Merkelig oppførsel av samboer.

[Anonym bruker]

Vi har slitt litt i det siste og ble for litt siden enig i at vi begge måtte ta oss sammen for å få det bra igjen. I går kveld kom han hjem fra jobb, han har vært borte i to uker. Han slenger seg i sofaen, sitter non stop med mobilen, snakker ikke med meg og går å legger seg tidlig, uten å gi beskjed. I dag har han knapt vært hjemme og når jeg spør hva han styrer med får jeg ikke skikkelige svar. Nesten så jeg mistenker at han har en annen.

Anonymkode: bd306...b63

[ღTyrkiskPepperღ]

Det hadde jeg ikke funnet meg i! Har selv en mann som jobber borte og er vekke 2 uker om gangen. Jeg hadde aldri tolerert at han kom hjem og satt med nesen i telefonen og var vekke hele dagen. Snakk med han og si at dere ble enig om at begge skulle ta seg sammen for å få det bra igjen. Med den oppførselen så vil dere ikke få det bra igjen.

[Anonym bruker]

Ikke for å skremme deg.. men den oppførselen der er typisk. Hadde fått kloa i den tfl å funnet ut hva han driver med. Vent til han har sovnet å lås deg inn på do. Det hadde jeg gjort iallefall. Det der er lite koselig.. det er nok en grunn for at han oppfører seg sånn. Lykke til. Få høre hvordan det går i morgen når du får snakket med han

Anonymkode: 8c43f...da2

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Ikke for å skremme deg.. men den oppførselen der er typisk. Hadde fått kloa i den tfl å funnet ut hva han driver med. Vent til han har sovnet å lås deg inn på do. Det hadde jeg gjort iallefall. Det der er lite koselig.. det er nok en grunn for at han oppfører seg sånn. Lykke til. Få høre hvordan det går i morgen når du får snakket med han

Anonymkode: 8c43f...da2

Nei jeg vil ikke snike på mobilen hans. Men er selvfølgelig nysgjerrig.. han virket rett og slett fullstendig uinteressert i meg. Veldig lite gøy å få han hjem kjenner jeg..

Anonymkode: bd306...b63

[Anonym bruker]

I tillegg sliter jeg med å få av meg kiloene etter svangerskapet for 1 år siden. Så jeg føler meg lite "wanted" for å si det sånn

Anonymkode: bd306...b63

[Anonym bruker]

Det må du bare slutte å tenke på. Jeg sliter også med det, men samboeren min kan ikke behandle meg dårlig fordet. Jeg kan nesten garantere deg at det er noe når han har den oppførselen der. Var det slik før han dro også eller kom det når han var hjemme igjen? Får du sjekket tlf hans ? Eller data.. er jo ikke bra.. men i dette tilfellet hadde jeg gjort det iallefall. Ellers må du nesten bare spørre han rett ut

Anonymkode: 8c43f...da2

[Anonym bruker]

Men han kommer helt sikkert ikke til å fortelle en dritt.. kommer til å komme med unskyldninger om at han er sliten osv

Anonymkode: 8c43f...da2

[Fru Ugle]

Han er sur for noe. Deppa? Mange menn føler seg oversett etter at ny baby har kommet i hus.

[Anonym bruker]

12 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men han kommer helt sikkert ikke til å fortelle en dritt.. kommer til å komme med unskyldninger om at han er sliten osv

Anonymkode: 8c43f...da2

At han er sliten eller lei seg eller syk eller whatever er ingen unnskyldning for hans oppførsel, så den tanken skal du bare legge fra deg. Selv om man er sliten, lei, syk eller whatever så betyr det ikke at man får frikort til å behandle sin nærmeste uten høflighet, uten respekt, uten omtanke!

Du skal fortelle ham at en slik oppførsel finner du deg ikke i. Han får én mulighet til å fortelle deg sannheten med hva han driver med for tiden, for det er tydelig at forholdet deres og familien ikke er på hans prioriteringsliste. Gi ham så mulighet til å svare. Etter dette ville jeg fortalt ham at han får en mulighet til å redde forholdet, og det er å bli med i parterapi. Som foreldre kan dere ikke behandle hverandre så dårlig, det vil skade barna deres på sikt. Si så at du mandag ringer familievernkontoret og at du forventer at han blir med. Nekter han å bli med sier du at det tar du som et tydelig svar på at han ikke prioriterer forholdet, ikke ønsker å redde familien sin og at du derfor ringer for å bestille mekling istedenfor parterapi og at dere må bestemme dere for samvær med barnet, flytting osv. Da vil bli en ordentlig øyeåpner for ham og han vil se at hans oppførsel får konsekvenser.

Anonymkode: 4fbc4...389

[Anonym bruker]

I det tilfellet der hadde jeg snoka.. og så hvis du ikke finner noe.. så kan du innrømme det etterpå å forklare hvorfor du har gjort det at du blir lei deg pga oppførselen hans. Men jeg kan nesten garantere deg at du finner et eller annet så det slipper du nok. Jeg har vært ute en vinternatt før... 

Anonymkode: 8c43f...da2

[Anonym bruker]

Snok i vei! Så slipper du å kaste bort tiden sin på å sette deg ned å snakke med en mann som kommer til å lyve deg rett opp i trynet. 

Anonymkode: 8b542...3eb

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Snok i vei! Så slipper du å kaste bort tiden sin på å sette deg ned å snakke med en mann som kommer til å lyve deg rett opp i trynet. 

Anonymkode: 8b542...3eb

I et forhold hvor man må snoke finnes det ikke lenger tillit. Hvis det ikke finnes tillit er det heller ikke noe grunnlag for noe forhold.

Anonymkode: 4fbc4...389

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

I et forhold hvor man må snoke finnes det ikke lenger tillit. Hvis det ikke finnes tillit er det heller ikke noe grunnlag for noe forhold.

Anonymkode: 4fbc4...389

Men det er det jo han som har lagt opp til, ikke henne. Hun kan jo late som om hun har tillit og la vær å snoke, men det vil ikke fjerne det faktum at hans oppførsel tilsier at han har noe å skjule. Problemet i dette forholdet oppstår ikke i det øyeblikket hun bestemmer seg for å snoke, problemet er der allerede, skapt av mannen - enten det er at han er utro eller "bare" fysisk og mentalt har meldt seg ut av familien.

Nå det er sagt synes jeg absolutt det er på sin plass med en skikkelig prat, der man setter ord på alt som er problematisk i deres forhold og krever en endring på iallfall de grove tingene.

Anonymkode: 8aa6d...de4

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Men det er det jo han som har lagt opp til, ikke henne. Hun kan jo late som om hun har tillit og la vær å snoke, men det vil ikke fjerne det faktum at hans oppførsel tilsier at han har noe å skjule. Problemet i dette forholdet oppstår ikke i det øyeblikket hun bestemmer seg for å snoke, problemet er der allerede, skapt av mannen - enten det er at han er utro eller "bare" fysisk og mentalt har meldt seg ut av familien.

Nå det er sagt synes jeg absolutt det er på sin plass med en skikkelig prat, der man setter ord på alt som er problematisk i deres forhold og krever en endring på iallfall de grove tingene.

Anonymkode: 8aa6d...de4

Poenget er ikke så mye om han skjuler noe, men om begge ønsker å jobbe for å redde forholdet eller ikke. Det trenger de i så fall hjelp utenfra for å greie, tror jeg. Parterapi fordrer at man er fullstendig ærlige med hverandre for å bygge opp igjen tillit. Da bør det han skjuler komme fram, fra ham. Om hun da føler han fortsatt skjuler noe så har jo forholdet uansett ingen fremtid.

Snoking er unødvendig. Det er veldig forståelig at man ønsker å vite sikkert, se ting svart på hvitt. Men det er egentlig bare en avsporing. Problemet er deres forhold. De har sammen ikke hatt det bra på lenge. Det er noe som har ført dem dit de er i dag. Det trenger ikke være det, men det kan også være at det at de ikke har tatt ordentlig tak i problemene tidligere har ført til hans oppførsel i dag. Det er ikke noe forsvar av hans oppførsel, for den mener jeg er helt uakseptabel, og det er heller ikke noe forsvar for ev. utroskap, om det er det han driver med - men det er en anerkjennelse av at de er to i det forholdet. Hi sier de har slitt lenge, nå har de nådd et bunnivå. Enten ønsker begge å gjøre alt de nå kan for å redde forholdet, ellers er forholdet over.

Det med snoking er problematisk - hva om His samboer ikke har vært utro? Da er det hun som har gjort et enormt tillitsbrudd overfor mannen. Da er de egentlig like langt som de er i dag. Javel, kanskje snokingen ikke blir oppdaget, men da har Hi tråkket over en grense og tilliten hennes til mannen blir trolig ikke bedre uansett. Tanker som at han kanskje har skjult noe likevel vil gjøre at mistanken vil ligge og gnage videre, enten det er grunn til det eller ei. Da er forholdet uansett ferdig hvis de ikke går i parterapi for å jobbe med ærlighet og åpenhet.

Hennes samboers oppførsel er så uakseptabel at jeg hadde gitt en slik mann én sjanse. Full ærlighet, parterapi så lenge det er nødvendig - eller brudd.

Anonymkode: 4fbc4...389

[Anonym bruker]

26 minutter siden, Anonym bruker skrev:

I et forhold hvor man må snoke finnes det ikke lenger tillit. Hvis det ikke finnes tillit er det heller ikke noe grunnlag for noe forhold.

Anonymkode: 4fbc4...389

Er du helt rar eller? Vet du at tillitt er noe som kan bygges opp igjen? Det kan jobbes med faktisk. 

Du kan jo leve på en rosa sky fordi du overbeviser deg selv om at du har tillitt til en som muligens misbruker den. Nei ærlig talt, her må h.i finne ut av hva som skjer. 

Anonymkode: 8b542...3eb

[Anonym bruker]

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Er du helt rar eller? Vet du at tillitt er noe som kan bygges opp igjen? Det kan jobbes med faktisk. 

Du kan jo leve på en rosa sky fordi du overbeviser deg selv om at du har tillitt til en som muligens misbruker den. Nei ærlig talt, her må h.i finne ut av hva som skjer. 

Anonymkode: 8b542...3eb

Selvfølgelig kan tillit bygges opp igjen - men den bygges i hvert fall ikke opp ved at man selv bryter partnerens tillit... Det betyr jo at man selv like lett gjør ting som bryter ned tilliten som det mannen ev. har gjort.

Det er ikke mye "rosa sky" over mine svar i denne tråden. Tvert om, jeg har skrevet flere ganger at oppførselen til HI er helt uakseptabel, uansett hva som ligger bak. Jeg har skrevet at de begge må være villig til å jobbe for å bevare forholdet og tilliten, at de trenger hjelp til det, har anbefalt dem å gå i parterapi, har skrevet at et videre forhold krever full åpenhet og ærlighet av dem begge og at i så fall kan de bygge opp igjen tilliten. Og jeg har skrevet at hvis hun føler mannen ikke er fullstendig ærlig med henne er det bedre at hun går. Mulig det å mene dette gjør meg rar i dine øyne.

Men jeg ser ingen hensikt med å bryte en partners tillit fordi jeg tror han har brutt min, da synker jeg ned på samme nivå. Selv om jeg mener utroskap er helt forkastelig så vet jeg også at det er mulig å komme over det hvis begge vil. Uansett hva problemet er, hvis begge virkelig ønsker å redde forholdet og er villige til å jobbe for det, da mener jeg det er verdt å gjøre en innsats for å bygge opp igjen tilliten og nærheten i forholdet. Men å tro at man kan få tillit med å bryte tillit blir for dumt for meg. Gjør det meg rar, så er jeg lykkelig som rar

Anonymkode: 4fbc4...389

[Anonym bruker]

11 timer siden, Anonym bruker skrev:

Vi har slitt litt i det siste og ble for litt siden enig i at vi begge måtte ta oss sammen for å få det bra igjen. I går kveld kom han hjem fra jobb, han har vært borte i to uker. Han slenger seg i sofaen, sitter non stop med mobilen, snakker ikke med meg og går å legger seg tidlig, uten å gi beskjed. I dag har han knapt vært hjemme og når jeg spør hva han styrer med får jeg ikke skikkelige svar. Nesten så jeg mistenker at han har en annen.

Anonymkode: bd306...b63

Forstår jeg det rett om at han har vært borte fra dere (du og barnet/barna) i 2 uker og ignorerer dere fullstendig når han kommer hjem? 

Bare at han knapt er hjemme dagen etter er jo ikke greit i det hele tatt, han burde jo prioritere tid med dere!

Anonymkode: e1337...7ff

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Forstår jeg det rett om at han har vært borte fra dere (du og barnet/barna) i 2 uker og ignorerer dere fullstendig når han kommer hjem? 

Bare at han knapt er hjemme dagen etter er jo ikke greit i det hele tatt, han burde jo prioritere tid med dere!

Anonymkode: e1337...7ff

Det stemmer ..:-/ og ikke ett kyss engang. 

Anonymkode: bd306...b63

[Anonym bruker]

Spør han rett ut om hvem det her dreier seg om...

Anonymkode: 8c43f...da2

[Anonym bruker]

13 timer siden, Anonym bruker skrev:

Selvfølgelig kan tillit bygges opp igjen - men den bygges i hvert fall ikke opp ved at man selv bryter partnerens tillit... Det betyr jo at man selv like lett gjør ting som bryter ned tilliten som det mannen ev. har gjort.

Det er ikke mye "rosa sky" over mine svar i denne tråden. Tvert om, jeg har skrevet flere ganger at oppførselen til HI er helt uakseptabel, uansett hva som ligger bak. Jeg har skrevet at de begge må være villig til å jobbe for å bevare forholdet og tilliten, at de trenger hjelp til det, har anbefalt dem å gå i parterapi, har skrevet at et videre forhold krever full åpenhet og ærlighet av dem begge og at i så fall kan de bygge opp igjen tilliten. Og jeg har skrevet at hvis hun føler mannen ikke er fullstendig ærlig med henne er det bedre at hun går. Mulig det å mene dette gjør meg rar i dine øyne.

Men jeg ser ingen hensikt med å bryte en partners tillit fordi jeg tror han har brutt min, da synker jeg ned på samme nivå. Selv om jeg mener utroskap er helt forkastelig så vet jeg også at det er mulig å komme over det hvis begge vil. Uansett hva problemet er, hvis begge virkelig ønsker å redde forholdet og er villige til å jobbe for det, da mener jeg det er verdt å gjøre en innsats for å bygge opp igjen tilliten og nærheten i forholdet. Men å tro at man kan få tillit med å bryte tillit blir for dumt for meg. Gjør det meg rar, så er jeg lykkelig som rar

Anonymkode: 4fbc4...389

Her skulle det selvfølgelig stå "oppførselen til His mann er helt uakseptabel"!

 

Anonymkode: 4fbc4...389

[Anonym bruker]

HI, om jeg ikke tar helt feil, så har du skrevet om denne mannen tidligere. Er dette samme mann som klikket i vinkel pga. noen klær i barnets skap som han mente du ikke hadde lagt riktig? I så fall bor du med en psykopat og må komme deg bort!

Dessverre tror jeg ikke du kommer til å gjøre noe, for er du den som har skrevet her før så har du gått inn i en boble hvor du tror mye av det han sier om deg stemmer, og at du fremdeles håper han skal bli den gode mannen du en gang trodde han var. Men ingen - heller ikke du! - kan få en psykopat til å endre seg, til å elske deg. Det er ikke mulig. Om du sitter inne i bobla di og synes synd på deg selv og blir handlingslammet så kommer du ingen vei, da vil du bare sitte og se på at mannen sakte, men sikkert ikke bare ødelegger deg, men også barna dine.

Hva stopper deg fra å søke hjelp til å komme unna denne mannen?

Anonymkode: 4fbc4...389