Min bestevenninne har dumpet meg...?Ble langt🙈

[Anonym bruker]

Hun har alltid hatt issues og føler alltid at folk ikke liker henne, baksnakker henne og motarbeider henne. Hun er likevel min aller beste venn og vi har alltid forstått hverandre og snakker fritt om alt, hun er den i verden jeg stoler mest på, utenom min mann da. Hun vet hva slags dritt jeg har hatt siden oppveksten og gjennom hele livet. Hun har vært den som har lyttet, sett, hørt og vært der for meg! Og det er samme tilbake, hun har heller aldri hatt det lett.

Jeg giftet meg i sommer, og hun var selvsagt forloveren min. Jeg ville ikke ha noe utdrikningslag, dette sa jeg hver gang det var snakk om det, og hun forsto det og satte ikke i gang noe. Noen på jobben derimot fant ut de skulle lage utdrikningsfest for meg (påskudd til å ha en fest), og inviterte også min venninne. Hun protesterte fordi jeg ikke ville ha, men jobben mente dette var innafor. Venninnen og noen andre utenfra jobben ble invitert, men venninnen skulle i rund dag til faren og følte hun måtte dra i den feiringen. 

Nå i etterkant har hun sagt at den kollegaen min som hun snakket med hadde skjelt henne ut etter noter, sagt masse stygt til henne osv.. Dette har jeg vanskelig for å tro på, da jeg kjenner kollegaen og vet hvor rolig hun er, og jeg kjenner venninnen min som lett fyrer seg opp om hun «føler» at noen motarbeider henne. Så jeg tror venninnen har vært den som ikke har vært høflig..Kollegaen sier bare at det var litt uenigheter, hun vil ikke lage noe sak ut av det. 

I bryllupet var noen av kollegaene mine invitert, og det var veldig hyggelig! Etter bryllupet hørte jeg ikke fra venninnen igjen, ikke fikk jeg svar på mld og snapper og ikke svarte hun i telefonen. 

For noen dager siden sendte jeg en ny mld og spurte hva det gikk i, og fikk da til svar at jeg hadde avfeid henne, at jeg valgte kollegaene fremfor henne og kalte henne en løgner fordi jeg er usikker på om historien er nøyaktig slik hun forteller den..Hun fortalte også at mine kollegaer hadde sett stygt på henne i bryllupet og visket og snakket om henne, slik at hun ikke følte seg velkommen..Det er snakk om to stk kollegaer, den hun hadde kranglet med på telefonen var ikke der. Så jeg vet at dette er i hennes hode. 

Jeg visste ingenting om denne festen før jeg ble hentet med bind for øynene, så jeg vet liksom ikke hva jeg skal gjøre.. Jeg har ikke tenkt å lage noen sak om det på jobben, selv om hun vil det. 

Dette ble fryktelig rotete, men om dere skjønte hva jeg mente, så er det vel ikke riktig at jeg skal unnskylde til henne? Skal jeg lage dårlig stemning på jobb fordi hun føler seg krenket? Noen som har noen råd til hvordan jeg skal håndtere dette? Jeg har mest lyst til å kutte henne ut, for jeg begynner å bli sliten av alt hun sauser sammen, og spesielt nå når det er jeg som tydeligvis er «problemet»..

Anonymkode: bf911...d13

[Anonym bruker]

Nei, her er det hun som må ta seg sammen. Du har da ingen skyld, eller grunn til å lage det utrivelig på jobb. 

Anonymkode: 839c6...c42

[Anonym bruker]

Det handler ikke om skyld. Men du stoler mer på kollegaen din enn din beste venninne. Hun prøvde å beskytte dine ønsker men ble avfeid og valgte en dag bestevenninnen din ikke kunne. 

Jeg hadde og reagert men jeg er mer følsom på slike ting enn andre. Syns ofte mange ikke tenker seg helt om. 

Anonymkode: d366e...ae0

[Anonym bruker]

Tenker også det må handle om at du stoler mer på kollegaene dine enn venninnen din, for din venninne. Utover det skal jo selvsagt ikke du lage et oppstyr av dette på din jobb. Snakk med henne! Høres ut som det har vært dårlig kommunikasjon ute å gå. Tror du virkelig ikke på henne? Hvis hun har overdrevet litt, koster det deg masse å bare "glatte" over, og si at du tror på henne? Ærlig talt, for det høres ut som en bagatell, og noe som ikke bør være noe som setter et punktum for et godt vennskap.

Her må begge to vokse opp!

Anonymkode: 2797a...48e

[Anonym bruker]

Jeg kjenner venninnen min godt! Er derfor jeg tror som jeg gjør. Hun har sluttet i mange jobber fordi hun blir mobbet, to ganger har hun avsluttet høyskole fordi andre studenter ikke liker henne, og lærerne mener hun ikke kan noe, og praksisplassene mobber henne.. Hun har skjøvet bort alle andre pga sin mistroiskhet, og dagene går ut på å klage på hvor fæl alle er med henne.. Jeg vet hva jeg snakker om!

De valgte ikke en dag hun ikke kunne med vilje, de valgte den eneste dagen jeg hadde mulighet, og da hadde de tillegg styrt med å skaffe barnevakt til barnet mitt, involvert mannen og prøvd å snakke med henne flere ganger, hun mente hun ble invitert lenge etter alle andre, men jeg har blitt invitert inn i gruppen de lagde på fb, og alle fikk invitasjon samtidig..

Jeg har ikke sagt direkte til henne at jeg ikke tror på henne, bare at jeg syns alt høres rart ut. Jeg har prøvd å snakke med henne, men hun bare brøler og sier jeg velger dem fremfor henne, det høres helt idiotisk ut å høre på henne! Jeg når ikke inn, får ikke vite hva jeg skulle gjort annerledes, og aner faktisk ikke hva hun forventer av meg. Skulle jeg sagt når jeg kom ut på festen at Sorry, men dette går ikke, også gått igjen? Hva skulle jeg ha gjort?? Hun har sånne episoder og jeg orker faktisk ikke alltid å stryke henne med hårene, ikke når det blir så hinsides urimelig som dette. 

Så oppfatningen her er altså at jeg skal se bort fra dette som hun steller i gang nå, og unnskylde pga hva noen på jobben gjorde? Som en snill gest?

Anonymkode: bf911...d13

[Anonym bruker]

Dersom hun "alltid" har vært nærtakende, hårsår og tolker ting i verste mening "støtt" så kan jeg skjønne at du er lei. Jeg skjønner ikke hva du skal si unnskyld for. Hun må jo forstå at du må holde ting rolig med kollegaene dine, dere skal jo tross alt jobbe profesjonelt sammen. Samtidig så ser jeg at hun virkelig prøvde å være lojal mot deg og sørge for at du fikk det som du ville. Kanskje hun mener de overkjørte deg og henne. Kanskje hun føler at de tror at dere på jobb er bedre venner, enn dere to? Hun var lojal mot deg, og når de da (etter hennes mening) var ufine i bryllupet ++ så føles det sårt at du ikke er lojal tilbake. 

Personlig har jeg litt problemer med folk som skal tolke alt i verste mening støtt. De blir krenket over en lav sko og alt er andres feil. Har lett for å holde meg litt unna, da jeg opplever at det blir mye drama. MEN: at de ofte føler at andre er kjipe mot dem betyr ikke at det alltid er i deres hode... så det kan godt hende det er mye sant i det hun sier.

Anonymkode: c4d07...e88

[Anonym bruker]

Send en sms, så slipper du høre på brølingen hennes.

"Heisann, hvordan har du det, jeg savner deg. Jeg synes det er leit det ble så dumt dette med kollegaene mine og deg, men jeg står mellom barken og veden her og får ikke gjort så mye med det. Jeg hører hva du sier og skjønner du føler deg krenket, men jeg vet også at de arrangerte denne festen i beste mening og ikke krenket deg med vilje. Vel, gjort er gjort og festen er gjennomført og et ferdig kapittel. Jeg håper du kan legge deg bak deg og vi fortsette vårt vennskap, vi går tross alt way back, og det er trist om en slik ting skal ødelegge det. Du trenger ikke omgås mine kollegaer, men det må jeg, så jeg kommer ikke til å gjøre noe mer ut av denne saken. Jeg er her for deg, alltid, og håper du tar kontakt så vi kan finne på noe koselig en dag."

Jeg hadde ikke gjort noe mer, enten får hun ta kontakt eller hun får la være. Om hun tar kontakt og ønsker å kjefte og smelle ville jeg rolig avbrutt og sagt at dette var ute av dine hender. Det var ikke du som arrangerte festen, og du har ikke gjort noe galt. Hun må legge det bak seg sånn at dere kan fortsette vennskapet, dere kan ikke snakke mer om dette.

Anonymkode: d3a7d...326

[Anonym bruker]

Forresten: jeg "slo opp" med ei nesten-venninne for en stund siden. Litt samme type dame. Alltid noe drama. Noen som har sagt noe, såret henne. Jeg kan gå flere år mellom hver gang noen sier noe som er skikkelig krenkende. Noe som gjør at jeg havner i en direkte krangel med andre. Skjønner ikke at det kan være så innmari mye drama i enkeltes liv, og tenker at noen er med på å lage grobunn for eller opprettholde drama. Nå har vi ikke kontakt lenger. 

Anonymkode: c4d07...e88

[Anonym bruker]

Enig med siste her.

Kom ikke like tydelig fram at hun var overdrev og var så nærtagende som du beskriver henne lengre ned. Men er jo utrolig at du ikke har fått skylda for noe før nå da  

Men send ei sånn melding, og se hva du får til respons. Hvis hun ikke svarer, er det virkelig et vennskap å samle på?

Anonymkode: 2797a...48e

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Send en sms, så slipper du høre på brølingen hennes.

"Heisann, hvordan har du det, jeg savner deg. Jeg synes det er leit det ble så dumt dette med kollegaene mine og deg, men jeg står mellom barken og veden her og får ikke gjort så mye med det. Jeg hører hva du sier og skjønner du føler deg krenket, men jeg vet også at de arrangerte denne festen i beste mening og ikke krenket deg med vilje. Vel, gjort er gjort og festen er gjennomført og et ferdig kapittel. Jeg håper du kan legge deg bak deg og vi fortsette vårt vennskap, vi går tross alt way back, og det er trist om en slik ting skal ødelegge det. Du trenger ikke omgås mine kollegaer, men det må jeg, så jeg kommer ikke til å gjøre noe mer ut av denne saken. Jeg er her for deg, alltid, og håper du tar kontakt så vi kan finne på noe koselig en dag."

Jeg hadde ikke gjort noe mer, enten får hun ta kontakt eller hun får la være. Om hun tar kontakt og ønsker å kjefte og smelle ville jeg rolig avbrutt og sagt at dette var ute av dine hender. Det var ikke du som arrangerte festen, og du har ikke gjort noe galt. Hun må legge det bak seg sånn at dere kan fortsette vennskapet, dere kan ikke snakke mer om dette.

Anonymkode: d3a7d...326

Enig! Nøyaktig dette hadde jeg også gjort om jeg var i HI sine sko

Anonymkode: 68c14...912

[Anonym bruker]

Ja, jeg kan kanskje sende en ny mld, men venter en dag eller to. Jeg kjenner jeg ikke orker helt ennå, for jeg er faktisk sint på henne! Skikkelig forbanna for at hun vrir dette til å være sint på meg og avslutte vennskapet og samtidig si at det er jeg som har valgt vekk henne!?!

Anonymkode: bf911...d13

[Anonym bruker]

Du har jo ingenting å si unnskyld for. Du ble dratt inn på en fest du var uvitende om. Jeg har vært bort i noe lignende. Det ble slutt med en venninne, hun ble fornærmet på noe, og da jeg skulle ringe å forklare fra min side så bare kjeftet hun på meg. Jeg føler selv jeg ikke hadde gjort noe galt. Det var snakk om at hun kanskje kom på besøk. Det nærmet seg og jeg ville høre om hun hadde bestemt seg for å komme. Noe hun ikke hadde. Jeg spurte igjen noe senere og prøvde å forklare at jeg trengte å vite det fordi det var en spesiell dag hvor det er vanlig at familie og venner samles til middag. Vi hadde fått invitasjoner som jeg ville sagt nei til hvis hun kom. Hun klarte ikke å bestemme seg og hun syns jeg var frekk som spurte flere ganger om hun kom. Jeg skrev at det handlet om at jeg måtte planlegge tiden min. Jeg hadde to tette barn og hverdagen gikk i ett. De som har veldig små barn vet hvordan det er. Det var trist at det ble slik. Jeg følte selv at såpass kunne jeg forvente av min venninne, at hun ikke blir sur pågrunn av jeg spør om hun kommer på besøk. Det er snakk om en avstand på 6 timer og at hun skal være en helg. Hadde vært annerledes om det er nabo eller et vennebesøk noen timer. Jeg ville prioritert henne om hun kom og det sa jeg. Jeg føler ikke jeg gjorde noe galt og ingen grunn til å skjelle meg ut. Da ble det slutt, hun var helt påståelig, evnet ikke å se min situasjon. Det er leit å miste venner. Håper det ordner seg eller at du får nye vennskap. 

Anonymkode: 3dd21...3cd

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Du har jo ingenting å si unnskyld for. Du ble dratt inn på en fest du var uvitende om. Jeg har vært bort i noe lignende. Det ble slutt med en venninne, hun ble fornærmet på noe, og da jeg skulle ringe å forklare fra min side så bare kjeftet hun på meg. Jeg føler selv jeg ikke hadde gjort noe galt. Det var snakk om at hun kanskje kom på besøk. Det nærmet seg og jeg ville høre om hun hadde bestemt seg for å komme. Noe hun ikke hadde. Jeg spurte igjen noe senere og prøvde å forklare at jeg trengte å vite det fordi det var en spesiell dag hvor det er vanlig at familie og venner samles til middag. Vi hadde fått invitasjoner som jeg ville sagt nei til hvis hun kom. Hun klarte ikke å bestemme seg og hun syns jeg var frekk som spurte flere ganger om hun kom. Jeg skrev at det handlet om at jeg måtte planlegge tiden min. Jeg hadde to tette barn og hverdagen gikk i ett. De som har veldig små barn vet hvordan det er. Det var trist at det ble slik. Jeg følte selv at såpass kunne jeg forvente av min venninne, at hun ikke blir sur pågrunn av jeg spør om hun kommer på besøk. Det er snakk om en avstand på 6 timer og at hun skal være en helg. Hadde vært annerledes om det er nabo eller et vennebesøk noen timer. Jeg ville prioritert henne om hun kom og det sa jeg. Jeg føler ikke jeg gjorde noe galt og ingen grunn til å skjelle meg ut. Da ble det slutt, hun var helt påståelig, evnet ikke å se min situasjon. Det er leit å miste venner. Håper det ordner seg eller at du får nye vennskap. 

Anonymkode: 3dd21...3cd

Må tilføye at det var hennes initiativ til å kanskje komme og at det var hun selv som sa jeg skulle spørre igjen senere om hun kom. Hadde jeg valgt igjen hadde jeg ikke sagt noe, og latt hun selv ta kontakt om ville komme, så hadde vi ordnet det til på noen timers varsel. Jeg var uvitende om at hun skulle reagere slik. Det er leit å miste sin beste venninne. Det er på en måte ikke verdt det over en liten bagatell. 

Anonymkode: 3dd21...3cd

[Fru Banderas]

19 timer siden, Anonym bruker skrev:

Nei, her er det hun som må ta seg sammen. Du har da ingen skyld, eller grunn til å lage det utrivelig på jobb. 

Anonymkode: 839c6...c42

Nei, hun må ikke "ta seg sammen", hun trenger hjelp. Det er ingen tvil om at hun har symptomer på paranoid schizofreni og nesten tegn på psykoser. Hun har alvorlige vrangforestillinger som har forfulgt henne halve livet, og dette er noe man må få hjelp med. Når det er snakk om slike lidelser går det ikke an å bare "skjerpe seg".

Og til deg HI: jeg hadde ikke orket alt dramaet. Men om hun kommer seg til behandling og blitt mer stabilisert ville jeg tatt henne i mot med åpne armer.

[Anonym bruker]

33 minutter siden, Fru Banderas skrev:

Nei, hun må ikke "ta seg sammen", hun trenger hjelp. Det er ingen tvil om at hun har symptomer på paranoid schizofreni og nesten tegn på psykoser. Hun har alvorlige vrangforestillinger som har forfulgt henne halve livet, og dette er noe man må få hjelp med. Når det er snakk om slike lidelser går det ikke an å bare "skjerpe seg".

Og til deg HI: jeg hadde ikke orket alt dramaet. Men om hun kommer seg til behandling og blitt mer stabilisert ville jeg tatt henne i mot med åpne armer.

Atte hva for noe. Du kan da ikke diagnostisere henne utfra det hi skriver

Anonymkode: fda9d...0b6

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Atte hva for noe. Du kan da ikke diagnostisere henne utfra det hi skriver

Anonymkode: fda9d...0b6

Hun er inne på noe, min venninne har nok en eller annen diagnose, og jeg har mange ganger prøvd å prate med henne om det, har også snakket med samboeren hennes flere ganger (min bror..)

Anonymkode: bf911...d13

[Iiiiik]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hun er inne på noe, min venninne har nok en eller annen diagnose, og jeg har mange ganger prøvd å prate med henne om det, har også snakket med samboeren hennes flere ganger (min bror..)

Anonymkode: bf911...d13

Men schizofren er hun neppe. En personlighetsforstyrrelse kanskje? Uansett er det jo viktig å sette noen grenser, det kan ikke være hennes dårlige samspillsferdigheter som skal styre ditt liv. Ville dessuten vært bekymret for broren min hvis jeg var deg. Det å leve sammen med en dame som har det sånn er veldig utfordrende, og ikke lett for ham å beholde sin egen psykiske helse. 

[Anonym bruker]

2 timer siden, Iiiiik skrev:

Men schizofren er hun neppe. En personlighetsforstyrrelse kanskje? Uansett er det jo viktig å sette noen grenser, det kan ikke være hennes dårlige samspillsferdigheter som skal styre ditt liv. Ville dessuten vært bekymret for broren min hvis jeg var deg. Det å leve sammen med en dame som har det sånn er veldig utfordrende, og ikke lett for ham å beholde sin egen psykiske helse. 

Spesielt siden han har sine ting fra barndommen å slite med. Det er en vanskelig situasjon og jeg er usikker på hva jeg skal gjøre nå, men jeg tror jeg bare skal trekke meg vekk nå. Det er så mye «greier» og det tømmer meg for energi og glede, det er en mørk sky der hele tiden..

Anonymkode: bf911...d13