Dere som hadde en dårlig barndom, med omsorgssvikt etc.

[Anonym bruker]

..skulle dere ønske at bv hadde blitt kontaktet? Og at dere ble flyttet ut av hjemmet?

Her var det lite mat, lite klær, lite oppfølgning generelt, fysisk avstraffelse (bla. ved bruk av belte), fikk ikke lov til å ha venner. 

 

Likevel er jeg i dag glad for at vi ikke ble flyttet ut. Er i dag gift og har 2 barn. Stort hus, fast 100% sykepleierstilling, godt liv. Godt forhold til mine foreldre. 

Anonymkode: adea1...0bf

[Anonym bruker]

Ja.. Det er 12 år siden, vel. Jeg skulle ønske BV ble kontaktet slik at de kunne få hjelp til å takle foreldrerollen. 

Anonymkode: 0054e...a11

[Anonym bruker]

Jeg ble flyttet ut av hjemmet, og jeg burde blitt flyttet ut av hjemmet lenge før jeg ble det. Jeg har i dag ingen kontakt med foreldrene mine. Hos oss var det snakk om grov omsorgssvikt, mye vold og lovbrudd. Jeg har i dag flere diagnoser. Holder på med utdannelse, men sliter med alt utover å være mamma. 

Anonymkode: e3d1f...160

[Anonym bruker]

Nei, det var ikke alvorlig nok til det. Men hjelp i hjemmet skulle nok foreldrene mine hatt....

Pappa var deprimert på og av, i tillegg til sosial angst. Mamma er bipolar, men nekter å la seg medisinere.

Det var lite penger, lite klær, lite mat, dårlig oppfølging av alt fra skole til personlig hygiene, vi gikk litt for lut og kaldt vann. Men foreldrene våre var glad i oss, og det tvilte vi aldri på selv om hus gikk på tvangsauksjon, strømmen ble skrudd av, vi var sjuskete og møkkete osv.

Vi er tre søsken som alle er preget av oppveksten vår, psykisk sliter vi alle tre, men vi klarer oss greit. Jeg tror det hadde vært mer traumatisk å bli flyttet og/eller skilt fra hverandre enn det var å vokse opp der, men litt veiledning og hjelp hadde nok vært greit (selv om jeg tviler sterkt på at ihvertfall mamma hadde vært villig til å ta imot hjelp. Hovedgrunnen til at hun ikke vil medisineres er at det ikke er henne det er noe galt med, det er resten av verden sin skyld at hennes liv er jævlig)

 

Anonymkode: 76488...94b

[Anonym bruker]

Ja, jeg ønsket det. Drømte om det faktisk. At jeg bodde med foreldre hvor man kunne gjøre helt vanlige ting, spise et hyggelig måltid sammen, tulle litt, noen jeg kunne spørre om råd dersom jeg hadde problemer..

Drømte også om at noen overrasket meg, hadde kjøpt en gave eller gjorde noe for meg, for eksempel en filmkveld. Eller at noen fulgte til konferansetimer på skolen, at noen kjøpte ordentlige klær og sko tilpasset årstidene. Jeg frøs alltid som barn, har aldri eid et ullplagg eller ordentlige vinterklær. Jeg hadde mange drømmer som liten, ønsket å danse og ville gjerne lære å ri, noe det ikke var penger til. 

Jeg er ganske preget av barndommen min, skvetter ved brå bevegelser (ble slått), liker ikke at andre må bruke tid på meg (følte jeg alltid var til bry og i veien). Ordner alt selv, spør aldri om hjelp.Falt for første gutt som viste meg kjærlighet og «testet» mannen min i en årrekke før jeg følte meg trygg nok på at hele jeg var bra nok, og også kunne vise sårbare sider. 

Nå som voksen skulle jeg også ønske at jeg hadde foreldre som var glade i meg og som kunne bedt meg og familien på middag eller noen å møte i høytider. Eller at flere kom på skoleavslutning til barna mine. Sånne ting. Hadde jeg hatt fosterforeldre kan det jo hende de fortsatt ønsket å ha kontakt.

Jeg er stolt av at jeg har klart meg bra som voksen og at barna mine får alt de trenger og mer til, men tenker ofte hvordan livet kunne ha vært med en annen barndom.

Anonymkode: 4d414...04f

[Anonym bruker]

Var redd for barnevernet fordi jeg ikke ville bli tatt fra hjemmet. Er glad jeg fikk bli❤️

Anonymkode: 92739...b57

[tante grusom master of law]

Skulle ønske jeg ble tatt vekk fra hjemmet, ja.

[Anonym bruker]

Bv ble kontaktet. To ganger faktisk. Men de jeg bodde hos er ressusjsterke (både økonomisk og posisjon) , så de snakket seg ut av det antar jeg. Husker jeg selv gikk ned på Bv vakta når jeg var 14/15 , og snakket med de. Min mor ble ringt , og jeg ble hentet hjem igjen...da kan du tenke deg helvedte var løs (ødela jo alt av fasade for de). Men ikke noe mer skjedde fra Bv sin side.

Så jeg flyttet for meg selv innen jeg var 16 , jobbet kveldsjobber ved siden av skolen. Fullførte vgs , gikk på en kjempe smell med anoreksi og det som følger med. Innlagt psyk i nesten et år. Gikk tilbake og fullførte skolen , og fikk tilslutt drømme jobben. 

Skulle ønske Bv ikke hadde trynefaktor som kriterie for saker de tar/tok , å kommet meg vekk der jeg vokste opp kunne spart meg for veldig mange senvirkninger. For selv om jeg nå har hus, mann, barn, drømmejobb og klarer meg bra i livet så har jeg senvirkninger under overflaten takket være oppveksten som jeg svert gjerne skulle vært foruten. 

Anonymkode: 89bb7...995

[Anonym bruker]

Jeg opplevde lite oppfølging, dårlig hygiene både i hjemmet og personlig hygiene, gikk litt for lut og kaldt vann, lite mat, ingen oppfølging av skolegang, ingen sosialisering utover familien, osv. Og psykisk sykdom hos foreldre som skapte et mildt sagt utrivelig hjemmemiljø. 

Jeg skulle ønske barndommen min var bedre, men jeg er glad jeg ikke ble plassert utenfor hjemmet. Jeg er glad jeg fikk vokse opp sammen med søsknene mine for jeg vet ikke hvordan det ville gått med dem dersom vi hadde blitt spredd. Jeg ble faktisk i en periode i ungdommen plassert på instutisjon, men helt ærlig var det bedre for meg å bo hjemme. Selv om foreldrene mine hadde sine problemer og absolutt ikke var gode nok, så var de i hvert fall glad i barna sine. De klarte bare ikke følge opp godt nok. Barnevernet var inne i bildet helt frem til jeg fylt 18. 

I dag har jeg god kontakt med foreldrene mine, men jeg passer på å ha litt avstand også slik at det ikke skal bli for mye. Jeg har en forsørgerrolle i forholdet med foreldrene mine, det har jeg alltid hatt og det vil jeg nok alltid ha. Jeg har akseptert at det er slik, det vil aldri endre seg. Foreldrene mine er faktisk helt fantastiske besteforeldre, faktisk den type besteforeldre jeg alltid ønsket meg som barn. Det i seg selv er god nok grunn for meg til at jeg er fornøyd med å ikke bli satt i fosterhjem. 

Anonymkode: 46e17...cf3

[Anonym bruker]

Både og. Ja, det var mye fyll og lite regler, men jeg hadde rene klær, hele klær og sunn mat. Jeg manglet rollemodeller, regler og foreldre jeg kunne snakke med. Så sant jeg var inne til avtalt tid, kunne jeg gjøre hva jeg ville. En ting fikk jeg ikke lov til, begynne på rideskole. Det var for dyrt. I dag ser jeg at det hadde ikke vært for dyrt hvis foreldrene mine hadde sluttet å drikke.

I dag har jeg problemer med å vise følelser, og det er vanskelig å snakke med andre mennesker. Dette skulle jeg gjerne klart å gjøre annerledes.

Anonymkode: 56a87...7bf

[Anonym bruker]

Jeg anmeldte mamma for vold da jeg var 16. Flyttet ut, og har i voksen alder fått vite at "alle visste" at jeg ikke hadde det bra. Skulle ønske noen hjalp meg før den tid...

Anonymkode: ef97a...da1

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

..skulle dere ønske at bv hadde blitt kontaktet? Og at dere ble flyttet ut av hjemmet?

Her var det lite mat, lite klær, lite oppfølgning generelt, fysisk avstraffelse (bla. ved bruk av belte), fikk ikke lov til å ha venner. 

 

Likevel er jeg i dag glad for at vi ikke ble flyttet ut. Er i dag gift og har 2 barn. Stort hus, fast 100% sykepleierstilling, godt liv. Godt forhold til mine foreldre. 

Anonymkode: adea1...0bf

Bare nysgjerrig. Hvordan kan du ha et godt forhold til dine foreldre? Føler du deg ikke sviktet?

Anonymkode: 97ca2...c76

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

..skulle dere ønske at bv hadde blitt kontaktet? Og at dere ble flyttet ut av hjemmet?

Her var det lite mat, lite klær, lite oppfølgning generelt, fysisk avstraffelse (bla. ved bruk av belte), fikk ikke lov til å ha venner. 

 

Likevel er jeg i dag glad for at vi ikke ble flyttet ut. Er i dag gift og har 2 barn. Stort hus, fast 100% sykepleierstilling, godt liv. Godt forhold til mine foreldre. 

Anonymkode: adea1...0bf

Men hvordan har du det med deg selv da? Har du god selvfølelse? Har du god selvregulering? Klarer du å være alene med tankene dine? Klarer du å snakke om følelser eller ta inn andres følelser? 

Det at du har jobb og hus sier ikke så mye om hvordan du egentlig har det inni. 

Anonymkode: 97ca2...c76

[Anonym bruker]

Jeg skulle ønske noen grep inn. Min far er narsissist og alkoholiker. Min mor underkuet og iskald. Hadde alt av materielle ting og flotte ferier. Men det var bare krangling og bråk. Følte meg helt usynlig. Aldri fått en klem eller kjærlighet. Skjønner at mange av mine issues er pga oppveksten. Jeg var eldst av søsknene og den eneste som turte si min far i mot, så de verbale angrepene haglet daglig. Det gjør de forsåvidt ennå hver gang vi møtes.

Anonymkode: da172...4ab

[Anonym bruker]

Barnevernet ble kontaktet, men verken jeg eller min bror turte å fortelle sannheten da de var på hjemmebesøk. Jeg drømte ofte om at mamma og pappa skulle skille seg. Jeg bærer et stort nag mot min mor den dag i dag for at hun aldri forlot faren min. Jeg skrev til og med et selvmordsbrev da jeg var 11. Hadde ingen konkrete planer om å ta livet av meg, det var mer ett sånn "hvis jeg dør" brev.  Mamma fant dette brevet og konfronterte meg med det. Hun stilte meg, en elleve år gammel jente ultimatumet: Fortsette å leve med pappa, eller leve i dårlige kår resten av livet. Jeg ville jo helst nr 2, men var ganske tydelig hva mamma ville ha som svar. 

Jeg syns barnevernet gjorde en frytkelig dårlig jobb. Jeg og broren min hadde en samtale under hjemmebesøket uten mamma og pappa tilstede, men aldri alene. Jeg skulle ønske jeg fikk snakke med barnevernet alene, så kanskje jeg hadde turt å fortelle hvordan ting EGENTLIG var. Saken ble henlagt med en gang. Men jeg har ikke hatt den verste barndommen heller. Vi var en typisk a4 familie. Begge foreldre deltok på alt av fotballkamper og sportslige aktiviteter, alle skoleavslutninger osv. Vi hadde alt vi trengte og godt med penger. Det var i helgene helvete oppstod, med alkohol og vold. Ikke vold mot oss barn. Så for alle rundt var vi en perfekt familie. Det var noen som kjente til hva som skjedde i helgene som meldte til barnevernet, vet fortsatt ikke hvem det var... Er glad den personen tok seg bryet til å gjøre det, selv om det ikke forandret ting i det lange løp..  

Anonymkode: f5c38...a72

[Anonym bruker]

Jeg har ikke opplevd omsorgsvikt av foreldre, men har alltid hatt et litt distansert og kjølig forhold til min mor, noe som nok er et resultat av hennes egen oppvekst. Men jeg ble seksuelt misbrukt i hjemmet av andre. Og delvis pga forholdet til henne, så turte jeg aldri å fortelle om det. Så selv om jeg lyste problemer lang vei, så var det aldri noen som tok tak i hvorfor jeg forandret meg og oppførte meg som jeg gjorde. Jeg var desperat etter å bli sett, og spurt hvordan jeg hadde det. Jeg har tenkt mange ganger på om ting kunne vært bedre i dag, om det ble tatt tak i og de ble meldt til barnevernet. Jeg hadde ikke nok ønsket å bli flyttet ut av hjemmet, men at de som gjorde det mot meg hadde blitt flyttet ut.

Anonymkode: 96a36...d26

[Anonym bruker]

Ja. Jeg tok tilslutt kontakt med bv selv og fikk hjelp til å flytte ut. 

Anonymkode: da65f...fb4

[Anonym bruker]

Skulle virkelig ønske barnevernet hadde flyttet meg. Og i dag, hadde de nok reagert før. Første gang jeg var på legevakten med skade, var jeg 3 mnd. Og mine foreldre var ikke edrue.

Jeg ble utsatt for grovt seksuelt misbruk, vold og psykisk terror, dette fra jeg kom til verden. Utsatt av dette fra begge, oppvokst i hat, og ingen kjærlighet. Flyttet da jeg var 16 år. Har ikke hatt kontakt med de siden da.

Jeg har tatt høyere utdannelse, giftet meg og fått barn. Men er i dag skilt, og for fysisk syk til å jobbe. Går nå og til psykolog for å bearbeide barndommen min.

Anonymkode: 2c220...037

[Anonym bruker]

24 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Skulle virkelig ønske barnevernet hadde flyttet meg. Og i dag, hadde de nok reagert før. Første gang jeg var på legevakten med skade, var jeg 3 mnd. Og mine foreldre var ikke edrue.

Jeg ble utsatt for grovt seksuelt misbruk, vold og psykisk terror, dette fra jeg kom til verden. Utsatt av dette fra begge, oppvokst i hat, og ingen kjærlighet. Flyttet da jeg var 16 år. Har ikke hatt kontakt med de siden da.

Jeg har tatt høyere utdannelse, giftet meg og fått barn. Men er i dag skilt, og for fysisk syk til å jobbe. Går nå og til psykolog for å bearbeide barndommen min.

Anonymkode: 2c220...037

Hi her

Dette er jo helt forjævelig. Saksøk barnevernet når du er sterk nok!!

Anonymkode: adea1...0bf

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hi her

Dette er jo helt forjævelig. Saksøk barnevernet når du er sterk nok!!

Anonymkode: adea1...0bf

Hva skal jeg saksøke barnevernet for? De fikk jo aldri beskjed om noe av det som foregikk. For den gangen var det ikke like normalt å melde.

Anonymkode: 2c220...037

[Anonym bruker]

29 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Skulle virkelig ønske barnevernet hadde flyttet meg. Og i dag, hadde de nok reagert før. Første gang jeg var på legevakten med skade, var jeg 3 mnd. Og mine foreldre var ikke edrue.

Jeg ble utsatt for grovt seksuelt misbruk, vold og psykisk terror, dette fra jeg kom til verden. Utsatt av dette fra begge, oppvokst i hat, og ingen kjærlighet. Flyttet da jeg var 16 år. Har ikke hatt kontakt med de siden da.

Jeg har tatt høyere utdannelse, giftet meg og fått barn. Men er i dag skilt, og for fysisk syk til å jobbe. Går nå og til psykolog for å bearbeide barndommen min.

Anonymkode: 2c220...037

Huffamei jeg blir så trist på dine vegne og syns virkelig synd på deg for å ha opplevd det du har vært igjennom. Jeg får vondt i kroppen av å lese det du skriver. Håper du får det bedre en dag og at de som gjorde dette mot deg aldri får hvile i fred når den tid kommer 

Anonymkode: b6fdc...5a2

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hva skal jeg saksøke barnevernet for? De fikk jo aldri beskjed om noe av det som foregikk. For den gangen var det ikke like normalt å melde.

Anonymkode: 2c220...037

Skolen, sykehuset, kommunen!

Anonymkode: adea1...0bf

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

For den gangen var det ikke like normalt å melde.

Det er en skikkelig trist sannhet, det var ikke normalt når jeg vokste opp heller. Og det var nok derfor skole aldri tok tak i min situasjon heller. Nabogutten vokste opp under vanskjøtsel, og mammaen min tenker ofte på det, har dårlig samvittighet for at de aldri meldte det.

Anonymkode: 96a36...d26

[Anonym bruker]

1. Jeg skulle virkelig ønsket jeg ble flyttet, vokste opp med en far som var voldelig mot mamma. Alltid nok klær og mat, men mye krangling, var redd og lå å gråt vær kveld for jeg var sikker på at en dag kom han til å drepe mamma. Alt var kaotisk heletiden. Hadde ingen grenser i undomstiden, var stort sett ute fra fredag til neste mandag vær helg. Røyka masse hasj, men ingen brydde seg om hva jeg gjorde. Fikk ingen oppfølging på skole og lekser. Klarte ikke fullføre vgs. Barrnevernet var på besøk ihvertfall 5-6  ganger iløpet av oppveksten, politiet ble også tilkalt flere ganger. Alikevel ble ingenting gjort. Er sint og bitter for at ingen gjorde noe. Skjønner heller ikke hvorfor ikke skolen reagerte mer, gråt mye når jeg var på skolen på barneskolen. Mamma var kald og fortalte flere ganger at hun ønsket at  jeg bare  kunne dø,  eller at hun skulle drept meg rett etter jeg var født. Fikk høre mye at hun hater meg også. Flere ganger løp hun også hysterisk hylgrinende ut av huset imens hun skrek at hun skulle ta livet sitt. Så skulle virkeli ønske at jeg hadde en ordentlig familie. Er trist på julaften eller bursdagene til barna mine, har nesten ingen og invitere. 

Anonymkode: 09943...d91

[Anonym bruker]

Skilte foreldre.

Far mest opptatt av ny familie.

Mor mest opptatt av nye kjærester. En kjæreste hadde alkoholproblemer, ble voldelig og forgrep seg på meg seksuelt i mange år. En annen kjæreste hadde andre rusproblemer og en tredje kastet ut oss ungene når han ikke gadd leke "pappa" mer... Aldri penger til noe utenom, vi kjøpte egne klær av bursdagspenger etc, dårlig, men nok mat

Jeg holder mine foreldre på avstand! Er gift, har flere fine unger og hadde en veldig bra jobb, men er i dag langtidssyk dessverre. 

Jeg skulle ønske noen hadde gjort noe ja! Jeg mangler dessverre respekt for mine foreldre og jeg bryr meg dessverre ikke så mye om de. Jeg har kontakt, men ikke hjertelig fra min side lenger

Anonymkode: 7e829...f69