Anonym bruker Skrevet 5. oktober 2017 #1 Skrevet 5. oktober 2017 Mannen min er bortreist en uke nå i forbindelse med jobben noe han ikke har vært før, og jeg savner han ikke. Føler jeg som en drittkjæring siden jeg ikke gjør det Ungene blir levert på SFO og i barnehage, og jeg kommer meg på jobb. Middag, kos, leking, legging, alt går mer på skinner enn det pleier. Kvelden nyter jeg med NetFlix og strikketøyet uten at noen prater hull i hodet på meg, og elsker å ha sengen for meg selv. Jeg elsker den mannen utrolig høyt, men føler jeg nesten har det bedre når han ikke er her Er jeg totalt unormal, hvordan er dere når mennene deres er borte? Anonymkode: 82ca6...102
Evablaum Skrevet 5. oktober 2017 #2 Skrevet 5. oktober 2017 Skjønner ikke hvordan du kan elske et menneske utrolig høyt, men likevel ikke ønske å være ned vedkommende..?
LeTwinsA Skrevet 5. oktober 2017 #3 Skrevet 5. oktober 2017 Helt normalt, betyr at dere er trygge på hverander og at du kan kunsten å nyte ditt eget selskap. er godt å være borte fra hverandre iblant også.....
Evablaum Skrevet 5. oktober 2017 #4 Skrevet 5. oktober 2017 1 minutt siden, LeTwinsA skrev: Helt normalt, betyr at dere er trygge på hverander og at du kan kunsten å nyte ditt eget selskap. er godt å være borte fra hverandre iblant også..... Å nyte eget selskap, kontra føle at man har det bedre uten den andre...
Anonym bruker Skrevet 5. oktober 2017 #5 Skrevet 5. oktober 2017 27 minutter siden, LeTwinsA skrev: Helt normalt, betyr at dere er trygge på hverander og at du kan kunsten å nyte ditt eget selskap. er godt å være borte fra hverandre iblant også..... 25 minutter siden, Evablaum skrev: Å nyte eget selskap, kontra føle at man har det bedre uten den andre... Tror egentlig LeTwinsA har rett. Uttrykket "føler jeg nesten har det bedre når han ikke er her" er litt bundet oppi at jeg syns det går lettere på morgenen o, ettermiddagen og kvelden med ungene og det som skal gjøres enn når han er her. Alt fungere litt bedre på en måte. HI Anonymkode: 82ca6...102
LeTwinsA Skrevet 5. oktober 2017 #6 Skrevet 5. oktober 2017 14 minutter siden, Anonym bruker skrev: Tror egentlig LeTwinsA har rett. Uttrykket "føler jeg nesten har det bedre når han ikke er her" er litt bundet oppi at jeg syns det går lettere på morgenen o, ettermiddagen og kvelden med ungene og det som skal gjøres enn når han er her. Alt fungere litt bedre på en måte. HI Anonymkode: 82ca6...102 Slik kan det være hos oss også. Fordi da gjør jeg det som trengs på min måte og slipper på en måte å snakke om alt i tillegg.... men jeg savner og er glad i mannen min fordet. Noen ganger vet jeg feks at mannen skal gjøre noe, men så irriterere det meg at han ikke gjør det "fort gjort" så jeg må vente for å få til å gjøre det jeg skal. vanskelig å forklare..... Hvor lenge har din vært borte?
Anonym bruker Skrevet 5. oktober 2017 #7 Skrevet 5. oktober 2017 10 minutter siden, LeTwinsA skrev: Slik kan det være hos oss også. Fordi da gjør jeg det som trengs på min måte og slipper på en måte å snakke om alt i tillegg.... men jeg savner og er glad i mannen min fordet. Noen ganger vet jeg feks at mannen skal gjøre noe, men så irriterere det meg at han ikke gjør det "fort gjort" så jeg må vente for å få til å gjøre det jeg skal. vanskelig å forklare..... Hvor lenge har din vært borte? Vært borte siden mandag, kommer hjem på lørdag Anonymkode: 82ca6...102
Yellow Brick Road Skrevet 5. oktober 2017 #8 Skrevet 5. oktober 2017 Mannen min skal være bort noen dager før jeg savner ham. De første 3-5-6-7 dagene bruker jeg på å bare kose meg og nyte å være alene og å kunne gjøre akkurat det jeg selv vil. Akkurat de første gangene han reiste da eldste var liten, savnet jeg ham og syntes at det var stress å være alene, så jeg savnet vel mer deltagelsen hans enn ham som person. Det samme gjelder når jeg er ute og reiser selv, det er bare unntaksvis jeg lengter hjem eller savner mannen eller ungene for den saks skyld. Men det er godt å få mann og ev barn tilbake eller å komme tilbake selv etter en reise.
Anonym bruker Skrevet 5. oktober 2017 #9 Skrevet 5. oktober 2017 Helt enig! Ville ikke ønsket å være alenemor, men nyter alenetid likevel. Ville likevel blitt ensom om han gikk fra meg. Anonymkode: 2398a...87d
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå