Trenger sårt råd. Kronisk syk mann og utroskap

[Anonym bruker]

I flere år har jeg prøvd uten å lykkes. Legge til rette for god sex, skape tid og lyst, men blir stort sett alltid avvist. Hanntar knapt på meg lenger eller kysser meg. De få gangene vi har sex merker jeg det er halvhjertet fra hans side. Det gjør så klart noe med meg også. Jeg begynner å føle meg deprimert og lite satt pris på. Så kommer spørsmålet. Er det så forferdelig å ønske nærhet og intimitet med en annen for å overleve dette? Jeg kan ikke gå rundt uten sex. Jeg blir faktisk deprimert av det. Han er ikke interessert i hjelp, ei heller interessert i å jobbe for å få det til. Vi fungerer bra ellers og det er per i dag ikke noe alternativ å gå. 

 

Trenger råd.., Hva ville dere gjort mår alt var prøvd? Jeg lengter så sinnsykt etter begjær og god sex igjen.

Anonymkode: 1ce76...5b6

[Anonym bruker]

Hvorfor er dere sammen?

Anonymkode: 0a13c...076

[Anonym bruker]

Har du snakket med han om hvordan du har det? Spør han hva han mener, jeg tenker at dere er 2 i forholdet, og om han ikke synes det er greit at du får litt hos noen andre, så må du respektere det, men det kan jo hende at om han vet at det er det du ønsker, så blir han kanskje mer interessert i å få hjelp og gjøre noe med det.

Fortell han at du blir deprimert, og ikke har det noe bra. Det kan jo hende at om du prøver "noe annet" så finner du ut at det blir helt feil. Kanskje det forblir med den ene gangen. Kanskje du vil angre for resten av livet på det, kanskje mannen sier at det er greit, men ikke klarer å føle at det var greit i ettertid. Mye man skal tenke på i den situasjonen du er i.

Du må jo for all del gjøre det som er greit for deg, men jeg hadde aldri klart tanken på  å vær utro hvis jeg ikke hadde noen planer om å gå fra min mann.

 

Anonymkode: 0f365...ff0

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Har du snakket med han om hvordan du har det? Spør han hva han mener, jeg tenker at dere er 2 i forholdet, og om han ikke synes det er greit at du får litt hos noen andre, så må du respektere det, men det kan jo hende at om han vet at det er det du ønsker, så blir han kanskje mer interessert i å få hjelp og gjøre noe med det.

Fortell han at du blir deprimert, og ikke har det noe bra. Det kan jo hende at om du prøver "noe annet" så finner du ut at det blir helt feil. Kanskje det forblir med den ene gangen. Kanskje du vil angre for resten av livet på det, kanskje mannen sier at det er greit, men ikke klarer å føle at det var greit i ettertid. Mye man skal tenke på i den situasjonen du er i.

Du må jo for all del gjøre det som er greit for deg, men jeg hadde aldri klart tanken på  å vær utro hvis jeg ikke hadde noen planer om å gå fra min mann.

 

Anonymkode: 0f365...ff0

Jeg tenker jo også at sex ikke er kun et knull. Det bør ligge noen flere følelser i det for at det skal bli bra.

Anonymkode: 0f365...ff0

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvorfor er dere sammen?

Anonymkode: 0a13c...076

Pga barn, økonomi og fordi vi har det Ok sammen, men vi har knapt sex og jeg mister livsgleden av å aldri føle nærhet og kjærlighet 

Anonymkode: 1ce76...5b6

[Fru Banderas]

Se for dere motsatt:
Kronisk syk kone som ikke orker/klarer sex, og mannen vurderer utroskap.
Han hadde biltt flådd levende her inne.

HI: Dere bør oppsøke hjelp sammen dersom dere ikke klarer å ordne ting på egenhånd med dialog. Ekteskap skal liksom være både i medgang og motgang.

[Anonym bruker]

Du må fortelle ham hvordan du har det, så lansere sammen finne den løsningen som passer best (eller minst dårlig). Enten kan han stille opp mer, han kan godta at du har et forhold utenfor ekteskapet, dere kan gå fra hverandre, eller du kan godta fortsette som før. 

Anonymkode: 8288c...b4f

[Anonym bruker]

Sett dere ned og snakk sammen 

Anonymkode: 3f0b1...f1b

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Pga barn, økonomi og fordi vi har det Ok sammen, men vi har knapt sex og jeg mister livsgleden av å aldri føle nærhet og kjærlighet 

Anonymkode: 1ce76...5b6

Seriøst? Du blir deprimert og mister livsgleden av å ikke ha sex? 

Da kan ikke du ha opplevd mange stormer i ditt liv.

Din mann er sikkert drittlei «gnaget» ditt og har dermed mistet lysten. Hvis han er kronisk syk i tillegg, så har han nok andre ting å tenke på. 

Sett pris på det du har, og slutt og syt etter oppmerksomhet. 

Anonymkode: 8678d...656

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Seriøst? Du blir deprimert og mister livsgleden av å ikke ha sex? 

Da kan ikke du ha opplevd mange stormer i ditt liv.

Din mann er sikkert drittlei «gnaget» ditt og har dermed mistet lysten. Hvis han er kronisk syk i tillegg, så har han nok andre ting å tenke på. 

Sett pris på det du har, og slutt og syt etter oppmerksomhet. 

Anonymkode: 8678d...656

Du har altså ingen forståelse for at hun trenger nærhet og sex? Her er det du som fremstår rimelig tett altså.. 

Anonymkode: 9fc6a...001

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Seriøst? Du blir deprimert og mister livsgleden av å ikke ha sex? 

Da kan ikke du ha opplevd mange stormer i ditt liv.

Din mann er sikkert drittlei «gnaget» ditt og har dermed mistet lysten. Hvis han er kronisk syk i tillegg, så har han nok andre ting å tenke på. 

Sett pris på det du har, og slutt og syt etter oppmerksomhet. 

Anonymkode: 8678d...656

For et idiotisk svar. Hun sier ikke sex heller, hun sier nærhet og kjærlighet. HI: selvfølgelig skal du ikke leve livet ditt uten nærhet, sex og kjærlighet hvis du ikke vil. Jeg er enig med de andre, snakk med mannen din og fortell hvordan du har det. Hvis han ikke er interessert i forandring og ikke engang vil prøve, så gå fra ham. Jeg nekter å tro at man kan ha det bra sammen "ellers" når all nærheten er borte. Ungene har heller ikke godt av å vokse opp i et kjærlighetsløst, kaldt og frustrerende forhold. 

Anonymkode: 844fe...4ac

[Anonym bruker]

Kronisk sykdom er tøft, enten man er den som er syk eller den som får livet sitt endret pga. partners sykdom. Det påvirker forholdet og det stiller flere og tøffere krav til begge to i et forholdet. Sykdom kan svekke et forhold - eller styrke et forhold. Skal begge to i et forhold hvor den ene er syk fungere, så må man kommunisere bedre, det er helt avgjørende. Hvis ikke sklir man fra hverandre - slik dere har gjort, Hi. Sykdom hos en av to i et forhold krever tydeligere kommunikasjon, både av tanker og følelser. Det krever vilje til det av begge!

Generelt sett er menn dårligere til å takle kronisk sykdom enn kvinner. For selv om vi liker å tenke at likestillingen er kommet langt så lever mange holdninger videre ang. hva en mann er i en familie. Tradisjonelt sett var det mannen som dro inn familiens inntekt eller i hvert fall hovedinntekt. Spesielt menn takler dårlig å miste den rollen (hvis han går ned i lønn, ikke kan jobbe). Så er det utfordringene sykdommen gir fysisk og psykisk. Mannen skal tradisjonelt sett være den sterke, den som er klippen og får ting gjort. Hvis det fysiske svikter så mister han en del av det også. Sykdom kan fysisk også påvirke sexlysten og potensen. Selv om det ikke er noen fysiske hindringer som hindrer sexlyst er ofte den psykiske belastningen så stor at mange kronisk syke blir deprimerte i kortere eller lengre tid, da mister de ofte også sexlysten. For menn er det enda flere fastholdte holdninger rundt det med sex, en mann skal være den som alltid har lyst, som har god potens, som presterer. Når redusert sexlyst kommer på toppen av alt annet, da får mange menn store problemer med eget selvbilde. Og dessverre er det fremdeles for altfor mange menn tabu å snakke om redusert eller manglende sexlyst eller potens. De velger da gjerne strutsepolitikk, de later som om problemet ikke finnes, snakker man ikke om det så er det ikke noe problem. Men problemene forsvinner ikke selv om man ignorerer dem.

Uansett hvor syk man er så kan man fint greie å vise partneren oppmerksomhet og nærhet. Det koster lite å gi en klem, et kyss eller bare sitte sammen i sofaen som en avslutning på dagen, eller ligge inntil hverandre. Det er til og med mulig å ha en form for sexliv selv om man ikke nødvendigvis har samleie med penetrering. Berøring og nærhet er vi avhengige av for å danne tilknytningshormoner. Tilknytningshormonene gjør at vi får mer vilje til å fortsette å prøve der ting ellers er vanskelig. Kutter man all berøring og kjærtegn sklir man fra hverandre. I beste fall kan man da kanskje leve i et platonisk forhold om begge har lite sexlyst og er fornøyd med det. Men for de fleste vil minst en av partene etterhvert bli så frustrert og føle seg så distansert fra partneren at den en dag får nok. Man kan leve godt i et forhold med minimalt med sex hvis man ellers er god på å opprettholde den fysiske og mentale nærheten og intimiteten. Selv med forholdsvis stor sexlyst kan man leve gode i et slikt forhold så lenge disse tingene tas var på, selv om man ikke har særlig sex.

Men i ditt forhold, Hi, så fungerer det ikke. For mannen din er ikke interessert i å forsøke en gang. Og det forteller meg flere ting. Det ene er at han har problemer han selv ikke tar tak i. Det andre er at han distanserer seg fra deg for å slippe å forholde seg til problemene. Det tredjer er at han ikke lenger respekterer deg som partner, ikke respekterer dine følelser eller dine behov. Ikke fordi han ikke vil ha sex, men fordi han nekter å snakke om det, nekter å forsøke å endre noe, nekter å søke hjelp selv og sammen, nekter å gi deg nærhet. Da fornekter han ikke bare deg, men han gir deg også en følelse av å ikke være kvinne lenger, ikke lenger være tiltrekkende. Når partneren gir en den følelsen er det normalt å bli deprimert. Og sakte, men sikkert, øker din frustrasjon og dere sklir lengre og lengre fra hverandre.

Du spør om det er så "forferdelig å ønske nærhet og intimitet med en annen for å overleve dette"? Nei, det er ikke forferdelig, det er helt naturlig at du føler det slik. Du er frisk, du har normale lyster, det er ikke noe du skal føle skam for. Når mannen i tillegg til å nekte å ha sex med deg også har sluttet å gi deg nærhet og intimitet både fysisk og følelsesmessig så er det veldig naturlig at du føler som du gjør.

Du spør videre hva du skal gjøre "når alt er prøvd". Det første som slår meg da er at "alt" absolutt ikke er forsøkt! Du har forsøkt, det er jeg enig i. Men dere er to i det forholdet, og han du deler livet vil ikke prøve en gang. Han nekter å søke hjelp for seg selv, han nekter å søke hjelp sammen for å redde forholdet, og han nekter til og med at dere forsøker å jobbe med forholdet. Det hjelper ikke at du har forsøkt når han ikke er villig til å forsøke. Når du da bruker betegnelsen "overleve dette", så får jeg lyst å si at du ikke kommer til å overleve dette, ikke følelsesmessig. Og hvorfor skal du være fornøyd med å bare overleve når han du bor med ikke er interessert i å forsøke å gjøre forholdet mer levelig for dere begge to?

Han kan fortsette som han gjør med å ignorere alle problemer fordi det ikke får noen konsekvenser for ham å gjøre det. Hadde jeg vært deg ville jeg stilt krav til ham - han må søke hjelp for egne problemer (det kan jo også være så enkelt som at han har en hormonell ubalanse som gjør at han ikke har sexlyst, og at det ikke har noe med hans kroniske sykdom å gjøre). Han må være villig til å jobbe for forholdet og søke hjelp sammen med deg.

Frustrasjonen din ang. sex er fullt forståelig. Men jeg tror at den største frustrasjonen din er at du fornekter det egentlige problemet, forholdet du lever i fungerer ikke, det er lite respekt igjen, minimalt med omtanke, elendig kommunikasjon. "Vi fungerer ellers bra", skriver du. Men hva er "ellers"? Det praktiske? For sannheten er at forholdet deres ikke fungerer, respekten, omtanken, empatien fungerer ikke. Heller ikke fysisk eller psykisk nærhet og intimitet eller sexlivet. Et forhold består ikke bare av "ellers". "Ellers" kan man fint samarbeide godt om også om man bor hver for seg... Jeg tror at frustrasjonen din ikke bare er seksuell tørke, men vel så mye alt det andre, at du ikke blir sett i forholdet. At du lever i et forhold hvor dine følelser og dine behov ikke blir sett eller tatt hensyn til. Du må tilpasse deg ham, han er ikke interessert i å tilpasse seg deg.

Jeg tror du egentlig vet at forholdet er over hvis dere ikke får hjelp til å jobbe med forholdet, men at du ikke ønsker å forholde deg til det. Det å ha sex med en annen blir en midlertidig løsning. Du er som person ikke en som lett er utro, da hadde du vært det for mange år siden, da hadde du ikke forsøkt i årevis å få forholdet til mannen til å fungere tross at han har meldt seg ut av kjæresteforholdet. Tror du at du kan ha uforpliktende sex med andre menn uten å bli følelsesmessig involvert? Jeg tviler. Og hva med mannen din, vil han akseptere at dere har et åpent forhold slik at du kan ha deg med andre menn? Jeg tviler på det også.

Jeg tror du må ta en siste prat med mannen, være dønn ærlig med ham. Fortell ham at du er glad i ham og ønsker at dere skal fortsette, at du ikke hadde orket å kjempe i så mange år hvis du ikke ønsket det og var så glad i ham (selv om du ikke skriver det i hovedinnlegget ditt...), men at det at han ikke ønsker å gjøre en innsats for forholdet mellom dere gjør at du er i ferd med å gi opp. Fortell ham hvordan du har det, hvordan det føles å være deg i forholdet til ham, fortell ham at du savner det kjæresteforholdet dere hadde tidligere. Fortell ham at du nå har kommet til et punkt hvor noe må skje, at du ønsker at han blir med i parterapi for å reparere forholdet. Hvis han fremdeles nekter, spør ham hvorfor du skal forsøke videre med ham når han ikke er villig til å forsøke.

"Alt" er ikke forsøkt i forholdet deres, det er bare du som har forsøkt. Vil ikke mannen din forsøke, da er det ikke noen vits i at du skal forsøke videre heller, Hi. Da må du begynne å ta vare på deg selv, og det får du ikke gjort i det forholdet så lenge han nekter å forsøke.

 

 

Anonymkode: 5991a...ae1

[Anonym bruker]

Du får si til mannen din at du ønsker åpent forhold. Da får du både beholde familielivet og det trygge samt oppleve sex, begjær og nærhet. 

Funker som en kule hos oss! Vi har levd uten sex med hverandre i 7 år. De 4 siste årene har vi hatt lov til å ha sex på si’. Jeg vil ikke si at dette er en varig løsning, men det fungerer superbra enn så lenge. Så går vi fra hverandre når tiden er inne. 

Skal sies at vi er gode venner og krangler aldri. Har veldig lykkelige barn. Derfor tror jeg dette er det rette for oss. 

Anonymkode: 93134...cc5

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Du har altså ingen forståelse for at hun trenger nærhet og sex? Her er det du som fremstår rimelig tett altså.. 

Anonymkode: 9fc6a...001

Joda, det er sikkert kjipt, men rimelig drama queen å si at hun blir deprimert og mister livsgnisten! 

Stakkars jente den dagen det virkelig stormer. 

Anonymkode: 8678d...656

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

For et idiotisk svar. Hun sier ikke sex heller, hun sier nærhet og kjærlighet. HI: selvfølgelig skal du ikke leve livet ditt uten nærhet, sex og kjærlighet hvis du ikke vil. Jeg er enig med de andre, snakk med mannen din og fortell hvordan du har det. Hvis han ikke er interessert i forandring og ikke engang vil prøve, så gå fra ham. Jeg nekter å tro at man kan ha det bra sammen "ellers" når all nærheten er borte. Ungene har heller ikke godt av å vokse opp i et kjærlighetsløst, kaldt og frustrerende forhold. 

Anonymkode: 844fe...4ac

Barna har det heeeelt klart bedre med skilte foreldre....Not!! 

Anonymkode: 8678d...656

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Du får si til mannen din at du ønsker åpent forhold. Da får du både beholde familielivet og det trygge samt oppleve sex, begjær og nærhet. 

Funker som en kule hos oss! Vi har levd uten sex med hverandre i 7 år. De 4 siste årene har vi hatt lov til å ha sex på si’. Jeg vil ikke si at dette er en varig løsning, men det fungerer superbra enn så lenge. Så går vi fra hverandre når tiden er inne. 

Skal sies at vi er gode venner og krangler aldri. Har veldig lykkelige barn. Derfor tror jeg dette er det rette for oss. 

Anonymkode: 93134...cc5

Misunnelig... 

Anonymkode: 4e46e...fbb

[Anonym bruker]

Løgner og utroskap hjelper i alle fall ikke på forholdet!

Akkurat nå har ingen av dere det bra. Da er det på tide å snakke alvorlig sammen og finne ut hvor veien videre skal gå! Sammen, hver for seg, i et åpent forhold, i parterapi eller hva det nå skal være. 

Men ikke velg utroskap. 

Anonymkode: 3459f...04e