Sorgen er tyngre nå 😢

[Anonym bruker]

Mistet min pappa brutalt for tre mnd. siden. 

Et stort sjokk og fryktelig vondt. 

Hverdagen er tilbake, men syntes sorgen blir bare tyngre og tyngre. I starten var jeg lammet på et vis, men nå er dagene tunge. 

Jeg går på jobb, men føler jeg bare fungerer halveis. Lite energi, lite lyst til noe som helst egentlig, dønn sliten i kropp og psyke. Det virker som om «alle» tror at det er over nå....ingen som spør lenger hvordan det går, folk skjønner ikke at jeg ikke har overskudd eller lyst til å f.eks gå på fest. 

Jeg vil bare ha en god hverdag og vet at jeg må ta tiden til hjelp, men huff det er slitsomt nå.

Andre som har vært gjennom det samme? Når vendte «livet» tilbake? 

(trenger ingen syrlig kommentar fra deg, evablaum) 

 

Anonymkode: 8821f...057

[Anonym bruker]

Har du noen du kan snakke med? En samtaleterapeut eller noe? Altså; det er bare 3 mnd siden. Klart du må få sørge. Dette kan ta lang tid, og jeg tror nok de aller fleste vet og forstår at det er vond for deg enda. Trist å høre om pappaen din   håper du har noen som har godt vare på deg ❤️

Anonymkode: 77a86...d7d

[Twintipp]

Kjære deg❤️

Kondolerer.

Det sies at sorgen er som bølger i et ukjent farvann, og at det i starten er store topper og dype daler, og når vinden stilner med tiden, vil det til slutt være små dønninger igjen..

Tre mnd er ingenting. Du har levd et helt liv med din pappa...livet ditt er snudd opp ned, livet skal etableres uten en nøkkelperson fysisk tilstede..det vil ta tid.

Ta deg tid til sorgen, erkjenn at den er her, og stå i det. Se på det som sporene etter en du var veldig glad i. Det ville vært rart om livet skulle være normalt etter så kort tid.

Jeg mistet min mamma for noen år siden, og det første året hadde jeg det som du beskriver. Sorg er drenerende og tidkrevende, men det vil bli bedre, jeg lover❤️

God klem.

[Anonym bruker]

Tusen takk for fine ord, begge to. 

Jeg snakker med mannen min, en venninne og mamma. Hun er nok den som forstår best.Vi sørger sammen. Jeg fikk et veldig nært forhold til min far da jeg ble voksen, og han var en klippe. Det er så tomt uten han og han føles så nær.Jeg ser han så tydelig for meg, jeg hører han og husker de små detaljer og fakter så godt. Siste tiden og dagen med han føles som i går. Samtidig som det føles som en evighet siden jeg snakket med han.Jeg er så inderlig glad i han og savnet er så enormt 💔Jeg vil så gjerne fortelle om han, men tør ikke da jeg er redd folk vil bli lei. 

❤️Pappa❤️

HI

Anonymkode: 8821f...057

[Anonym bruker]

Jeg mistet min kjære pappa for 30 år siden og sørger enda 😰 Jeg går naturligvis ikke og er tung til sinns daglig, men tenker på han flere ganger i uka. Min pappa døde også veldig plutselig i ung alder. Han var fantastisk 💙

Du mistet din pappa for kort tid siden, klart du sørger. Du kan kanskje oppsøke en sorggruppe for å få snakke litt? 

Stor god klem til deg ❤️

Anonymkode: 28381...1d4

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg mistet min kjære pappa for 30 år siden og sørger enda 😰 Jeg går naturligvis ikke og er tung til sinns daglig, men tenker på han flere ganger i uka. Min pappa døde også veldig plutselig i ung alder. Han var fantastisk 💙

Du mistet din pappa for kort tid siden, klart du sørger. Du kan kanskje oppsøke en sorggruppe for å få snakke litt? 

Stor god klem til deg ❤️

Anonymkode: 28381...1d4

Takk ❤️Så trist å høre om at du mistet pappan din så tidlig. 

Anonymkode: 8821f...057

[Evablaum]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Mistet min pappa brutalt for tre mnd. siden. 

Et stort sjokk og fryktelig vondt. 

Hverdagen er tilbake, men syntes sorgen blir bare tyngre og tyngre. I starten var jeg lammet på et vis, men nå er dagene tunge. 

Jeg går på jobb, men føler jeg bare fungerer halveis. Lite energi, lite lyst til noe som helst egentlig, dønn sliten i kropp og psyke. Det virker som om «alle» tror at det er over nå....ingen som spør lenger hvordan det går, folk skjønner ikke at jeg ikke har overskudd eller lyst til å f.eks gå på fest. 

Jeg vil bare ha en god hverdag og vet at jeg må ta tiden til hjelp, men huff det er slitsomt nå.

Andre som har vært gjennom det samme? Når vendte «livet» tilbake? 

(trenger ingen syrlig kommentar fra deg, evablaum) 

 

Anonymkode: 8821f...057

Hva er problemet ditt da?

[Anonym bruker]

Klart du sørger, 3 måneder er jo ikke lenge. Min pappa døde for 25 år siden, jeg var bare 16 og jeg sørger fortsatt. Det er ikke en altoppslukende sorg lenger, men den er med meg hele tiden og kommer alltid til å være der. Men den er ikke lammende og voldsom lenger.

Ta deg tid til å sørge hi.

Klem til deg hi

Anonymkode: 1e482...87f

[Anonym bruker]

48 minutter siden, Evablaum skrev:

Hva er problemet ditt da?

Eier du ikke skam?

Anonymkode: 1e482...87f

[Anonym bruker]

50 minutter siden, Evablaum skrev:

Hva er problemet ditt da?

Faren hennes er død og du svarer alltid stygt i tråder - uansett hva de handler om. Jeg vet ikke hva som feiler deg, men kan du ikke bare finne deg et annet forum?

Anonymkode: 31490...22f

[Anonym bruker]

Kondolerer. Min mor døde for 20 år siden. Jeg savner henne hver dag. 

Sorgen forsvinner aldri, men for de aller fleste blir den mulig å håndtere.  

Ta vare på deg selv, det er ingen skam i å be legen om en liten sykemelding.  Vanligvis er det helsefremmende å ha en jobb å gå til, men ikke kjør deg selv så hardt at du møter veggen.  Det er mye som kan hjelpe, meditasjon, psykolog, turer i skog og mark.  Det er ikke lurt å grave seg ned i sorgen, men det er bra å kjenne litt på følelsene sine.   

Sannsynligvis er det mange som føler med deg, men ikke helt vet hva de skal si eller hvordan.  Folk er vanligvis redde for å si noe som kan bli oppfattet feil, og dermed sier de ingenting.  

Ta tiden til hjelp.  Ting blir bedre.   

Anonymkode: 92113...c68

[Anonym bruker]

💜

Anonymkode: f0e55...cda

[Anonym bruker]

Samme her. Var ikke brått og uventet. Døde for to måneder siden.

Sorgen sitter i ryggraden min. Den er ikke konstant, noen ganger blir jeg bare lei meg før jeg egentlig tenker på han. Jeg tenker, nå ble jeg så trist, hvorfor? Og så tenker jeg, pappa. 

Jeg tror jeg fortsatt er i sjokk. Jeg savner han, jeg tenker på han ofte. Dette hadde han likt osv. 

Jeg visste at sorgen ville endre seg når hverdagen kommer. Når alle er ferdig og har glemt det. Og det har den. Sorgen er ensom. Det er en uskrevet lov virker det som. Skal ikke sørge for lenge. 

Har du ikke en familie som sørger med deg du kan prate med?

For meg hjelper det å prate om pappa. Ikke bare sorgen men alt det fine han var. Det morsomme han har gjort og sagt. 

Jeg har akseptert at dette vil ta tid. Jeg fungerer fint i jobb. Har kollegaer som bryr seg. Jobb tar bort mye av sorgen i form av at det er mye å gjøre, så jeg får ikke tenkt så mye. 

Jeg har egentlig ingen gode råd, ville bare fortelle det at du er helt normal. Sorg har ingen fasit. 

Men det jeg vet er at dette må du ikke bære inni deg. Snakk med noen. 

Jeg har en god kollega, noen ganger kan jeg si, sorgen i kroppen er ekstra sterk i dag. Så får jeg støtteerklæring i at hun forstår meg. Ikke en dyp samtale der jeg tømmer meg og hun lytter. Noen enkle ord der jeg forteller hvordan jeg har det og det blir møtt med kjærlig omtanke. 

En god klem til en pappajente fra en annen pappajente. ❤️

Anonymkode: ffcc6...7f7

[Anonym bruker]

Nå gråt jeg en liten skvett. Gruer meg til pappaen min går bort. 

Stor klem til deg, hi, og alle dere andre. Ta godt vare på de dere er glad i. 💛

Anonymkode: 142a1...001

[sotosmor]

Kondolerer <3 Sorg går ikke over etter bare 3 måneder, den går i bølger. Min pappa døde for 2 år siden , etter kamp mot kreft. Sorgen er der ennå, men den forandrer seg med tiden.

Din far døde brått, det blir annerledes og mer brutalt .Da får du ikke forberedt deg på døden. Ta tiden til hjelp, og det er bra om du har noen å snakke med.

Selv savner jeg pappa veldig, han var fantastisk.

[*Nøtta*]

Kondolerer så mye.

Hva om du går til legen og ber om en liten sykemelding? Jobber 50 prosent en periode? Sånn at du får hentet deg litt inn igjen..

 

[Modesty Blaise.]

Tråden er moderert for personangrep, Brukerdebatt og sitater av dette.

MB, moderator.

[Anonym bruker]

Takk så mye, alle sammen for fine og varme ord ❤️

Ja, må ta tiden til hjelp og det vil jo bli bedre, men for øyeblikket er dagene tunge. 

HI 

Anonymkode: 8821f...057

[Anonym bruker]

Tre måneder er ingenting i denne sammenhengen. Du må rett og slett lære deg å leve livet ditt uten å trenge en av de du har stått nærmest hele livet. Det tar tid. Men sakte og sikkert vil du venne deg til tanken og til sist vil du akseptere at han ikke er der lenger. Du slutter å automatisk tenke «dette må jeg fortelle til...» og «hva skal ... få til jul i år». 

Klem fra ei som mistet mamma for 17 år siden. Savner henne, men livet er fullt andre mennesker jeg elsker og livet mitt er veldig bra. 

Anonymkode: 578ae...e49

[Anonym bruker]

36 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Tre måneder er ingenting i denne sammenhengen. Du må rett og slett lære deg å leve livet ditt uten å trenge en av de du har stått nærmest hele livet. Det tar tid. Men sakte og sikkert vil du venne deg til tanken og til sist vil du akseptere at han ikke er der lenger. Du slutter å automatisk tenke «dette må jeg fortelle til...» og «hva skal ... få til jul i år». 

Klem fra ei som mistet mamma for 17 år siden. Savner henne, men livet er fullt andre mennesker jeg elsker og livet mitt er veldig bra. 

Anonymkode: 578ae...e49

Takk❤️ 

Ja, det er slik at jrg glemmer noen ganger at han er borte...plutselig kan jeg se han på gaten, men så er det bare en som minner om pappa.Jeg kan høre stemmen hans selv om jeg vet han er borte. 

Akkurat nå er det så fryktelig vondt å tenke på at jeg aldri skal se han igjen, aldri feire bursdagen hans, aldri jul sammen igjen...

HI

Anonymkode: 8821f...057

[Anonym bruker]

13 timer siden, sotosmor skrev:

Kondolerer <3 Sorg går ikke over etter bare 3 måneder, den går i bølger. Min pappa døde for 2 år siden , etter kamp mot kreft. Sorgen er der ennå, men den forandrer seg med tiden.

Din far døde brått, det blir annerledes og mer brutalt .Da får du ikke forberedt deg på døden. Ta tiden til hjelp, og det er bra om du har noen å snakke med.

Selv savner jeg pappa veldig, han var fantastisk.

❤️❤️

HI

Anonymkode: 8821f...057

[Anonym bruker]

15 timer siden, Anonym bruker skrev:

Samme her. Var ikke brått og uventet. Døde for to måneder siden.

Sorgen sitter i ryggraden min. Den er ikke konstant, noen ganger blir jeg bare lei meg før jeg egentlig tenker på han. Jeg tenker, nå ble jeg så trist, hvorfor? Og så tenker jeg, pappa. 

Jeg tror jeg fortsatt er i sjokk. Jeg savner han, jeg tenker på han ofte. Dette hadde han likt osv. 

Jeg visste at sorgen ville endre seg når hverdagen kommer. Når alle er ferdig og har glemt det. Og det har den. Sorgen er ensom. Det er en uskrevet lov virker det som. Skal ikke sørge for lenge. 

Har du ikke en familie som sørger med deg du kan prate med?

For meg hjelper det å prate om pappa. Ikke bare sorgen men alt det fine han var. Det morsomme han har gjort og sagt. 

Jeg har akseptert at dette vil ta tid. Jeg fungerer fint i jobb. Har kollegaer som bryr seg. Jobb tar bort mye av sorgen i form av at det er mye å gjøre, så jeg får ikke tenkt så mye. 

Jeg har egentlig ingen gode råd, ville bare fortelle det at du er helt normal. Sorg har ingen fasit. 

Men det jeg vet er at dette må du ikke bære inni deg. Snakk med noen. 

Jeg har en god kollega, noen ganger kan jeg si, sorgen i kroppen er ekstra sterk i dag. Så får jeg støtteerklæring i at hun forstår meg. Ikke en dyp samtale der jeg tømmer meg og hun lytter. Noen enkle ord der jeg forteller hvordan jeg har det og det blir møtt med kjærlig omtanke. 

En god klem til en pappajente fra en annen pappajente. ❤️

Anonymkode: ffcc6...7f7

Kondolerer ❤️ 

Ja, sorgen går i bølger...

For meg hjelper det også å prate om han, men er redd det blir for mye, så sier egentlig ikke så mye. 

Du har også helt rett i at sorgen er veldig ensom.Virker som om alle tror at nå er det over, men det stemmer ikke. 

Jeg snakker mye med mamma om pappa, selv om jeg syntes det er vondt å komme hjem til de og se godstolen hans tom. Det er så enormt med minner der hjemme💔

Lykke til videre, ønsker deg alt godt❤️

HI

Anonymkode: 8821f...057