Gå til innhold

Jeg tar meg nær av dette.


Anbefalte innlegg

Skrevet

Ei jeg kjenner viser tydelig at hun ikke liker meg eller respekterer meg. Dessverre er det flere grunner til at vi må omgås. Når hun snakker med andre er hun blid og positiv, men når hun er med meg eller vi er i en gruppe med flere, så viser hun seg fra sin dårlige side. Hun er slik med familien sin, mens andre venner prøver hun å spille glad og fornøyd. Hun trykker aldri "liker" på noen av bildene jeg legger ut, mens hun trykker "liker" på ting andre legger ut, nesten så hun unngår å vise at hun bryr seg. Når jeg skriver til henne om noe så svarer hun knapt, gjerne med så få ord som mulig. I en gruppechat en gang så skrev hun masse hjerter og smilefjes til ei, skrev jeg noe så svarte hun bare med en setning og punktum. Det er liksom tydelig at jeg er total uinteressan for henne. Og jeg tar meg nær av dette pga jeg må tross alt omgås henne. Og jeg føler meg ofte veldig dum og klarer ikke fungere optimalt når hun er i nærheten, fordi jeg føler hun misliker meg og jeg føler jeg er bare i veien hele tiden. Av og til når jeg snakker med henne, så føler jeg at jeg må rope det ut flere ganger for å få hennes oppmerksomhet. Alt jeg vil er at hun viser respekt i det minste, jeg håpte vi kunne bli gode venninner, men det er nok ikke mulig lenger. Så her er min sutretråd for denne søndagen :( 

Anonymkode: d1243...d92

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Men hvorfor ønsker du å være venninne med en sånn person, hvorfor er du så desperat etter oppmerksomhet fra henne? Jeg synes og det er underlig når folk har så mye oversikt over hva andre trykker liker og ikke likerpå.

Anonymkode: b8bb1...c08

Skrevet
2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men hvorfor ønsker du å være venninne med en sånn person, hvorfor er du så desperat etter oppmerksomhet fra henne? Jeg synes og det er underlig når folk har så mye oversikt over hva andre trykker liker og ikke likerpå.

Anonymkode: b8bb1...c08

Jeg vet ærlig talt ikke. Jeg så på henne som en potensiell venninne, men hun forandret seg og ble så avvisende. Nesten så jeg har gjort henne noe, men kan ikke komme på noe jeg har gjort henne. Har alltid vært kontaktsøkende og interessert i vennskap, mens hun er bare overlegen drittkjerrig. Jeg har nesten ingen andre venner heller... Så mulig derfor. Synes det er veldig trist bare. Hver gang jeg legger ut noe så håper jeg at hun trykker "liker" for å gi meg en eller annen form for oppmerksomhet, men jeg får det ikke, så blir jeg skuffet. Virker som alt jeg gjør er feil også, jeg er rett og slett ikke god nok for henne 

Anonymkode: d1243...d92

Skrevet

Du må faktisk bestemme deg for at hun og hennes meninger betyr nada for deg! 

Hvorfor skal du være opptatt av å.være hennes venn når hun er så ekkel mot deg? 

Denne personen hadde jeg slettet fra facebook. I minste fall skjult så jeg slapp å se henne. Bestem deg for at hun er luft for deg! Hun er ingen og ikke verdt å bry seg om!

Anonymkode: b7ffb...8a2

Skrevet

Du kan jo sende ei melding å spør direkte om du har gjort noe "galt".Jeg gjorde nettopp det til ei "venninne".Jeg skrev:"Hei!hvordan går det med dere?Håper dere har det bra.Det hadde vært koselig å treffes en dag,men jeg sitter med følelsen av at du ikke er så interessert og lurer rett og slett på om jeg har gjort noe galt?"Bare spør direkte,så slipper du å lure😊

Anonymkode: dfae7...dfe

Skrevet
7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du kan jo sende ei melding å spør direkte om du har gjort noe "galt".Jeg gjorde nettopp det til ei "venninne".Jeg skrev:"Hei!hvordan går det med dere?Håper dere har det bra.Det hadde vært koselig å treffes en dag,men jeg sitter med følelsen av at du ikke er så interessert og lurer rett og slett på om jeg har gjort noe galt?"Bare spør direkte,så slipper du å lure😊

Anonymkode: dfae7...dfe

Det har jeg allerede gjort minst to ganger (vi har kjent hverandre i 5-6 år) hun har alltid vært litt reservert mot meg, men i begynnelsen trodde jeg at hun var sjenert, men det viser seg nå at jeg er bare uinteressan. For hun har det mye mer gøy med andre, ler høyt og prater i vei. Så jeg er  nok som luft for henne. Barna deres omgås, så blir invitert i bursdager osv, men når jeg er der, så er jeg usynlig for henne. Og det går veldig inn på meg. Vanskelig dette.

Anonymkode: d1243...d92

Skrevet
7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du kan jo sende ei melding å spør direkte om du har gjort noe "galt".Jeg gjorde nettopp det til ei "venninne".Jeg skrev:"Hei!hvordan går det med dere?Håper dere har det bra.Det hadde vært koselig å treffes en dag,men jeg sitter med følelsen av at du ikke er så interessert og lurer rett og slett på om jeg har gjort noe galt?"Bare spør direkte,så slipper du å lure😊

Anonymkode: dfae7...dfe

Hva svarte hun da?

 

HI, slikt er alltid ubehagelig og veldig mange vil ikke forstå det. Det er rett og slett fordi slike folk er mobbere som oppfører seg slik mot folk som er "lette å ta", men er helt annerledes mot andre. De som ikke blir behandlet sånn vil ofte ikke gjenkjenne adferden fordi de sjelden blir behandlet slik selv. 

Anonymkode: 59f65...089

Skrevet
1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Det har jeg allerede gjort minst to ganger (vi har kjent hverandre i 5-6 år) hun har alltid vært litt reservert mot meg, men i begynnelsen trodde jeg at hun var sjenert, men det viser seg nå at jeg er bare uinteressan. For hun har det mye mer gøy med andre, ler høyt og prater i vei. Så jeg er  nok som luft for henne. Barna deres omgås, så blir invitert i bursdager osv, men når jeg er der, så er jeg usynlig for henne. Og det går veldig inn på meg. Vanskelig dette.

Anonymkode: d1243...d92

Har hun ikke svart deg da?

Anonymkode: 59f65...089

Skrevet

Hun sier at det er ingenting som er i veien osv. Så blir hun gjerne litt mer oppmerksom, prater oftere til meg osv. Så går det en stund, er det samme greiene 

Anonymkode: d1243...d92

Skrevet

Det er ikke alle mennesker som passer sammen.

Hvis hun ikke ser et vennskap med deg, så er det vel bare sånn det er? Du virker mer interessert (les: halvt desperat) etter vennskap, og hun er ikke det. Let it go!

Anonymkode: 68fa6...50e

Skrevet
1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Det er ikke alle mennesker som passer sammen.

Hvis hun ikke ser et vennskap med deg, så er det vel bare sånn det er? Du virker mer interessert (les: halvt desperat) etter vennskap, og hun er ikke det. Let it go!

Anonymkode: 68fa6...50e

Jeg har allerede bestemt meg for å ikke prøve mer. Jeg forventer bare litt respekt siden vi må omgås med hverandre, noe hun åpenbart ikke viser. Av og til blir jeg lei meg, noen ganger blir jeg sint. Greit nok vi kan ikke være beste venner, vi er ganske forskjellige, men jeg prøver å behandle alle likt når vi møtes, selv om jeg passer ikke med alle. 

Anonymkode: d1243...d92

Skrevet

Kjenner meg veldig igjen. Har to slike jeg må omgås pga jobb og unger. Før ble jeg lei meg når de holdt på slik, men må driter jeg i det. De er ikke verdt en tanke. Har slettet hun ene og må si at det føles befriende. Slipper å se de ekle skryteinnlrggene hennes annenhver dag. Unngår henne i sosiale sammenhenger. Har alltid noen andre å preike med og tror faktisk at nå er det hun som sitter og lurer på hva som skjedde.

Hva med å slette henne på Facebook? Og videre oppføre deg som vanlig. Ikke si eller gjør noe dumt.

Anonymkode: 6004f...4b5

Skrevet

Jeg vet akkurat hvordan du har det. Er utrolig trist. Jeg har bare bestemt meg for at jeg ikke trenger sånne i livet mitt. Fokuserer på de som faktisk betyr noe for meg.

Heller alene enn med dårlige venner 

Anonymkode: 85810...824

Skrevet

Har generelt vært veldig usikker rundt henne. Og kanskje det har "skremt" henne. Vet ikke. Jeg var mobbet på ungdomsskolen og muligens jeg er mer hårsår enn jeg burde vært. Men jeg merker tydelig forskjell på hvordan hun er med andre og med meg.

Anonymkode: d1243...d92

Skrevet

Dette har skjedd med meg en gang, men motsatt vei enn med deg HI. Dvs. jeg er som venninnen du snakker om, men det er det mange årsaker til. Jeg skal forklare.

Vi var gode venninner i noen få år og møttes ofte, delte mye og begge satte pris på hverandre. Jeg har en spesiell utdannelse/jobb, uten å røpe for mye så det ikke blir gjenkjennelig, kan vi si at jeg jobber som advokat, og jeg pleide ganske ofte å hjelpe henne med problemer hun var i pga. en arbeidskonflikt. Jeg var med i flere møter med fagforeningen, sendte mange brev på hennes vegne til både selskapet hun jobbet i samt til relevante personer rundt. Vil ikke utdype mer men poenget er at jeg gjorde mye jobb for henne, gratis selvfølgelig, i tillegg til at jeg hadde utgifter i forbindelse med dette. Jeg møtte veggen pga. andre ting for to år siden, og kunne bare jobbe 20%, var mye hjemme med depresjon og ingen energi, over en lang periode. Møtte ingen venner, knapt familie. Hun sendte meg fremdeles mailer og skrev bare kort "fint om du kan sende brevet innen tre dager", altså nye brev. Jeg sa etterhvert fra at det går ikke, jeg er langt nede og har ikke kapasitet til meg selv, min jobb eller barna engang. Forklarte at jeg hadde møtt veggen og slet. Fikk bare svar tilbake "ok da", som om JEG hadde sviktet henne og hun "godtok det fordi det var meg da".. Hun spurte aldri noen gang om hun kunne gjøre noe for meg, om jeg ville ha besøk, ville prate. Aldri. Det var bare tjenester, tjenester og tjenester fra meg, og jeg kunne ikke, jeg klarte virkelig ikke. Og jeg ble sint og skuffet fordi det ble så veldig tydelig at hun egentlig ikke brydde seg om meg, men om all den gratisjobben jeg alltid har gjort for henne og som hun nå måtte finne andre til å ta for henne. Dette gjorde at jeg valgte å ikke ha mer med henne å gjøre igjen. Jeg vet jeg var tydelig på at jeg ikke hadde det bra, så jeg sa det ikke "i koder", og jeg mener det var helt rimelig å forvente at en venninne brydde seg, jeg hadde det virkelig ikke bra.

Tiden gikk og etter to måneder ca. fikk jeg en melding der hun lurte på hva jeg hadde i mot henne. Altså ikke et eneste fordømt ord om jeg var bedre, men "hva ER problemet ditt" liksom. Det gjorde at jeg igjen tenkte at det var lurt av meg å kutte henne. Selvsentrert kjerring som tenker at hun er sentrum av alt, og jeg orker ikke. Så jeg gadd faktisk ikke forklare det tydelig igjen, jeg gjorde det jo da jeg ble dårlig, og jeg gidder ikke gjenta meg selv. Så siden da har jeg bare sagt "Det er da ikke noe galt :-)" og likevel funnet på legitime grunner til at vi ikke kan møtes de få gangene hun har spurt på to år - kanskje fire ganger. Jeg orker henne ikke.

Sier IKKE at det er sånn hos deg, HI, jeg sier det mest til alle som leser: det kan være grunner til at folk bare ikke gidder mer. Leste over at en kalte dette mobbing. At jeg avviser hun damen her er ikke mobbing, det er fordi jeg ikke orker sånne folk.

Anonymkode: 4fb22...83d

Skrevet

Jeg skal tenke nøye gjennom det du skrev nå. Muligens har jeg vært for selvopptatt osv. Men jeg har faktisk prøvd å invitere henne ut på noe, hun sier alltid at det ikke passer. Så til slutt sluttet jeg å spørre henne, tenkte kanskje at hun vil da kontakte meg dersom hun er interessert i å være med meg. Men det er hun tydeligvis ikke, så jeg skal ikke tvinge henne.

Anonymkode: d1243...d92

Skrevet
1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Jeg skal tenke nøye gjennom det du skrev nå. Muligens har jeg vært for selvopptatt osv. Men jeg har faktisk prøvd å invitere henne ut på noe, hun sier alltid at det ikke passer. Så til slutt sluttet jeg å spørre henne, tenkte kanskje at hun vil da kontakte meg dersom hun er interessert i å være med meg. Men det er hun tydeligvis ikke, så jeg skal ikke tvinge henne.

Anonymkode: d1243...d92

Bare husk på at det overhodet ikke trenger å bety at det er deg, eller at du har gjort noe galt!

Jeg tror nok at min eks-venninne ikke forstår hva hun har gjort, det er mulig hun ikke husker hva jeg svarte for to år siden, at hun ikke tok det så på alvor, at hun trodde jeg hadde en dårlig uke bare, jeg vet ikke. Siden hun har spurt meg ved to anledninger om hva det "feiler meg med henne" så tror jeg nok helt ærlig at hun ikke sitter på svaret. Men jeg orker ikke.

Men som sagt, husk at det slettes ikke betyr at det er slik for dere, og at du har gjort noe galt. Ok? Husk på det. Ikke kast bort masse tid på å tenke og analysere og gruble og klandre deg selv, for det er absolutt mulig at denne damen du snakker om bare er helt psycho - det skjer!

Anonymkode: 4fb22...83d

Skrevet

Hvis hun er ufin og uhøflig mot deg synes jeg du skal ta det opp med henne, for det er ikke greit uansett om man er venner eller ei. Er det derimot det at hun ikke viser noen interesse for deg og ikke viser interesse for å ville møtes, tenker jeg du må bare la det være. Det betyr ikke at det er noe galt med deg, kanskje dere rett og slett ikke passer sammen. Jeg har f.eks en bekjent jeg ikke har noe ønske om å tilbringe tid med, rett og slett fordi vi har ikke kjemi eller noe til felles. Dette gjør at samtalen ikke går av seg selv og det blir rart på en måte. Jeg er selvfølgelig hyggelig og slår av en prat når vi møtes tilfeldig, og snakker ikke stygt om henne til andre. For meg har det vært vanskelig fordi hun har vært veldig på å møtes enda jeg både har forsøkt å si ifra veldig høflig og forsiktig, og også tilslutt ganske direkte, uten at hun aksepterer det. Det har ført til at jeg kun svarer kort og presist på facebookmld f.eks fordi jeg synes det er stygt å overse henne, samtidig som hun bombarderer meg med meldinger hvis jeg svarer raskt eller mye. Det er nok ikke noe galt med henne, men jeg ønsker ikke å bruke det lille jeg har av fritid mellom jobb og barn på noen jeg ikke har kjemi med. Som voksen synes jeg faktisk det må være lov å bestemme hvem man skal bruke tiden sin på, så lenge man har sagt ifra på en real måte og ikke er ufin. 

Anonymkode: 77750...f47

Skrevet

Jeg klarer ikke helt å forstå hvorfor du mener hun bør oppføre seg som en venninne. Det er ikke alle som blir nære. Selv om du trodde hun kunne bli en venninne en gang så hadde tydligbis ikke hun det behovet. Når du tydeligvis fortsatt, etter flere år, viser at du ønsker et nært vennskap, må jo hun være avvisende for å være tydelig på at hun ikke har interesse av det. 

La henne være en bekjent og ikke forvent at hun skal oppføre seg som din venninne. La henne være i fred et år eller fem. Da kommer hun nok til å slappe mer av rundt deg og dere kan få et normalt bekjentskap.

Anonymkode: 25a84...124

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...