Hva i huleste skjer med meg???😢

[Anonym bruker]

Hele livet har vært en rus for meg!Med det mener jeg at jeg alltid, av natur, har vært positiv og sett det beste i andre etc.....

Fikk en sønn for 9 år siden- den mest unike gave vi kan få på jord!❤

Så..... for 6 år siden ca møtte jeg mannen som jeg/vi flytta inn til. Vi flytta fra hjemstedet vårt til han på landet.... Alt var tipp og topp og jeg elsket hverdagen- til han prioterte annerledes etterhvert. Han syns vi hadde det for perfekt og han klarte ikke henge med! Han var sliten. Han begynte å holde ting skilt som endte med at jeg gikk vite ting mye senere etc..... Alt endte med at jeg ble en så negativ, sint, sur, urettferdig, slem drittkjærring etc mot min samboer!!!😢 

Nå har vi flyttet ut (min sønn og jeg) og jeg føler så lite glede lenger! Jeg kan godt bli så sint om ting er hard med lekser, (er i alderen hvor sønn ønsker å bestemme) Han vil ikke gjøre lekser, om han ikke hører på beskjeder som blir gitt....osv

Jeg virkelig hater å bli så sint!!! Jeg blir ekstremt skuffet over meg selv!!! Når ting er roet seg snakker mitt lille hjerte og jeg sammen og gir masse klemmer. Han er et barn og er helt normal. 

Er det noen her inne som kan gi en annen mamma råd, tips og dele erfaringer med meg❤ Jeg vil sååååå gjerne ha tilbake meg selv! Føler jeg mistet meg selv et sted på veien- jeg må klare å plukke meg sjøl opp😢❤

Takk på forhånd🌟❤

Anonymkode: df3e9...929

[Anonym bruker]

Snakk med noen. En som har det som jobb å hjelpe andre. Alle kommuner skal ha et lav terskeltilbud innen psykisk helsetjeneste. Sier ikke at du er gal altså. Men siden du har hatt en så stor endring og i tillegg blir så skuffet over å vise sinne, så tror det jeg kan være godt å få snakke med en som lytter og kan komme med råd.

Men det ER lov å bli sint, frustrert ja til og med rasende! Du er ingen robot, og med så mange år i lykke trengte du kanskje å få ut litt gørr også. Ingen er lykkelike hele livet. Du kommer deg igjennom denne perioden også, se for deg hvordan du vil ha det og jobb hele MOT det målet. Ikke fra hvordan du ikke vil ha det.

 

Anonymkode: f6824...008

[Anonym bruker]

Enig med første som svarer - snakk med en profesjonell.

Du har levd i et forhold som har vært veldig negativt for deg, som trolig har gjort noe med selvbildet ditt, og som har vært en langvarig stor belastning psykisk og dermed også fysisk. Det gjør noe med deg, og jeg tror at det å snakke med noen om dette vil være raskeste vei ut av hvordan du har det nå. Mulig du også er lett deprimert pga. alle de negative årene og at ting ble som de ble.

Den du var finnes inni deg, så når du får bearbeidet det du har erfart de siste årene så finner du nok igjen mye av det.

Snakk med legen din. Kommunens psykiatriske sykepleier (lavterskeltilbud) kan være god å snakke med. Du kan kanskje også få noe hjelp til å diskutere forholdet med din eks på familievernkontoret. Kanskje til og med en god coach kan hjelpe deg. Kognitiv terapi kan også være bra.

Bare ta tak i det, ikke utsett det.

Anonymkode: 431cd...052

[Anonym bruker]

Tusen tusen takk for svar⭐ Da jeg leste innleggene deres brast jeg i gråt! 🙈 En ren reaksjon! Dere har så rett i det dere skriver og det var så godt forklart av dere begge!! Takk❤ Jeg nå gjøre noe med det!😚

Anonymkode: df3e9...929