Jeg sover hos babyen og samboer er småsur..

[Anonym bruker]

Fikk minstemann for snart 1 år siden. Dramatisk fødsel der vi begge holdt på å omkomne og babyen lå i koma lenge etterpå. Mot alle odds ble han helt frisk. Uansett så har han sovet urolig om natten fra han ble født og sover rolig og godt når vi samsover. Samboer snorker som ett uvær så jeg får ikke sove sammen med han. Traumepsykologeb jeg hadde etter fødselen sier at jeg må bare ta meg tid, ikke bry meg så mye om samboer når det gjelder akkurat dette. Og at vi mistet så mye tid i begynnelsen og den naturlige tillknytningen ble forsinket. Hun mener også at samsoving er det beste for barn under 3 år og at det reduserer stress. "Så lenge alle sover godt om natta, så er det jo ikke så farlig" sier veninna mi som jeg spurte om råd. Jeg er enig, det er om natta og jeg trenger ikke han om natta. Vi er mye sammen ellers og jeg er veldig kjærlig mot han. Har sex minst en gang PR uke. Men.. hva hadde dere sagt om dere var min samboer?

Anonymkode: 500ff...23a

[Anonym bruker]

Er 100% enig med venninna di (og terapeuten)

Anonymkode: 0a771...b69

[Anonym bruker]

Min mann hadde ikke hatt noe i mot det, for det ville bety at han slapp å stå opp når baby våknet om natta. 

 

Mine har fått samsove så lenge de sov best sammen med meg. 

Anonymkode: bc9da...aa7

[Anonym bruker]

Jeg hadde forstått deg, men jeg hadde samtidig blitt lei meg.

Det å sove i samme seng er viktig for meg, det er er en viktig del av samlivet og ekteskapet at vi legger oss sammen, ligger og hvisker litt om kvelden, våkner sammen osv. Så om mannen min hadde flyttet ut av soverommet fordi han sov dårlig i samme seng som meg så hadde jeg fortsått at han trengte søvnen sin, men jeg hadde blitt  lei meg

Anonymkode: 1e9ca...218

[Anonym bruker]

Natten er for å sove... Jeg er enig med venninnen og terapeuten. Her samsov vi først et år i felles sengen, og så hadde vi perioder vi byttet på å sove på barnets rom med barnet. Ekteskapet vårt er helt fint 7år senere. At man må gjøre sånt i en periode av livet er helt normalt. Dette "vi må ligge inntil hverandre i ektesengen" hver natt har jeg aldri forstått... Vi snakker sammen på dagtid, og (forsøker) å sove på nattestid. 

Husker folk sa ting som at å sove på forskjellig rom var starten på slutten osv...🙄 Nei, men at man ikke får nok søvn kan være starten på slutten fordi da blir lunten kortere... Så gjør det du må du, hi. Samboeren må gjerne furte, men som jeg sa til min -når du er den som ikke sover, da skal du få ha noe å si på det, men jeg hører (han snorker han også  ) at du sover hele natten med eller uten meg så hysj på deg. 

Anonymkode: 2ecc6...f7b

[Anonym bruker]

Enda en gang? Har ikke du skrevet om denne sure samboeren som snorker før? I så fall er det ikke det eneste som er galt i forholdet deres.

Han snorker - hva har han tenkt å gjøre med det? En tur til legen er det minste han selv bør ta initiativ til. Er han overvektig er behandling nr. 1 å gå ned i vekt. Trener han ikke bør han begynne å trene, begge deler har vist virkning på snorking. Drikker han ofte alkohol spiller det inn. Røyking kan også spille inn.

Han kan ikke bli sur fordi du og baby ikke får sove om dere sover sammen med ham hvis han ikke er villig til å gjøre noe med det egentlige problemet - hans snorking.

Jeg ville slitt selv om mannen ville sove på eget soverom, men ikke i den situasjonen du beskriver, Hi. Still krav til ham!

Anonymkode: f264b...9f4