Anonym bruker Skrevet 5. oktober 2017 #1 Skrevet 5. oktober 2017 Jeg er en 29 år gammel dame, som for 11 år siden sa ja til å være fadder for venninnen min sitt barn. Vi er begge fra samme hjemplass. Like etter flyttet jeg for å studere på en annen kant av landet, og har bodd her siden. Kontakten til venninnen min ble stadig mindre og mindre. Vi har møttes da jeg var hjemme på besøk, men så har vi bare sklidd mer og mer fra hverandre og kontakten i dag er ganske så og si ikke-eksisterende, kanskje ett eller annet like på Facebook eller en fellesskap hver måned. Det er både min feil at det er blitt sånn, og hennes feil. Vi er på forskjellige stadier i livet, og det et kanskje naturlig at vi er opptatt med hvert vårt ? Nå er det godt over et år siden jeg har møtt henne på kafé, og barnet er det sikkert 4 år siden jeg har sett. Jeg har likevel greid å både gi henne og barnet julegave hvert år, og jeg får en tilbake også. Men jeg tenker at det føles så unaturlig å skulle fortsette med dette.. hadde jeg ikke vært fadder så hadde jeg ikke gitt gave til verken henne eller barnet på grunn av at vi har så lite kontakt. Det føles så påtvunget å møte henne kun hver desember jeg er hjemme for å gi unna gaver. Jeg føler meg skikkelig slem av å skrive dette... Hva ville dere gjort? Anonymkode: d83b0...afa
Anonym bruker Skrevet 5. oktober 2017 #2 Skrevet 5. oktober 2017 Jeg hadde droppet gave. Du har jo ikke kontakt med de lengre. Anonymkode: 718a8...2c0
Anonym bruker Skrevet 5. oktober 2017 #3 Skrevet 5. oktober 2017 Jag hadde det lignende, men ga ikke gave til "veninnen" bare barnet frem til hun ble konfirmert. Da ble det slutt på både julegave og bursdagsgave. Anonymkode: 41f89...ade
Evablaum Skrevet 5. oktober 2017 #4 Skrevet 5. oktober 2017 Få år til konfirmasjon, jeg hadde gitt disse siste årene også..
Anonym bruker Skrevet 5. oktober 2017 #5 Skrevet 5. oktober 2017 Jeg ville forsøkt å øke kontakten litt. Uansett hadde jeg fortsatt å gi barnet en oppmerksomhet, men ikke dyre. Jeg hadde selv en fadder vi ikke hadde mye kontakt med. Det at hun fortsatte å sende meg gave til jul og bursdag var veldig hyggelig. Å vite at noen var der for meg, selv om forholdet til foreldrene mine ikke var like nært, var viktig. Anonymkode: 000bf...953
Anonym bruker Skrevet 5. oktober 2017 #6 Skrevet 5. oktober 2017 Enig med Eva Blaum! 😱 Anonymkode: 62f19...0c8
Evablaum Skrevet 5. oktober 2017 #7 Skrevet 5. oktober 2017 8 minutter siden, Anonym bruker skrev: Enig med Eva Blaum! 😱 Anonymkode: 62f19...0c8 😍
Gjest elissa2 Skrevet 5. oktober 2017 #8 Skrevet 5. oktober 2017 1 time siden, Evablaum skrev: Få år til konfirmasjon, jeg hadde gitt disse siste årene også.. Helt enig med evablaum ☺️Jeg hadde også fortsatt å gitt frem til konfirmasjon☺️
Frulakris Skrevet 5. oktober 2017 #9 Skrevet 5. oktober 2017 Jeg har to faddere til mine barn. De gir ikke gave til jul eller bursdag, men vi alle møtes flere ganger i året. Jeg valgte de ikke pga gaver.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå