kjenner eg brått at det er sanninga. Eg veit ikkje... 

Tida flyg, og eg? Eg hastar etter. Beina er ikkje lange, men dei har raske steg. Eg prøver å springe, men beina vil ikkje bere. Dei vil berre gå langsame steg, som Hjalmar i stilla inni meg. 

Så ligg eg på ryggen i mørkret. Eg ser stjernene haste over himmelen. Kanskje var dei ikkje stjerner likevel. 

Då vender eg blikket mot månen. Han har inga hast. Han berre heng der. 

Ingen kan stanse tida, og verda vil vidare, men månen og eg? Vi har inga hast. 

«Kvar er du, mamma?» spør veslejenta. «Eg veit ikkje lille venn, men eg håpar eg finn meg att om ikkje så lenge».

Anonymkode: 428bd...943

Hjalmar = gjallar, selvfølgelig 

Anonymkode: 428bd...943