Barna blir store.

[Anonym bruker]

Ja, nå er klokken ca 9.30, og her sitter jeg alene med kaffe koppen min. Begge barna sover fortsatt. Største går på videregående, og kjenner ekstra på hvor stor hun har blitt. Jeg har vært helt alene med barna de siste 10 årene, og har vært mye sliten, og har gledet meg til de ble større. Men nå som de er større, så kan de godt slutte å bli større. Savner de små barna mine. Men sånn er det vel for de fleste.

Andre her med store barn, som kjenner litt på frykten av at snart flytter de.

Anonymkode: c57ee...9af

[Anonym bruker]

Kanskje ikke helt det samme. Men jeg kjenner litt på en lignende frykt. Har to barn og det eldste er bare åtte år, yngste er seks. Jeg er redd for å bli sittende igjen uten meningsfylt hverdag når de blir store. Når yngste fyller atten så er jeg bare 40. Og har sikkert 30 år igjen i arbeidslivet, men hverdag og sånt.

Det blir kanskje feil å si uten en meningsfylt hverdag. Men det er altså frykten...

Anonymkode: f1cc0...88b

[Anonym bruker]

Ja, jeg kjenner også litt på den, stod opp her i morrest i 9-tiden, eldste på 17 er på kjærestebesøk i helga, og mista på 12 vekte jeg kl 10.30. Litt deilig da å ha morgenene for seg selv, når man sjelden får kveldene for seg selv lengre.

Vi prøver på en attpåklatt. Så vi har forhåpentligvis barn hjemme i 19 år til enda.

Anonymkode: 4b0b7...d7b

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke det er trist. Bare nydelig. 

Anonymkode: 8b93e...2f9

[Anonym bruker]

Mine er små enda men kjenner følelsen av å skulle miste noe den dagen de er selvstendige og lever sine egne liv. 

Tenker det er mye nyttig man kan gjøre: skaffe seg en hund, ta imot en utvekslingsstudent eller bli fosterhjem.

Anonymkode: a2831...e7a

[Anonym bruker]

Jeg håper de kommer til å fortsette som familien pleier å gjøre, å bosette seg i umiddelbar nærhet. Her jeg bor har jeg foreldre, søsken, søskenbarn, tremenninger, tanter, onkler mm innen 300m.

Anonymkode: 9d947...bff

[Mrs. Kaizer]

Ja, de gjør det! Eldstegutten min skal konfirmere seg til våren, kommet i stemmeskifte og er blitt høyere enn meg!!😱 Lille gutten min💙 Hvor har de siste 14 1/2 årene blitt av???

[*Miss Marple*]

De eldste har flyttet ut, og selv om det er sånn det skal være så er det vemodig og jeg savner de hver dag. 

Heldigvis har vi en skjønn attpåklatt som holder oss i ånde og når huset blir helt tomt for barn er vi rundt 60, så da er det kanskje helt greit. 

Vennene våre begynner å bli alene etter hvert som ungene flytter ut, og hva gjør de da, når de 'endelig' får god tid og kan realisere seg selv? Jo, da skaffer de seg hund 😂 

[Anonym bruker]

Synes det er flott. Har en på 17 og en på snart 11. 

Har heldigvis liv uten barn. 😀

Anonymkode: 78563...a95

[Anonym bruker]

Ja, jeg har fryktet den dagen de skal flytte ut fra den dagen de ble født! Der kommer til å bli utrolig vemodig (men sikkert litt godt også altså). Nå er mine fra 1-7 da, så det er forhåpentligvis lenge til, men jeg orker ikke å tenke for mye på det.

Anonymkode: 37973...2fc

[Anonym bruker]

Er vel strengt tatt MYE mer redd for at de ikke skal bli store.... Er spennende å se utvikling fra spebarn til større barn til tenåringer til unge voksne. Det er livets gang, og når de er ute av redet som trygge voksne betyr det at livet er i en ny epoke. 

Skjønner at det kan være en sorg, men dreier det seg om at de blir større eller at du blir mindre "viktig" og nødvendig for dem?

Anonymkode: 3ec70...5e7

[Anonym bruker]

11 timer siden, Anonym bruker skrev:

Kanskje ikke helt det samme. Men jeg kjenner litt på en lignende frykt. Har to barn og det eldste er bare åtte år, yngste er seks. Jeg er redd for å bli sittende igjen uten meningsfylt hverdag når de blir store. Når yngste fyller atten så er jeg bare 40. Og har sikkert 30 år igjen i arbeidslivet, men hverdag og sånt.

Det blir kanskje feil å si uten en meningsfylt hverdag. Men det er altså frykten...

Anonymkode: f1cc0...88b

Pga denne frykten gikk jeg for nummer 3. Eldstemann er straks 8. Koseklumpen er 1 og ligger ved siden av meg. Ja,jeg prøver ikke å få ham i sin egen seng. Ja,jeg gir pupp hver gang han ønsker det selv om jeg vet det er ikke pga sultem fordi han ønsker nærhet. Vi bryter alle regler og råd.

Anonymkode: e9768...3c4

[Anonym bruker]

27 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Pga denne frykten gikk jeg for nummer 3. Eldstemann er straks 8. Koseklumpen er 1 og ligger ved siden av meg. Ja,jeg prøver ikke å få ham i sin egen seng. Ja,jeg gir pupp hver gang han ønsker det selv om jeg vet det er ikke pga sultem fordi han ønsker nærhet. Vi bryter alle regler og råd.

Anonymkode: e9768...3c4

Vi er dessverre ikke der at å få flere barn er et godt alternativ. Kanskje om seks-sju år.

Anonymkode: f1cc0...88b

[Anonym bruker]

Mine eldste er er 18 og 20 år. Når jeg ser tilbake kan jeg ikke skjønne hvor fort tiden har gått. Nå er min yngste snart 7 år. Har 5 stykker så prøver å nyte tiden fremover, Plutselig er alle flyttet ut.... Kjenner litt på den følelsen ja....

Anonymkode: d63ca...6be