Vurderer å stoppe alt på Riksen og ikke fortsette. :(

[Anonym bruker]

Hei.

I det siste har jeg blitt veldig usikker på om jeg vil fortsette på riksen. Jeg ønsker meg barn men jeg begynner å bli i tvil om jeg virkelig er klar for dette nå alikevell. Alt var så overveldende da vi fikk ringebrevet og fikk komme inn på riksen.  Endelig skulle det skje!! MEN, jeg har snakket med min samboer om dette og lurer på om jeg skal snakke med riksen og stoppe dette.

Jeg har hatt 2 insemineringer og begge var mislykket, det gikk fint men selvfølgelig skuffende.  Jeg elsker barn og har mange søsken så det er ikke det at jeg IKKE vil ha barn!

Jeg blir 24 snart og jeg har jo mange år på meg til å få barn enda.  

Er det noen som har tenkt igjennom det samme? Jeg skal egentlig ha neste inseminasjon i midten av Oktober, så jeg MÅ bestemme meg snart. Min samboer må jo bare respektere mitt valg uansett hva jeg gjør. Hun har sagt at det går jo greit men selvfølgelig litt sårt.

Anonymkode: e8aef...766

[Anonym bruker]

Hæ.. hun.. er dere lesber? 

Anonymkode: e8aa5...967

[soleia]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hæ.. hun.. er dere lesber? 

Anonymkode: e8aa5...967

Er ikkje det ganske åpenbart? 

Som du seier HI, så har du mange år på deg, og om du ikkje vil no, så må sambuaren din respektere det.  Ein må vere einige om å få barn, og det bør vere i eit trygt og stabilt forhold.  På den andre sida, så opplever du gjerne det mange av oss andre opplever når det viser seg at ein er gravid, å få kalde føter.  Vi prøvde i nesten to år, og var veldig innstillte på å få barn, men fekk likevel lettare panikk når det viste seg å bli alvor.

[Anonym bruker]

Som 24 åring er du jo veldig ung. Hvis du kjenner tvil er det greit å vente, men samtidig så er det veldig vanlig å bli litt i tvil også.

Barn er en stor endring. Hvor gammel er samboeren din og hvordan ble dere enige om at det er du som skal bli gravid?

De første to årene med graviditet og amming krever jo mest av den som faktisk bærer barnet.

Anonymkode: 75807...66a

[Anonym bruker]

33 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Som 24 åring er du jo veldig ung. Hvis du kjenner tvil er det greit å vente, men samtidig så er det veldig vanlig å bli litt i tvil også.

Barn er en stor endring. Hvor gammel er samboeren din og hvordan ble dere enige om at det er du som skal bli gravid?

De første to årene med graviditet og amming krever jo mest av den som faktisk bærer barnet.

Anonymkode: 75807...66a

Samboeren min blir 40 snart.

Vi har vært sammen i 4 år og har vært klar på det at vi ønsker barn sammen. Også tenker jeg litt på at siden hun er snart 40 så kan vi ikke vente i mange år til for hun blir jo ikke yngre. Skjønner hva jeg mener?

Jeg er i en litt kjinkig situasjon nå siden jeg kan vente i mane år til før jeg velger å få barn, mens min samboer kan vell ikke vente i så veldig mange år før de er litt sent mener jeg da og det mener hun også.

Jeg blir litt stilt opp mot veggen. Hun har sagt at det er nå eller aldri, men så er hun litt redd for at jeg skal finne meg en yngre kjæreste å få barn med siden jeg får litt kalde føtter nå.  Det har jeg jo ingen planer om.

Anonymkode: e8aef...766

[Nyttårs barn]

Ja her er det vel egentlig flere problemstillinger.

Vil du ha barn nå, og med din nåværende samboer?

Hun kan ikke tvinge deg om du ikke er klar.

Og 40 år er ikke så mye for en kvinne i dag. Men så klart er dere på litt forskjellig sted med tanke på alder.

[Anonym bruker]

Det er ulempen med 16 års aldersforskjell.

Dere er jo på helt ulike plasser i livet. Hun må jo få barn snart hvis hun skal ha barn.

Samtidig som du er ung og skulle hatt noen år med ungdommelig egoisme og reising foran deg enda.

Jeg ville jo rådet deg til å vente, men jeg er veldig ageist og syns ikke så stor aldersforskjell er bra. Så jeg gir jo råd utfra hva jeg mener er best for en kvinne på 24 ikke før dere som par.

Sjansene er nok store for at hun bryter med deg for å finne noen som er klar for. Barn hvis du velger å vente, forhåpentligvis noen på hennes egen alder. 

 

Anonymkode: 75807...66a

[Optatium]

De fleste av oss kjenner litt på kalde føtter når det ringebrevet kommer i posten. Er helt normalt! Jeg tenker at du skal gå et par uker tilbake i tid og kjenne pp følelsen du hadde da! 

Man kan ikke sammenlikne prøverør med å slutte på pilla. Det er følelsesmessig og vekdig krevende. Anbefaler deg Facebookgruppa Ønskebarn med prøverør. 

[Anonym bruker]

25 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er ulempen med 16 års aldersforskjell.

Dere er jo på helt ulike plasser i livet. Hun må jo få barn snart hvis hun skal ha barn.

Samtidig som du er ung og skulle hatt noen år med ungdommelig egoisme og reising foran deg enda.

Jeg ville jo rådet deg til å vente, men jeg er veldig ageist og syns ikke så stor aldersforskjell er bra. Så jeg gir jo råd utfra hva jeg mener er best for en kvinne på 24 ikke før dere som par.

Sjansene er nok store for at hun bryter med deg for å finne noen som er klar for. Barn hvis du velger å vente, forhåpentligvis noen på hennes egen alder. 

 

Anonymkode: 75807...66a

Hun er ufrivillig barnløs. Hun har vært igjennom alt dette pluss en del ganger med prøverør så hun har vanskeligheter med å få barn dessverre. Derfor jeg skulle gå gravid.  Men det er vanskelig for meg nå sidene jeg er så usikker! Jeg føler kanskje at jeg ikke vil helt gi slipp på ungdommen enda med å slå meg til ro med et barn enda. Jeg har ikke levd helt ferdig føler jeg kanskje. Selvom vi ikke reiser så mye men er mere hjemme og rundt med bobilen. 😊 Hun sier selv at hun vet ikke hva hun går glipp av med å ikke få barn også er hun enebarn i tilleggm

Anonymkode: e8aef...766

[Nyttårs barn]

Dere er på forskjellig sted i livet. Du må lytte til hjertet ditt HI, vil du ha din nåværende samboer og hun deg så får dere barn innen få år.

Eller du kan leve livet litt mer og finne deg en ny kjæreste som ønsker barn om en 5/10 års tid.

[Anonym bruker]

24 minutter siden, Nyttårs barn skrev:

Dere er på forskjellig sted i livet. Du må lytte til hjertet ditt HI, vil du ha din nåværende samboer og hun deg så får dere barn innen få år.

Eller du kan leve livet litt mer og finne deg en ny kjæreste som ønsker barn om en 5/10 års tid.

Jeg elsker jo denne kvinner veldig! Jeg føler meg jo trygg på henne fordi hun er eldre enn meg også har hun mere livserfaring enn meg. Men selvfølgelig så kan vi velge å få barn om la oss si 2 år da om så. Dette er så vanskelig for min samboer sier ikke så mye egentlig annet enn at det er jeg som bestemmer. Jeg har 3 inseminering forsøket i midten av Oktober så jeg må jo snart bestemme meg!

Jeg setter så pris på all støtten jeg får fra dere. 😊

Anonymkode: e8aef...766

[Roheryn]

Jeg tenker - det er ikke ditt ansvar å gi din samboer barn. Men det er ditt ansvar å være ærlig med henne, og la henne velge om hun vil bli hos deg hvis du sier nei.

Så er det sånn med det å få barn, at hvis man skal vente på det perfekte tidspunkt så vil det aldri skje. Jeg fikk min første da jeg var 25, og selv om jeg av og til tenker at jeg skulle "levd mer" først så ser jeg jo også at livet ikke stopper når du får barn. Det er noen år med "unntakstilstand" i starten, men livet er langt og de få årene blir et lite blunk i den store sammenhengen. Og hadde jeg venta et år eller to så hadde det neppe utgjort den store forskjellen, realistisk sett hadde jeg neppe tatt helt av og dratt på jordomseiling, bodd på et eksotisk sted eller noe annet vilt. Panikken over alt man skulle gjort før man fikk barn tror jeg ofte handler mer om at du innser at du er en litt kjedeligere person i virkeligheten enn i dagdrømmene, og så føles det litt sånn at når du får barn så er det for sent å forandre seg... at du må gi opp luftslottene dine, på en måte.

Jeg ville tenkt igjennom - er det noe konkret du vil gjøre før du blir gravid? En spesiell reise, noe spesielt bare dere to? I så fall, gi deg selv et år eller to på det, og sett forsøket på vent. Når det er du som skal gå gravid er det jo ikke kjempekrise å vente et par år for henne bare hun vet at du blir klar. Det er verre om du sier nja og tja, og så sitter hun der med den berømmelige klokka og tripper og venter på at du skal bestemme deg. For det er kanskje der hennes stress ligger - at hun er redd for at du aldri blir klar og at hun bruker opp tiden sin på å vente. Om hun er 40 eller 42 er kanskje ikke så nøye i den store sammenhengen, bare hun vet at det blir noe av det 😊 (ps: mannen min var 62 da yngstemann kom, og det går helt fint selv om det ikke er helt ideelt. 42 er ingenting 😄)