Anonym bruker Skrevet 5. oktober 2017 #1 Skrevet 5. oktober 2017 Jeg har vært sammen med min samboer i 3 år og vi har et felles barn på 2 år. Jeg ble gravid i begynnelsen av forholdet og vi ble kanskje ikke ordentlig kjent med hverandre. Det har vært mye opp og nedturer, kanskje mest ned. Jeg har kjent på savnet av å bli satt pris på, å bli anerkjent, men også fysisk nærhet. Han har ikke så store behov for dette enn det jeg har, og han har det bra som vi har det nå. Vi har gått og går fortsatt i terapi sammen, og får oppgaver, men de blir ikke fulgt ordentlig opp.. Svinner bort i hverdagen. Jeg kjenner meg ulykkelig og har vel vært det ganske lenge. Har kjent på fravær av min tilstedeværelse på jobb det siste året også. Og jeg merker det på barnet vårt at det kanskje påvirker han og. Jeg har tenkt på å gå fra han flere ganger, men er redd for hvordan det vil bli etter.. Når det gjelder bosted og økonomi, men også fordeling av ansvar på vårt felles barn. Vi eier leilighet sammen, og har i tillegg kjøpt en ny som bygges nå. Jeg har ingen oppsparte penger og har ingen familie som bor i nærheten som vi kan evt bo hos i mellomtiden. Phu.. så mine tanker om dagen. Noen som har vært igjennom liknende eller som har noen tips, så hadde jeg satt veldig stor pris på det Anonymkode: b5c7c...d99
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå