Hvordan kan heg hjelpe datteren min?

[Anonym bruker]

Datteren min har en bestevenninne, som stort sett er en skjønn og grei jente. Problemet er at hun er ekstremt dominerende når de to er sammen. Hun bestemmer hvor de skal være, hva de skal leke, hvem som skal ha hva. Hvis de spiller PC e.l. er det alltid hun som spiller, mens min datter alltid må se på. Hun korrigerer datteren min med sint/ høy stemme, også i bagateller ("FØRST var det haien kommer, slåball hadde vi ETTERPÅ"). I det siste har det også kommet frem at hun blir sint dersom datteren min ønsker å leke med noen andre på skolen (selv om også bestevenninnen er invitert og inkludert). 

Denne adferden er jo problematisk i seg selv, men nå er det blitt enda verre. Venninnen har begynt å søke seg til en tredje jente, og når de tre er sammen blir datteren min holdt utenfor med blikk og kroppsspråk, og noen ganger også direkte med hvisking og kommentarer. Jenten min har sittet inne med oss hele helgen, fordi hun har visst at de to jentene hadde avtalt å være sammen. 

Jeg tror jeg må hjelpe datteren min å løse opp i dette bestevenninneforholdet, og med å etablere andre realasjoner. Jenten min innser også selv at det ikke er liv laga, og kjenner på en voldsom sorg i forhold til det. Samtidig er dette en jente og en familie vi skal forholde oss til på skolen og på skolevei, på fritidsaktiviteter og i nabolaget. Det må være en ok tone også i fremtiden. Tips til hvordan jeg kan hjelpe datteren min? Slik hun har det nå kan hun ikke ha det. 

Anonymkode: f7bf5...d3d

[Anonym bruker]

Datteren min har også en slik venninne, og mye av problemet her er samvittigheten til min datter. For pga sin dominerende og sjefete væremåte er det jo ingen andre som vil være sammen med denne jente, så om min datter leker med noen andre blir hun gående alene og det har ikke min datter samvittighet til å se på, så da "må" hun være sammen med henne i hvert eneste friminutt. Det går ikke an å være tre eller flere, denne venninnen skal bare være sammen med en om gangen.

De går i 5.klasse, og læreren har også snakket om det på konferansetimer, at de burde leke med andre og med flere, men det er vanskelig å bryte ut av mønsteret. Læreren har hjulpet litt på skolen ved å sette de i forskjellige grupper i timene, men i friminuttene styrer de mye selv.

Jeg har lagt tilrette ved å leke med andre i fritiden. I går var vi på Gøy på landet arrangementet til 4H og inviterte med oss en annen jente fra klassen. Forrige helg hadde vi en jente fra klassen på overnatting her.

Datteren min er sammen med denne dominerende jenta i alle frimunutt på skolen, og som oftest etter skolen når de selv arrangerer hvem som skal være med hjem fra skolen. Men ved å ha andre grupper i timene på skolen, og ved å invitere andre jenter hjem hit i helgene sørger jeg for at datteren min har flere ben å stå på sosialt i klassen etterhvert som de vokser til og relasjonene kanskje endres.

Jeg har to barn på ungdomsskolen også, og min erfaring er at mange vennskap endres når de kommer i puberteten. 7. og 8. klasse skjer det masse i kropp og sinn, noen kommer i puberten før andre og interesser endres, da endres relasjoner også. Mange etablerte vennskap endres og nye kommer til. Da er det greit tenker jeg, at datteren min ikke har lekt bare med denne ene jenta gjennom barneskolen, men at flere i klassen kjenner henne ganske godt og vi har døren åpen for flere vennskap.

Anonymkode: 59816...6c8

[Anonym bruker]

Tusen takk for tips! Å invitere andre barn med på aktiviteter var lurt. Min er åtte, forresten, så de er jo egentlig små enda. 

HI

Anonymkode: f7bf5...d3d

[Anonym bruker]

Dytter litt på denne, vil veldig gjerne ha flere innspill! 

Anonymkode: f7bf5...d3d

[Anonym bruker]

Oppmuntre datter til å være med andre, prøve å bli bedre kjent med de hun ikke snakker så mye med. Invitere andre hjem og legge til rette for sosialisering med andre som blir nevnt. Det er ikke sikkert det trenger å bli noe "drama" dersom datteren din gradvis og naturlig bare er mer med andre. 

Det er trist og vondt når man mister en venninne, men det er nok en del av oppveksten. De utvikler seg og blir kjent med nye sider av seg selv. kanskje vennskapet og den tette kontakten dør ut av seg selv? 

Anonymkode: ce99f...dc8

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Oppmuntre datter til å være med andre, prøve å bli bedre kjent med de hun ikke snakker så mye med. Invitere andre hjem og legge til rette for sosialisering med andre som blir nevnt. Det er ikke sikkert det trenger å bli noe "drama" dersom datteren din gradvis og naturlig bare er mer med andre. 

Det er trist og vondt når man mister en venninne, men det er nok en del av oppveksten. De utvikler seg og blir kjent med nye sider av seg selv. kanskje vennskapet og den tette kontakten dør ut av seg selv? 

Anonymkode: ce99f...dc8

Det er nok dette som er veien å gå, ja. Siden vi bor så tett er det ikke uvanlig at bestevenninnen kommer og "tar over" når min jente har besøk. Kan jeg si noe sånt som: "Nå er Lene med oss hjem i dag, og da skal vi være her. Du må gjerne komme inn, men dere får ikke gå bort til deg". 

Anonymkode: f7bf5...d3d

[Superdolly]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er nok dette som er veien å gå, ja. Siden vi bor så tett er det ikke uvanlig at bestevenninnen kommer og "tar over" når min jente har besøk. Kan jeg si noe sånt som: "Nå er Lene med oss hjem i dag, og da skal vi være her. Du må gjerne komme inn, men dere får ikke gå bort til deg". 

Anonymkode: f7bf5...d3d

Det kan du selvsagt gjøre, hvis du tenker at det vil fungere når hun kommer og slenger seg med. Ellers er det ikke utfrysing og mobbing å si til et barn at det ikke passer i dag, dessverre. Det er å sette en grense. Hvis du har erfart at hun "tar over" når din datter har besøk og vil kuppe vennen (eller kuppe din datter fra vennen), er det helt greit å sette en grense. Hvis du synes det er ubehagelig, kan du jo slenge på "men du må gjerne komme i morgen/ på onsdag/ torsdag etter skolen."

Sånn ellers så vil jeg tipse deg om å begrunne minst mulig. Enhver begrunnelse fra deg vil gi henne noe å argumentere mot og diskutere og krangle på, hvis hun er typen til det, så ikke gi henne den muligheten. Du har rett til å sette grenser i ditt eget hjem, også for din datters venner, og hun har ingen rett til å diskutere disse grensene.

[Anonym bruker]

4 timer siden, Superdolly skrev:

Det kan du selvsagt gjøre, hvis du tenker at det vil fungere når hun kommer og slenger seg med. Ellers er det ikke utfrysing og mobbing å si til et barn at det ikke passer i dag, dessverre. Det er å sette en grense. Hvis du har erfart at hun "tar over" når din datter har besøk og vil kuppe vennen (eller kuppe din datter fra vennen), er det helt greit å sette en grense. Hvis du synes det er ubehagelig, kan du jo slenge på "men du må gjerne komme i morgen/ på onsdag/ torsdag etter skolen."

Sånn ellers så vil jeg tipse deg om å begrunne minst mulig. Enhver begrunnelse fra deg vil gi henne noe å argumentere mot og diskutere og krangle på, hvis hun er typen til det, så ikke gi henne den muligheten. Du har rett til å sette grenser i ditt eget hjem, også for din datters venner, og hun har ingen rett til å diskutere disse grensene.

Takk! Må nok bli litt tøffere på min datters vegne, tror jeg. 

Anonymkode: f7bf5...d3d

[Anonym bruker]

Husk å innimellom snakke om hva det er som skal til for å være en god venn. Den bestevenninnen du beskriver er ingen god venn. Men det er jo ikke god latin å si "Marte er dominerende når dere er to, og fryser deg ut når dere er tre". Så snakk heller generelt om vennskap, hvordan man er snill mot andre, hva du setter pris på hos egne venner osv. Snakk om hvordan man er lojal, og når man bør være det; og ikke minst: når man bør slutte å være lojal.

Anonymkode: d84ae...440

[Anonym bruker]

Hvorfor snakker du ikke til venninnen til datteren din når du hører hvordan hun oppfører seg?

Når de spiller data feks, så kan du si at de må dele på ellers så tar du den vekk, eller at de kan snakke ordentlig til hverandre? Ikke bare sitt på sidelinjen og ikke gjør noe..

Anonymkode: f20cf...763

[Anonym bruker]

9 timer siden, Anonym bruker skrev:

Husk å innimellom snakke om hva det er som skal til for å være en god venn. Den bestevenninnen du beskriver er ingen god venn. Men det er jo ikke god latin å si "Marte er dominerende når dere er to, og fryser deg ut når dere er tre". Så snakk heller generelt om vennskap, hvordan man er snill mot andre, hva du setter pris på hos egne venner osv. Snakk om hvordan man er lojal, og når man bør være det; og ikke minst: når man bør slutte å være lojal.

Anonymkode: d84ae...440

Bra tips! Jeg har faktisk tenkt på at jeg bør "tøffe opp" min egen jente, sånn at hun skal tørre å si i fra selv. Hvis hun sier: "Jeg gidder ikke spille mer hvis jeg aldri får prøve" er det kanskje mer effektivt enn at jeg gnåler om å dele. Og ikke minst må jo min frøken lære seg hva som er et godt vennskap, ja! 

Anonymkode: f7bf5...d3d

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvorfor snakker du ikke til venninnen til datteren din når du hører hvordan hun oppfører seg?

Når de spiller data feks, så kan du si at de må dele på ellers så tar du den vekk, eller at de kan snakke ordentlig til hverandre? Ikke bare sitt på sidelinjen og ikke gjør noe..

Anonymkode: f20cf...763

Jeg gjør alltid det hvis de er her, men det er de sjelden. Venninnen vet at hun får bestemme mye mer hvis de er hos henne. Har tatt det opp med foreldrene flere ganger, men de følger ikke veldig opp. 

Anonymkode: f7bf5...d3d

[Anonym bruker]

Det er jo en velkjent problemstilling, husker det vel selv også. 

Hvorfor blir noen barn slik? Hvilken form for omsorgssvikt er disse ungene utsatt for? 

Det er jo en form for superegoisme, kanskje til og med ispedd sadisme, det er i alle fall temmelig fritt for empati, respekt og omsorg.

Hun som var verst sånn når jeg gikk på skolen, hun hadde det jo egentlig ikke greit. Var nok en del alkohol i det hjemmet, litt vold, mye aggresjon, mangel på tid tilbrakt sammen med barna. Svak oppfølging. 

Ser ene som er sånn på skolen nå, foreldre ser ut til å følge dårlig opp. De er glad særkullsbarnet er ute, kan det virke som. 

Tenker at alarmklokker bør begynne å ringe litt hos lærere som ser denne type adferd? Vet ikke.

Det forsurer hverdagen til mange andre barn, og har jeg rett i min teori så er det jo en form for omsorgssvikt? 

Er det noen som har tanker rundt dette? Og sier eventuell årsak noe om hvordan en kan hjelpe disse barna? 

Anonymkode: daeef...b5b

[Anonym bruker]

47 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er jo en velkjent problemstilling, husker det vel selv også. 

Hvorfor blir noen barn slik? Hvilken form for omsorgssvikt er disse ungene utsatt for? 

Det er jo en form for superegoisme, kanskje til og med ispedd sadisme, det er i alle fall temmelig fritt for empati, respekt og omsorg.

Hun som var verst sånn når jeg gikk på skolen, hun hadde det jo egentlig ikke greit. Var nok en del alkohol i det hjemmet, litt vold, mye aggresjon, mangel på tid tilbrakt sammen med barna. Svak oppfølging. 

Ser ene som er sånn på skolen nå, foreldre ser ut til å følge dårlig opp. De er glad særkullsbarnet er ute, kan det virke som. 

Tenker at alarmklokker bør begynne å ringe litt hos lærere som ser denne type adferd? Vet ikke.

Det forsurer hverdagen til mange andre barn, og har jeg rett i min teori så er det jo en form for omsorgssvikt? 

Er det noen som har tanker rundt dette? Og sier eventuell årsak noe om hvordan en kan hjelpe disse barna? 

Anonymkode: daeef...b5b

Dytter dette spørsmålet! Kanskje jeg bør opprette en egen tråd? 🤔

Anonymkode: daeef...b5b

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Dytter dette spørsmålet! Kanskje jeg bør opprette en egen tråd? 🤔

Anonymkode: daeef...b5b

Trenger ikke være så gale ting altså 

Den dominerende venninnen til min datter har mange gode sider også og er ikke ond, men hun er veldig bortskjemt. Enebarn, foreldrene var i 40-årene da de fikk henne, hun er vant til å få det som hun vil rett og slett. Møter ingen motstand på hjemmebane. 

Anonymkode: 59816...6c8

[Anonym bruker]

Du må lære datteren din å stå opp for seg selv. Hun må mest av alt like og være glad i seg selv, deretter sette grenser for de rundt seg. Det betyr ikke at hun på noen måte skal være ugrei tilbake, men det er helt greit å si til andre at de har en ugrei og ufin oppførsel og at hun ikke vil være mer sammen med de så lenge de oppfører seg slemt. Lær henne så å finne kvaliteter i andre personer rundt henne og finne nye venner. 

Jeg har vært igjennom det samme ned min datter på 10 og hun er blitt rimelig rett frem og hardhudet. Hun har ikke tapt noe på det, utover å få ryddet litt i vennekretsen til det bedre. Nå ser jeg noen av de hun satte klare grenser for begynner ta litt kontakt igjen (etter to år) og jeg lærer min datter at alle fortjener en ny sjanse og det bør hun gi de. Hun er imøtekommende, men litt restriktiv for å føle litt om noe egentlig er endret eller om hun igjen vil gå på en "smell" med ufin jenteoppførsel. Tipper dette vil pågå livet ut  

Foreldrene til de aktuelle jentene har jeg en helt ryddig tone med. Jeg sier ungene deres fremdeles er velkommen i mitt hus, til mine regler, men at min datter foretrekker å besøke andre unger etter gjentatt dårlig oppførsel fra deres jenter. Og de vet så inderlig godt om det at ingen protesterer høylytt. Tipper de snakker bak ryggen min, men det lever jeg helt fint med. Jeg orker ikke menge meg med problemer mer enn nødvendig  

Anonymkode: 0e39a...9d0

[Anonym bruker]

29 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du må lære datteren din å stå opp for seg selv. Hun må mest av alt like og være glad i seg selv, deretter sette grenser for de rundt seg. Det betyr ikke at hun på noen måte skal være ugrei tilbake, men det er helt greit å si til andre at de har en ugrei og ufin oppførsel og at hun ikke vil være mer sammen med de så lenge de oppfører seg slemt. Lær henne så å finne kvaliteter i andre personer rundt henne og finne nye venner. 

Jeg har vært igjennom det samme ned min datter på 10 og hun er blitt rimelig rett frem og hardhudet. Hun har ikke tapt noe på det, utover å få ryddet litt i vennekretsen til det bedre. Nå ser jeg noen av de hun satte klare grenser for begynner ta litt kontakt igjen (etter to år) og jeg lærer min datter at alle fortjener en ny sjanse og det bør hun gi de. Hun er imøtekommende, men litt restriktiv for å føle litt om noe egentlig er endret eller om hun igjen vil gå på en "smell" med ufin jenteoppførsel. Tipper dette vil pågå livet ut  

Foreldrene til de aktuelle jentene har jeg en helt ryddig tone med. Jeg sier ungene deres fremdeles er velkommen i mitt hus, til mine regler, men at min datter foretrekker å besøke andre unger etter gjentatt dårlig oppførsel fra deres jenter. Og de vet så inderlig godt om det at ingen protesterer høylytt. Tipper de snakker bak ryggen min, men det lever jeg helt fint med. Jeg orker ikke menge meg med problemer mer enn nødvendig  

Anonymkode: 0e39a...9d0

Takk for gode innspill! Ja, jenta mi må lære seg å si nei. Skrekken hennes er at hun, hvis hun setter foten ned, blir stående igjen uten venner. Hun har jo ikke fått "lov" å leke med andre, noe vi ikke har vært helt klar over. Jeg er ikke redd hun skal bli alene, hun er en omgjengelig og skjønn jente. 

Til anonym over her, som lurer på hvordan venninnen har det hjemme: jeg har inntrykk av at hun bor i et godt hjem, med empatiske og tilstedeværende foreldre. Hun er verken ond eller sadistisk, hun er bare voldsom til å sette seg selv først. Kanskje egentlig selv litt redd og uttrygg, og manipulerer dermed min jente med alle tilgjengelige midler. Det er nok vel så mye relasjonen mellom jentene som er usunn. 

Anonymkode: f7bf5...d3d