Anonym bruker Skrevet 7. oktober 2017 #1 Skrevet 7. oktober 2017 Min samboer gjennom 20 år flyttet fra oss i sommer etter at det kom frem at han hadde vært utro mot meg i et halvt år. Det har vært ekstremt turbulent det halvåret, og mye løgn og svik. Han er sammen med denne damen fremdeles. Hun har flyttet fra mannen sin, ja hun var gift, og nå fire mnd etter er hun og min eks forlovet. Vi har barn sammen, og jeg ønsker jo at de skal ha samvær med faren. Vi har avtale om annenhver helg og en dag i uken. Det fungerer greit, men jeg vil ikke at de møter den nye damen hans. Jeg greier ikke å slutte å være bitter og sur, og slenger spydigheter hver gang jeg snakker med han. Jeg liker ikke meg selv når jeg er sånn, men vet ikke hva jeg kan gjøre annerledes. Jeg greier ikke å være rasjonell. Tror aldri jeg greier å tilgi det han gjorde mot meg, og jeg hater den damen som "tok" han fra meg og ungene. Jeg vil ikke at barna mine skal ha noe som helst å gjøre med henne. Hva kan jeg gjøre for å komme videre? Jeg vil jo ikke ha han tilbake, men jeg greier ikke legge det bak meg :-( Anonymkode: d984d...9e1
Anonym bruker Skrevet 7. oktober 2017 #2 Skrevet 7. oktober 2017 Tror det er viktig å akseptere at det ikke er den andre dama som tok ham fra deg. Det var han som helt bevisst valgte deg bort, valgte å ikke respektere deg, ikke behandle deg bra, valgte å gå fra familien sin. Samtidig, man er alltid to i et forhold. Hadde dere vært gode på å holde kjæresteforholdet vedlike, eller hadde dere etter mange år sammen begynt å ta hverandre for gitt? Kommuniserte dere bra før utroskapen, eller slet dere på hverandre fordi dere egentlig ikke snakket ordentlig sammen, ikke lyttet til hverandre? Dette er IKKE kritikk av deg, men jeg tenker at det ofte kan ligge mer bak de valgene mannen har tatt enn bare at han møtte en ny dame. Kan selvfølgelig være så enkelt, men ofte er det mer sammensatt. Hvis du er ærlig med deg selv ser du kanskje at det er mer som ligger bak? Da er utroskapen mer en følge, ikke bare en årsak. Jeg tror jeg ville funnet noen å snakke med om dette, HI. For når du er så bitter så skader du mest deg selv. Hver gang du er spydig med ham sårer du deg selv mer enn ham. Og da viser du også han at han fremdeles har et tak på deg. Det gir ham på en måte kontroll over livet ditt selv når han er ute av det. Det skader deg mest. Og det skader indirekte barna dine ved at de nok merker spenningene mellom dere og fordi samarbeidet mellom deg og han om barnas samvær risikerer å bli dårligere. Bestem deg for at når han valgte seg ut av ditt liv, da skal du heller ikke la ham få ha noe mer kontroll over livet ditt. Og det viser du ham med å være mest mulig likegyldig mot ham. Ikke vis ham at han sårer deg, ikke vis bitterheten din. Vær nøytral, hold fokuset på at du kun snakker med ham ang. samvær/barna, utover det er han luft for deg. Begynn å minne deg selv på alt som ikke fungerte i ekteskapet. Minn deg selv på alle de tingene du har akseptert, men ikke likt, alle frustrasjonene. Se at den mannen du en gang hadde et godt forhold til ikke er den mannen som nå har gått fra deg. Det dere hadde er ikke der. Det er vondt. Gråt ut. Snakk med fagfolk. Og begynn også å minne deg på fordelene ved at du nå slipper å dele livet med ham. F.eks. så slipper du nå å forholde deg til alle hans dårlige vaner, ting du har irritert deg over ved ham, du slipper å leve med en mann som lyver til deg, du slipper å dele seng med en som ikke respekterer deg. Ta tilbake livet ditt! Det er fullt av muligheter nå. Muligheter du ikke ville hatt om du fortsatt var sammen med ham. Sett deg mål. Gjør en del symbolske ting som gjør at du velger å kutte flere følelsesmessige bånd til ham. Har du f.eks. samme seng fremdeles? Bytt den ut, kjøp en ny, eller begynn å spare til en ny om du ikke har råd til å bytte den ut. Ikke la hans skap på soverom og andre steder stå tomme - fyll dem med dine ting, ting som er positive for deg. Vær snill med deg selv. Elsk deg selv og tenk gode tanker om deg selv. Om du ikke trener, begynn å trene regelmessig. Spis sunt. Og når han har barna på samvær, gjør ting som er positive for deg. Utover høsten er det perfekt å bruke tid på seg selv i mørke, koselige kvelder. Tenn på peisen, tenn stearinlys, ta et bad eller en dusj, ta fotbad, stell neglene dine, ta ansiktsmasker. Begynn å strikke, les bøker du ikke har hatt tid til å lese tidligere. Be venner på besøk. Meld deg på et dansekurs. Begynn med yoga. Lær deg noe nytt. Meld deg som besøksvenn. Hva som helst, bare bestem deg for at NÅ velger DU å gjøre noe som er positivt og godt for deg selv. Livet blir nå ikke slik du trodde det skulle bli fremover. Men om du tar tak i det som nå er ditt liv, hvor eksmannen forblir en du bare har med å gjøre ang. barnas samvær, men utover det ikke har noen betydning for deg og ditt liv, da kan du skape deg et nytt og til og med på sikt bedre liv. Ikke la hans dumme valg få styre ditt liv videre, for da blir det nok triste år fremover. Om du tar styringen selv kan du velge å skape deg et flott liv videre. Anonymkode: 4852a...99e
Lliving70 Skrevet 7. oktober 2017 #3 Skrevet 7. oktober 2017 Takk for kloke ord. Det er akkurat dette jeg trenger å høre. Når jeg er rasjonell er det jo slik jeg prøver å tenke, men vanskelig å kontrollere bitterheten. Har begynt hos psykolog nå, håper hun kan hjelpe meg å rydde litt i tankene. Har også kjøpt bøkene til Ingvard Wilhelmsen om å ta kontroll over eget liv, kognitiv terapi. HI
Anonym bruker Skrevet 7. oktober 2017 #4 Skrevet 7. oktober 2017 Så bra, da har du jo allerede tatt grep for å få det bedre Ha tålmodighet med deg selv, det er fremdeles ferskt. Du har både sorg og skuffelse og svik og sinne å bearbeide fremdeles. Jobb med det å akseptere situasjonen. Det var ikke slik du hadde tenkt det, men det er slik det er nå. Da kan du velge å gjøre det beste ut av det på sikt. Begynn å jobbe for å ta tilbake kontroll over egne følelser, ikke la dem styres av han som ikke lenger er en del av livet ditt. Kan du greie å la det "gå litt sport" i det for din egen del - forbered deg hver gang du må se/snakke med ham om samvær slik at du planlegger hvordan du skal takle situasjonen. Ros deg selv når du greier å la være å være sur, spydig eller bitter. Hev deg litt over det hele. Smil litt til deg selv over hva han også har valgt - en hverdag med mine, dine barn, begge med konflikter fra hver sine forhold, barn som kanskje ikke vil takle dette særlig bra, fordømmelse fra omgivelsene. Jada, de er sikkert forelsket og har mye sex, men de må likevel også forholde seg til den andres uvaner, skitne truser, at den andre ikke gjør det de forventer osv. Så forbered deg før hvert møte med ham. Ikke gå inn i alle de såre følelsene dine, se ham litt utenfra - en middelaldrende eller snart middelaldrende mann som har rotet til livet til mange, som ikke lenger er den du en gang forelsket deg i. Se ham for akkurat det han er i dag, en mann som ikke evner å behandle sine nærmeste på en god nok måte og som har rotet til livet sitt. Ønsk ham til og med lykke til videre inni deg, for hans vei er nok heller ikke noen enkel vei. Og så er du enten helt nøytral når du ser ham/snakker med ham, hold deg kun til tema barna/samvær ev. ting dere enda ikke har ordnet opp i av eiendeler, praktiske ting, økonomi. Smil og lat som om har det bra. Når barna da er gått og du har lukket døren, da kan du gråte igjen om du føler for deg, men samtidig rose deg selv for at du ikke sank ned på hans tidligere nivå med å behandle han dårlig slik han behandlet deg dårlig. Du vil vokse på det, og du vil kjenne at du får mer kontroll over egen tilværelse. Det tar ikke nødvendigvis bort smertene du føler, men det gjør smerten mindre og mindre dominerende slik at du ikke lar smerten styre adferden din til å bli irrasjonell. Aksepter at ting er som de er nå. Og jobb målrettet mot hvordan du nå ønsker at ditt liv skal bli fremover. Stable deg selv på beina igjen, få det godt med deg selv og situasjonen. Du kommer deg gjennom dette! Du er jo så bevisst hva du føler og hva du gjør, og ikke minst at slik vil du ikke ha det, at jeg er sikker på at du kommer styrket ut av dette. Du får det godt igjen, for du vil og kan! Lykke til videre Anonymkode: 4852a...99e
Anonym bruker Skrevet 7. oktober 2017 #5 Skrevet 7. oktober 2017 Igjen takk for mange gode råd! Jeg skal skrive ut dette, du har rett i så mye her! Så flink du er, jobber du med dette? Jeg er hvertfall takknemlig, var akkurat dette jeg håpte på når jeg skrev innlegget! HI Anonymkode: d984d...9e1
Anonym bruker Skrevet 7. oktober 2017 #6 Skrevet 7. oktober 2017 Jeg føler veldig, veldig med deg og kjenner meg igjen i alt du skriver - for jeg var der du er nå for 3 år siden. Det var noe dritt, og det gjør fortsatt vondt å måtte ha noe med ham og dem å gjøre. Det hjalp ikke på at hun ble gravid samme måneden han forlot meg og barna på. Syns du har fått mange gode råd her i tråden allerede. Anbefaler deg også å tenke ut på forhånd hvordan du skal snakke, og hva dere skal snakke om. Det kan være greit å holde alt til et minimum - kun det som er relevant om barna, pjatt og tørrsnakk kan en fint droppe. Ha alt tydelig og klart så slipper du/dere unna konflikter som kan oppstå. Vi gikk begge to til familievernkontoret i over et år etter bruddet bare for å klare å prate til hverandre på en passe sivilisert måte, dette hjalp oss nok begge to mye. Vi dro både sammen og hver for oss. Men vi hadde mange, mange konflikter utenom utroskapen. Med det sagt så vil jeg bare si at det BLIR BEDRE Det er et hav av muligheter der ute, og nå har du fått alle sammen Anonymkode: 536ca...84e
Anonym bruker Skrevet 7. oktober 2017 #7 Skrevet 7. oktober 2017 1 time siden, Anonym bruker skrev: Igjen takk for mange gode råd! Jeg skal skrive ut dette, du har rett i så mye her! Så flink du er, jobber du med dette? Jeg er hvertfall takknemlig, var akkurat dette jeg håpte på når jeg skrev innlegget! HI Anonymkode: d984d...9e1 Nei, jeg jobber ikke med det. Jobber med folk, men ikke med slikt. Er vel mer at jeg har vært ute noen veldig kalde vinternetter selv Og har forhåpentligvis lært en del av erfaringene Om jeg nå kommer i en situasjon hvor "alt" blir galt og det stormer som verst så forsøker jeg å akseptere situasjonen som den er. Trenger ikke like den, situasjonen kan være kjempetøff, men man kan likevel akseptere den. For i det øyeblikket jeg aksepterer det, da slutter jeg også å kjempe mot, og når jeg slutter å kjempe mot/nekte å innse virkeligheten, da greier jeg også å begynne å tenke fremover. Ikke alltid man greier å se eller tro på at man får det bedre når man står i det likevel, men man kan likevel bestemme seg for å velge å jobbe for å få det bedre. Da greier jeg å løfte blikket og heller se fremover, og det er langt mer konstruktivt enn å sitte fast i en hengemyr av negative følelser hvor man fokuserer for mye på sårene man har fått, det urettferdige osv. Jeg har tatt et valg om å ikke bli bitter på ting som har skjedd, fordi bitterheten bare skader meg selv. Tro meg, jeg har sittet fast i noen hengemyrer i løpet av mitt liv, men jeg har begynt å lære. Bl.a. hjelper det å ta en mentalt skritt tilbake og forsøke å se objektivt på situasjonen også. Da blir akseptet igjen lettere. Og når andre ting går skeis, da kan galgenhumoren hjelpe. F.eks. for din del kan du se for deg din eksmanns verste uvaner eller pinlige ting han sier/gjør... og så kan du tenke deg sjokket når den nye dama oppdager disse mindre flatterende tingene ved ham. Skitne truser, tisse utenfor doen, hår i vasken, slenge fra seg ting og tro at de rydder seg selv... hva som helst. Da kan du nok greie å le litt av det innimellom også, og det er alltid godt. Godt om du fikk noe fornuftig ut av det jeg skrev Anonymkode: 4852a...99e
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå