Kunne dere

[Anonym bruker]

vært sammen med en gjerrig mann?

Anonymkode: f8fee...b4f

[Anonym bruker]

Nei, kunne du?

Anonymkode: 27063...028

[Anonym bruker]

Har vært ute med en, veldig hyggelig, men veldig gnien. Holder "regnskap" over middag og drikke, slik at vi kan dele regningen i to. Han ba meg betale rømmedressingen på Peppes, fordi han ikke spiste rømmedressing. Merker at jeg mister interessen for han.

Anonymkode: f8fee...b4f

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Har vært ute med en, veldig hyggelig, men veldig gnien. Holder "regnskap" over middag og drikke, slik at vi kan dele regningen i to. Han ba meg betale rømmedressingen på Peppes, fordi han ikke spiste rømmedressing. Merker at jeg mister interessen for han.

Anonymkode: f8fee...b4f

😂😂😂 en sånn mann hadde jeg styrt langt unna!

Anonymkode: 3abb4...47e

[KellyTaylor]

Er gift med en sparsommelig mann, men absolutt ikke gjerrig.

[Mrs Smith]

Gjerrige menn er det verste jeg vet, så nei. De er ofte "gjerrig" i senga også😳

Endret 1. oktober 2017 av Mrs Smith

[Anonym bruker]

Han har stort sett med nistepakke når vi skal noe, medbrakt på kino for det er for dyrt i kiosken. Men det som plager meg mest er vel egentlig denne delingen av regningene. 

Anonymkode: f8fee...b4f

[Anonym bruker]

Æsj😝  Nei aldri!  

Anonymkode: 603e9...dd1

[Tjofsen]

Det er en av de minst sjarmerende egenskapene som finnes. Kunne aldri vært sammen med en slik type. Jeg setter pris på god økonomisk sans, men når de begynner å telle på krona, går det for langt. 

[Anonym bruker]

Nei, geneøsitet er en av de egenskapene jeg verdsetter høyest hos de jeg har river meg, og da særlig hos en evt partner 

Anonymkode: 78e57...22b

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Han har stort sett med nistepakke når vi skal noe, medbrakt på kino for det er for dyrt i kiosken. Men det som plager meg mest er vel egentlig denne delingen av regningene. 

Anonymkode: f8fee...b4f

Å ha med matpakke som hovedregel om man skal på tur synes jeg er greit, men ikke alltid. Medbrakt på kino synes jeg er sunn fornuft fordi det er altfor dyrt i kinokioskene. Men når han ikke vil dele på rømmedressingen når dere er på date og har datet flere ganger, der hadde nok grensen gått for meg - min grense går tydeligvis ved rømmedressingen

God økonomisk sans er noe jeg setter pris på, men det kan man ha uten å være gjerrig.

Er litt enig med Mrs.Smith over her også, en slik gjerrighet gjenspeiler seg ofte på flere felt i livet - i senga også.

Anonymkode: 27063...028

[Anonym bruker]

10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Å ha med matpakke som hovedregel om man skal på tur synes jeg er greit, men ikke alltid. Medbrakt på kino synes jeg er sunn fornuft fordi det er altfor dyrt i kinokioskene. Men når han ikke vil dele på rømmedressingen når dere er på date og har datet flere ganger, der hadde nok grensen gått for meg - min grense går tydeligvis ved rømmedressingen

God økonomisk sans er noe jeg setter pris på, men det kan man ha uten å være gjerrig.

Er litt enig med Mrs.Smith over her også, en slik gjerrighet gjenspeiler seg ofte på flere felt i livet - i senga også.

Anonymkode: 27063...028

Enig at man bør være økonomiske, men klage til servitører fordi det koster noen kroner mer å spise inne enn å ta med, og kan gjerne ta halve regningen jeg, 50/50. Men det går ikke fordi han alltid drikker vann til maten og jeg drikker brus når vi er ute (og at jeg liker rømmedressing og ikke han). Mistenker at han liker rømmedressing, men det koster vel for mye.

Anonymkode: f8fee...b4f

[Anonym bruker]

Kunne ikke vært sammen med en sånn som du beskriver nei. Men litt gjerrig er greit, på den måten at man ikke sløser i øst og vest. Greit med litt økonomisk sans. Men det der blir bare altfor mye.

Jeg synes mannen min er gjerrig på noen områder også. F.eks. vil han ikke at vi skal invitere de samme vennene av barna med på ting og betale for dem gang på gang når det bare går en vei. Jeg er ikke enig med ham, for jeg tenker det er de barna som har foreldre som ikke tar dem med på ting som trenger det mest. Dette er ikke noe jeg hadde falt for om det kom frem da vi datet, men det er jo ikke akkurat skilsmissegrunn.

Anonymkode: 6d238...b35

[Anonym bruker]

Nei, og det handler ikke om å være økonomisk - men gjerrig. Det ødelegger vanlig hygge. Jeg orker ikke diskusjoner i butikken om hvilket merke på mat, diskusjon etterpå om hvem som skylder hverandre hva, hva man kan spare, hva man ikke kan kjøpe osv. 

Jeg er sammen med en raus mann. Vi er prisbevisst begge to, men vi handler matvarer ut i fra hva vi trenger, evnt har lyst på. Det er hver sin gang til å handle, men uten å si noe, handler den som har mest selv om det kan bli at den ene betaler mer enn den andre. Vi har aldri, ikke en eneste gang sett på kvitteringer i ettertid for å dele på noe, vi handler det vi trenger og behøver for hverandre og husholdningen. I flere år hvor jeg studerte tok mannen seg av det meste av det som måtte betales, og nå når jeg tjener godt, betaler jeg gjerne mer. Gi og ta. Kunne aldri tenkt meg å vært med en gjerrig mann.

Anonymkode: a6fa0...c92

[Fru Banderas]

Helt enig med ene anonym over her - niste i enkelte tilfeller er helt greit og positivt, jeg har selv tatt med drikke på kino noen ganger, men det med rømmedressingen er så usexy at det hadde vært en dealbreaker for meg. Fordi det sier en del om ham som person.

[Anonym bruker]

Det hadde vært dealbreaker for meg. Økonomisk sans og sunn fornuft, men sutring over priser og dele regning, niks. Jeg kan fint betale, men å sitte og finregne på hva vi har spist, det gidder jeg ikke.

Anonymkode: 632ca...b33

[Superdolly]

1 time siden, Fru Banderas skrev:

Helt enig med ene anonym over her - niste i enkelte tilfeller er helt greit og positivt, jeg har selv tatt med drikke på kino noen ganger, men det med rømmedressingen er så usexy at det hadde vært en dealbreaker for meg. Fordi det sier en del om ham som person.

Jeg er også enig. Vi har som oftest medbrakt på kino, spesielt når vi har med en flokk av barnas venner. Mye billigere å handle på Kiwi eller Rema. Men det hi beskriver, å sitte å finregne på regninger og de få kronene det koster for rømmedressing, er totalt usexy.

Jeg ville automatisk ha tenkt at et liv med denne mannen enten ville bety at jeg måtte lyve og skjule og dekke over hvis jeg en gang skeiet ut med en ny jakke eller noen varme sko som kanskje ikke var de aller billigste man kunne finne. Eller at det ville bety jevnlig finregning, deling, at jeg alltid ville måtte betale den største delen og dekke mesteparten av utgiftene. Og uansett, evige diskusjoner. 

Jeg hadde ikke orket, rett og slett. 

Og så kan man jo si at dette er voldsomme konklusjoner å trekke ut fra en rømmedressing, men jeg tenker at noe så lite som en rømmedressing blir veldig talende nettopp fordi det koster så lite. Og når du attpåtil tror at han egentlig liker den, men lar være å spise den fordi den er for dyr, så blir det i grunnen enda verre. Koster det ikke omtrent 20 kr ekstra?

[Anonym bruker]

Nei, det er en skikkelig deal breaker! Jeg dumpet min forrige kjæreste på grunn av det, da var jeg 18. Fant det usjarmerende da, og finner det enda mer usjarmerende nå, ti år etterpå. 

Jeg er ikke sånn som fører regnskap. Orker heller ikke ha venninner som er sånn. Vi bytter på å spandere på hverandre. Kanskje har jeg betalt litt mer, kanskje har jeg betalt litt mindre. Ingen bryr seg...

Anonymkode: 5b5eb...22e