Vanskelig jobbsituasjon

[Anonym bruker]

Vi fikk ny ledelse på jobb for 1,5 år siden. De er veldig på og har jobbet hardt med å markere seg. 

For åtte mnd siden havnet jeg i en situasjon på jobb som ble blåst opp til de grader. Det hele var en misforståelse og det ble håndtert av en mellomleder. Jeg hadde ikke gjort noe galt! 

Jeg forklarte ham nøye hva som hadde skjedd og han gjorde ikke noe mer ut av det. Han gikk til ledelsen likevel og jeg ble kalt inn til et møte. Var ingen andre tilstede bortsett fra meg, leder og en annen mellomleder. Jeg forsøkte å forklare meg, men ble ikke hørt.

Fikk gjennomgå skikkelig, fikk en muntlig advarsel og beskjed om at dette ville havne i "mappen" min og at de ville følge opp saken. Jeg fikk også munnkurv og forbud mot å nevne saken for noen andre på jobb. 

Jeg syntes dette var grusomt og begynte straks å lete etter nye stillinger. Var flau og lei meg. Jeg gikk og ventet og vente på at de skulle "følge opp saken". Ingenting har skjedd. I mellomtiden dukket det opp en skikkelig alvorlig sak og de ble veldig opptatt med den.

Ved en tilfeldighet (rutinesvikt fra administrasjonen) fikk jeg for noen måneder senere tilgang til mappen min og der lå det INGENTING om saken. Jeg skulle ta en kopi av et papir vitnemål og fikk hele mappen i hende. 

Så kom det ledelsen for øre at jeg kikket etter noe annet å gjøre. Da oppsto full panikk. Jeg sitter med mye viktig kompetanse innenfor et smalt felt. Er en nøkkelperson i bedriften. Det er én person til med tilsvarende kompetanse, men h*n er langtidssykemeldt og det er lite sannsynlig at h*n kommer tilbake på jobb.

Jeg ble så kalt inn til et møte med mellomlederen som tidligere hadde "kastet meg under bussen". Han sa at han hadde hørt rykter om at jeg så etter andre jobber, deretter skrøt han masse av meg, lovte spennende kurs og tilbød en dekket videreutdanning om jeg ble. Betingelsene for studiet er at man binder seg til arbeidsplassen i to år etter endt utdanning. Et tilbud jeg ikke kunne si nei til.

Jeg fikk (heldigvis) ikke plass på studiet, men har istedet fått mange spennende kurs og en del nye og veldig morsomme oppgaver.

Jeg har det i utgangspunktet fint på jobb nå med kolleger etc., men hendelsen ligger og gnager i bakhodet. Jeg unngår sosiale sammenkomster og unngår ledelsen så godt det lar seg gjøre. De er superhyggelige, jeg får masse offentlig skryt og det er liksom ikke måte på.

Klarer ikke å legge det bak meg heller. Synes saken ble håndtert feil og uproft. Føler meg ikke trygg på jobb.

Hva gjør jeg? Er sånn i villrede.

Anonymkode: 5176e...59e

[Evablaum]

Herregud 

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Evablaum skrev:

Herregud 

Det var akkurat det jeg tenkte da jeg fikk varsel om at du hadde svart i tråden.

Anonymkode: 5176e...59e

[Anonym bruker]

Hvordan er jobbmarkedet innenfor et såpass smalt felt?

Hvis du kan bytte, hadde jeg gjort det. Hadde ikke ordet å hatt det sånn på jobb over lang tid.

Anonymkode: e2885...4eb

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Evablaum skrev:

Herregud 

Du er ofte verken hyggelig eller konstruktiv. Stakkars de som må omgås deg IRL😳

Anonymkode: e2885...4eb

[Anonym bruker]

Hehe, jeg ler fordi noe lignende skjedde meg i fjor. Noe ble misforstått og jeg opplevde ikke at jeg ble trodd. Så fikk de snusen i at jeg lette etter andre ting og fikk panikk.

For meg hjalp det, for jeg tvilte på at de hadde tillit til meg. Jeg har konkludert med at jeg opplevde det mer alvorlig enn det var. For ledelsen er det tydelig glemt.

Anonymkode: 03f19...1f3

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Hehe, jeg ler fordi noe lignende skjedde meg i fjor. Noe ble misforstått og jeg opplevde ikke at jeg ble trodd. Så fikk de snusen i at jeg lette etter andre ting og fikk panikk.

For meg hjalp det, for jeg tvilte på at de hadde tillit til meg. Jeg har konkludert med at jeg opplevde det mer alvorlig enn det var. For ledelsen er det tydelig glemt.

Anonymkode: 03f19...1f3

Takk for svar <3

Det hjalp skikkelig. Kanskje jeg bare legger for mye i det. Jeg tror faktisk at de faktisk har glemt det. Mellomlederen som "sladret" er helt fersk. Han strever med å finne sin rolle som leder. Han vil gjerne være "en av gjengen" samtidig som han vil være litt sjef. 

 

Anonymkode: 5176e...59e

[Anonym bruker]

Prøv å gi mer faen. Si til deg selv at du ikke bryr deg. Du må gi faen, eller finne deg noe annet, for å la dette gnage deg vil aldri hjelpe. 

Anonymkode: 3e2db...820

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Prøv å gi mer faen. Si til deg selv at du ikke bryr deg. Du må gi faen, eller finne deg noe annet, for å la dette gnage deg vil aldri hjelpe. 

Anonymkode: 3e2db...820

Du har helt rett. Neste gang jeg gruer meg til å gå på jobb skal jeg si til meg selv: "Jeg gir faen!".

Jeg skulle ønske jeg hadde delt dette for lenge siden :-) Tusen takk til dere som har svart for st dere gadd å lese mitt lange og rotete innlegg.

Anonymkode: 5176e...59e

[Nyttårs barn]

Jeg tror kanskje du la litt mer i den advarselen enn det du trengte. 

Om jobben din gir utrykk for å ønske å ha deg der så ville jeg tatt det til meg og trodd på det.

 

[Anonym bruker]

17 minutter siden, Evablaum skrev:

Herregud 

Kan du snart logge deg av? 

 

Til hi:

 

Jeg synes at du gjør rett i å lete etter annen jobb. Håper det ordner seg for deg!

 

 

Anonymkode: 3227b...74e

[MammantilNurket]

Dytter for deg, HI ... 

synes også du bør se etter noe annet. 

Endret 29. september 2017 av MammantilNurket

[Anonym bruker]

20 timer siden, Evablaum skrev:

Herregud 

Trenger du hjelp til noe?

Anonymkode: 78d3a...6d9

[Anonym bruker]

21 timer siden, Evablaum skrev:

Herregud 

Har ikke du et annet liv enn dette forumet? 

Kan umulig være sunt å være her så mye som deg

Det ser man på de fleste trådene du svarer i

Anonymkode: f529c...173

[Anonym bruker]

Har opplevd noe lignende. 

Jeg la hendelsen bak meg og valgte å bli. 

Det angret jeg ikke på! Fikk bedre stilling, høyere lønn, masse skryt osv. 

Du legger nok mer i den forrige hendelsen enn ledelsen gjør. 

Jeg tenkte som så: ledelsen gjorde en feil, men de er for stolte til å innrømme det. Det kan jeg leve med. Jeg orker ikke leve i fortiden og jeg gidder ikke være bitter. Jeg vil ha det gøy på jobb!

Anonymkode: 1d20f...eaf

[Anonym bruker]

For meg er gjensidig tillit og respekt en viktig faktor for trivselen på jobb!  I ditt tilfelle hadde jeg nok sett meg om etter ny jobb. Å håndtere en sak, liten eller stor, på den måten ledelsen din har gjort, hører ingen steder hjemme. De har jo ikke avsluttet den heller, all den tid de varslet oppfølging. Når de så snur på flisa totalt, uten å nevne saken engang, er det svært uprofesjonelt. De burde kalle deg inn til møte og rydde opp, slik at saken var avsluttet, samt unnskylde seg hvis de har gjort en feil. Når det heller ikke ligger noe i mappa di, kan man jo virkelig lure! Jeg hadde bedt om nytt møte, med flere instanser til stede denne gangen, og konfrontert dem. Hvis du virkelig har lyst til å fortsette i denne jobben er det viktig å rense lufta og starte på nytt! 

Anonymkode: baba1...0f4

[Anonym bruker]

Jeg lurer mest på hvorfor du ikke snakket med dem om årsaken til at du då deg om etter ny jobb når de snakket med deg om at de ønsket å beholde deg...? Det var jo en Gylden sjanse til å få tatt opp dette og avklart hele situasjonen. 

Anonymkode: c672f...f4c

[Anonym bruker]

Jeg ville tatt dette opp med øverste leder, bedt om et møte for å få klarhet i hva som skjedde den gangen. Start med f. Eks. At du elsker jobben din, er stolt av å bobbe nettopp her, men lurer fælt på hva som skjedde den gangen. Si du trenger å få rensket luften og at de gjerne kan håndtere det på en annen måte om andre skulle komme i en lignede situasjon en annen gang. 

Ellets så kan du ha dette i bakhodet: kvinner tilgir, men glemmer aldri. Menn glemmer fort men tilgir ikke. 

Anonymkode: b9277...1ea