Kun en venn?

[Anonym bruker]

Barnet mitt har bare en venn. Og denne vennen er ikke så veldig interessert i å være med mitt barn.  Barnet mitt ringer vennen flere ganger i uken og foreslår aktiviteter. Da har vennen ofte besøk av noen andre - og de blir enten med begge to - eller så blir de ikke med. Barnet mitt er ikke sammen med noen andre. Ingen ringer eller ringer på. De er tre stykker fra klassen som er naboer og går til skolen, men ellers ingen kontakt. Vi spurte lærer, han sa at barnet mitt og "bestevennen" som regel er sammen på skolen, men at barnet mittt leker også med mange forskjellige og virker fornøyd med det.

Så til spm;  er dette greit? Det virker ikke som han har noe lyst til å dra til eller kontakte andre. Kan være på rommet sitt hele helga og lese / se på film. Virker ikke lei seg over dette. Men kan i prinsippet gå en hel uke uten å besøke eller ha besøk av noen. Og den ene vennen hun gjerne vil være med,  virker middels interessert...

Anonymkode: 8057e...971

[Anonym bruker]

Hvor gamle er de?

Anonymkode: 6d4bf...69c

[Anonym bruker]

10 år...

Anonymkode: 8057e...971

[Anonym bruker]

Jeg har skrevet et innlegg angående vennskap her tidligere. Jenta mi på 8 har flere enn ´´én venn, men færre enn mange andre.

Det jeg tenker kan være relevant her er at jenta mi etter hvert har fortalt meg at grunnen til at hun ikke tar kontakt med andre, inviterer nye personer hjem, er fordi hun er så redd for at de skal si nei. Jeg sa at hvis de sier nei, så er det sikkert for at det ikke passer - og at da kan hun jo invitere en annen gang. Da sa hun at hvis de sier nei for andre gang, så vet alle at hun er en taper.

Kan det være slike tanker som gjør at sønnen din ikke tar kontakt med andre enn denne trygge ene?

Jeg tenker at det kunne være fint å ha litt flere enn 1 venn, men det er ikke alltid lett å knytte seg til nye.. noen søker seg til dem de har funnet trygghet i allerede..

Anonymkode: 1ed4d...3dc

[Anonym bruker]

Ja, og vi skjønner ikke hvordan vi skal legge tilrette for nye vennskap når barnet er så motvillig til dette selv... Og når det ikke er så utadvendt at andre barn kommer på døra...

Anonymkode: 8057e...971

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja, og vi skjønner ikke hvordan vi skal legge tilrette for nye vennskap når barnet er så motvillig til dette selv... Og når det ikke er så utadvendt at andre barn kommer på døra...

Anonymkode: 8057e...971

Skjønner deg veldig godt. Det er vondt for foreldre som ser at barnet ikke mestrer de sosiale kodene på lik linje som andre.

Mine bekymringer møtes ofte med "Ikke stress" "La henne ordne dette selv" "Det viktigste er ikke å være godt likt av alle" 

Men jeg er jo mammaen som sitter hjemme sammen med datteren min, og jeg ser at det faktisk påvirker henne negativt. At hun blir lei seg, at hun føler seg mindre verd enn de andre.. og at den mindreverdighetsfølelsen fører henne inn i en ond sirkel.

Jeg tror at de som ikke skjønner bekymringen rundt dette er foreldre til barn som klarer det sosiale helt fint.

Det å velge å være alene etter skolen føles god, fordi man har valgt det selv. Det å være alene, selv om man så gjerne skulle ønske at man var invitert med hjem til noen, eller at man hadde med seg noen hjem - det er ensomhet.

Anonymkode: 1ed4d...3dc

[Anonym bruker]

Det trasigste for barnet mitt tror jeg må være å se eldre og yngre søsken som kommer og drar med masse venner. Lurer av og til på om han bare spiller fornøyd - og at dette egentlig er ganske sårt... Det rare er at det virker konfliktløst og greit de gangene vi har unger på besøk, eller på fellesarrangementer. Men like stille etterpå...

Anonymkode: 8057e...971

[Anonym bruker]

25 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det trasigste for barnet mitt tror jeg må være å se eldre og yngre søsken som kommer og drar med masse venner. Lurer av og til på om han bare spiller fornøyd - og at dette egentlig er ganske sårt... Det rare er at det virker konfliktløst og greit de gangene vi har unger på besøk, eller på fellesarrangementer. Men like stille etterpå...

Anonymkode: 8057e...971

Det kan jo også hende at han bare trives veldig godt i ditt eget selskap.

Om han ikke opplever at han blir avvist når han forsøker å knytte vennskap.. men egentlig bare er fornøyd med den ene vennen.. så er det jo greit.

Det er bare litt vanskelig å lese følelsene til barna, vi er avhengige av at de forteller oss om problemer de har..

Anonymkode: 1ed4d...3dc