Anonym bruker Skrevet 22. september 2017 #1 Skrevet 22. september 2017 Jeg får ikke disse tankene ut av hodet. Hver dag går jeg og tenker på om jeg kan bli meldt til barnevernet! Tenker over hva jeg gjør, sier og hvordan jeg oppfører meg, til og med uten barna tilstedet. Jeg tenker rett og slett for mye på det. Tenk om noen vil ha meg så vondt at de vil melde meg inn? Eller tenk om noen misforstår noe og det får en til å tro at jeg er en dårlig mor? Eller at jeg på en eller annen måte virker "rar" for noen og de er bekymret for barna mine selv om jeg er bare en veldig privat og sjenert av meg. Har noen hatt det slik? Nesten så jeg gleder meg til barna blir voksne så jeg slapp å bekymre meg! Og så de skrekkhistoriene som går rundt. Blir helt nervevrak av dette. Vet at det finnes triste saker! Anonymkode: c063e...944
Anonym bruker Skrevet 22. september 2017 #2 Skrevet 22. september 2017 Snakk med legen din! Du vet innerst inne at angst er irrasjonell, det er gjerne frykt for ting du vet ikke er farlig. F.eks vet de som har angst for edderkopper at de edderkoppene vi har her i landet ikke er farlig, men de er redd dem likevel. Slik angst går det an å få hjelp med. Din angst er også helt irrasjonell, barnevernet er da ikke et stort stygt troll vi skal frykte. Så svaret mitt er nei, jeg skjenker det ikke en tanke. For det første kan jeg ikke tenke meg en eneste grunn til at noen skulle melde oss, vi er en helt normal familie med helt normale barn. Men om noen skulle melde meg av en elller annen misforstått grunn så frykter jeg heller ikke barnevernet, da måtte jeg jo bare snakket med dem og vist dem at vi er en helt normal familie. Anonymkode: 2f422...022
Anonym bruker Skrevet 22. september 2017 #3 Skrevet 22. september 2017 Ja, tanker om det har kommet innimellom. Det er etter vi for to år siden plutselig helt ut av det blå ble meldt til BV av skolen. Jeg fikk helt sjokk, ble ikke informert om det av skolen. Fikk bare plutselig en beskjed om at det har blitt sendt en sak til BV. Så måtte jeg gå hjem med 1000 tanker i hode fordi det var ikke rom for å prate om det etter en slik beskjed. Det var ingen grunn til at vi ikke skulle blitt informert. Det virket som skolen ikke hadde helt kontroll på prosedyren. Fikk høre senere at de hadde vært redd for å gjøre feil. BV var hyggelige, og undersøke gikk fint. De var her på besøk. Saken ble henlagt etterpå. Vi hadde fulgt opp barnet godt. Jeg kan forstå at skolen ville melde. Men hadde de tatt kontakt så kunne vi gitt en forklaring. Det var barnas helse det var snakk om. Vi fulgte opp barnets helse hos lege og diverse. Jeg føler selv vi er en god familie. Det var litt av et sjokk. Ellers har vi hørt i alle år at vi følger godt opp barna. Anonymkode: b9d96...ad7
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå