Har noen erfaringer med barn og angst/belønning/forsterking

[Anonym bruker]

Har et barn som sliter med å gjøre en spesiell ting , dette setter begrensninger for henne i hverdagen. Har dere erfaringer med å si at hvis du gjør dette ( det vanskelige), så skal du få den og den tingen ( som barnet motiveres av). 

Anonymkode: c303a...eb4

[Anonym bruker]

Min sønn med angst liker ikke slike belønninger. Da kjenner han ekstra på nederlaget om han ikke klarer det. Går det an å øve seg gradvis? Hvis det feks er å ta bussen så kan hun først ta buss med deg, så kan du kjøre etter og møte henne, osv? Små steg av gangen? 

Anonymkode: db2fd...bae

[Anonym bruker]

Oppmuntring framfor belønninger. Blir et giga nederlag hvis det ikke går.  Hva er denne tingen som er vanskelig Da? 

Anonymkode: 28ca1...d15

[Anonym bruker]

min datter har slitt med angst og tvang.. og belønning og straff funker absolutt ikke. Det eneste som har funket her er å anerkjenne følelsen (etter råd fra barnepsykolog! En langsom prosess, men ved å vise henne at jeg tar følelsen av frykt og redsel på alvor, så har hun sakte men sikkert turt å prøve

 

 

Anonymkode: 25352...27d

[Anonym bruker]

Her må jeg gå mot strømmen å si at jeg synes belønning fungerer veldig bra! Da tør han oftere å gjøre ting han er veldig redd for.

Anonymkode: 7bef6...693

[Anonym bruker]

Hva er det snakk om da?

Har en datter som en periode i fjor (da var hun 9 år) fikk veldig seperasjonsangst, turte ikke gå i bursdager, vennebesøk, fritidsaktiviteter, en diffus angst hvor hun ikke kunne sette ord på hva hun egentlig var redd for, hun ville bare ikke være uten meg.

Det som hjalp her var å trygge henne. Vi snakket mye om hva engstelse er, at det ofte er å være redd for ting vi egentlig vet at ikke er farlig. F.eks de som er redd edderkopper, de vet at edderkopper ikke er giftige eller farlige, men er redde dem likevel. Sånn var det med hennes engstelse også, hun visste jo innerst inne at det ikke var farlig å gå i bursdag, men hun turte ikke likevel.

Jeg anerkjente engstelsen, men lot den ikke stoppe henne. Vi fant sammen måter å gjennomføre på tross av den på. F.eks ved at hun fikk ha med seg en liten veske med mobilen sin i når hun skulle i bursdag, også lovte jeg å ikke dra hjem, men bare gå en tur i nærheten så hun kunne ringe meg med en gang om noe skjedde. Da turte hun gå, og selvfølgelig skjedde ingenting så hun måtte ringe.

Sakte med sikkert gikk det over.

 

Anonymkode: 60dcf...611