Jeg mistet beherskelsen i dag

[Anonym bruker]

Det ene barnet mitt har gjort alle måltider til et sant mareritt i det siste. Alt er galt. Liker ikke, vil ikke ha, vil ikke spise nå, grining, grining, hyling, grining. Etter å ha gitt advarsel om at det måtte bli slutt ellers ble det ingen middag, klikket jeg. Jeg er veldig sliten for tiden etter en traumatisk opplevelse, og jeg klarer såvidt å samle krefter hver dag til å lage mat. Når jeg da har stått en time med ovnen slår det aldri feil, det blir bare klaging og grining. Så jeg klikket. Ropte, høyt. Tok barnet vekk fra middagsbordet og satte h*n i trappa. Måtte sitte der til h*n var ferdig å grine. Så da ble det grining absolutt hele middagen, og nå har jeg dårlig samvittighet. 

Anonymkode: f0e38...782

[Anonym bruker]

Ikke ha dårlig samvittighet.  Barnet har tydelig vis behov for å få vite hvor grensen går og du viste

 Fortsett med det. 

Anonymkode: e49d5...237

[Anonym bruker]

Det går fint. Det kan skje alle. 

Anonymkode: 1b06c...867

[Anonym bruker]

Jeg har ingen tips til matsituasjonen. 

Men vet du, vi mødre er bare mennesker vi også. Selv om det kanskje ikke er helt pedagogisk riktig så har du ikke gjort noe direkte galt selv om du kaller det å miste besinnelsen. Ungene har faktisk godt av å se at vi foreldre ikke er perfekte hele tiden. De kan ikke bare klage, syte og forlange - en gang topper det seg for foreldre også! Barn har godt av å innse at det finnes en grense for foreldre også. 

Så pust inn og ut og aksepter at du ikke handlet helt etter boka en dag. Sånn er det bare. Det skjedde og du kan ikke forandre det, men barnet har ikke fått noe varige arr etter dette. Det går heeeelt fint! 

 

Hvor gammel er barnet forresten?

Anonymkode: 0c4d8...2bc

[Anonym bruker]

Det var kanskje på sin plass?

Anonymkode: 9e6a0...269

[Anonym bruker]

Ikke ha dårlig samvittighet. Snakk med barnet når ting har roet seg og forklar hvorfor du ble sint. De aller fleste av oss har lignende hendelser under beltet. Aller viktigst: se om du kan få litt hvile - høres ut som om du trenger det.

Anonymkode: 021d0...88e

[Anonym bruker]

Takk, alle sammen. Godt å høre. 

Anonymkode: f0e38...782

[Anonym bruker]

Ingen foreldre er perfekt . Noen ganger renner begeret over. Vi er bare mennesker. I dag ble jeg litt irritert på 3-åringen da hun hadde vært på do og bæsjet og jeg kom inn på badet og så at han stod og blandet bæsj og dopapir i toalettet med dobørsten 😅

Anonymkode: 08c14...49a

[Optatium]

Avhengig av alder på lille krapyl er jeg ikke så sikker på om det der var helt urimelig. 

[sug lut]

Det hørtes ut som en veldig moderat klikk, alt tatt i betraktning.

[Anonym bruker]

Føler med seg. Har måttet satt på plass min 4 åring idag jeg også. Er PÅ lillebror hele tiden.....

Anonymkode: f765d...fe9

[Anonym bruker]

Hmmm... Er det bare hos oss at det der skjer en gang i uken? Syns det hørtes helt "normalt" ut jeg, med trassige småbarn i huset... 

Anonymkode: 2ead5...aaa

[Anonym bruker]

55 minutes ago, Anonym bruker said:

Det ene barnet mitt har gjort alle måltider til et sant mareritt i det siste. Alt er galt. Liker ikke, vil ikke ha, vil ikke spise nå, grining, grining, hyling, grining. Etter å ha gitt advarsel om at det måtte bli slutt ellers ble det ingen middag, klikket jeg. Jeg er veldig sliten for tiden etter en traumatisk opplevelse, og jeg klarer såvidt å samle krefter hver dag til å lage mat. Når jeg da har stått en time med ovnen slår det aldri feil, det blir bare klaging og grining. Så jeg klikket. Ropte, høyt. Tok barnet vekk fra middagsbordet og satte h*n i trappa. Måtte sitte der til h*n var ferdig å grine. Så da ble det grining absolutt hele middagen, og nå har jeg dårlig samvittighet. 

Anonymkode: f0e38...782

Dette er en lettvint metode hvis du er sliten: Svar neivel/javel på alle klager og la barnet gå sulten heller enn å overtale til spising. Hvis barnet har noe det alltid spiser som er tilstrekkelig sunt kan det tilbys etter måltidet eller som måltidserstatning. 

Noen ganger er det best å kjøre «plan C» heller enn å ta kampen, vent til du er skikkelig på beina før du går inn for å løse det permanent.

Håper hverdagen er snillere med deg snart.

Anonymkode: 88ae5...9ff

[Gjest Antarctica]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Det var kanskje på sin plass?

Anonymkode: 9e6a0...269

Samme tenker jeg. Ikke la barnet lære at det er greit å tråkke på andres innsats.

[MMP]

Kan skje for den beste... men synes jo ikke det er greit for det om! 

Bare for barnet ikke klarer regulere følelsene sine - så bør vi som voksne etterstrebe å gjøre det Samregulere med barnet, prøve møte de på følelsene de har, tydlig ditt barn ikke hadde kontroll på følelsene sine, og virker jo ikke som det ble bedre av at du ikke klarte møte barnet på en konstruktiv måte. Kanskje et slitent barn, sulten, trøtt? 

Håper du ikke har latt barnet gråte i hele ettermiddag :/ 

 

[Anonym bruker]

12 minutter siden, MMP skrev:

Kan skje for den beste... men synes jo ikke det er greit for det om! 

Bare for barnet ikke klarer regulere følelsene sine - så bør vi som voksne etterstrebe å gjøre det Samregulere med barnet, prøve møte de på følelsene de har, tydlig ditt barn ikke hadde kontroll på følelsene sine, og virker jo ikke som det ble bedre av at du ikke klarte møte barnet på en konstruktiv måte. Kanskje et slitent barn, sulten, trøtt? 

Håper du ikke har latt barnet gråte i hele ettermiddag :/ 

 

Enig!

Anonymkode: 08c14...49a

[Anonym bruker]

Hvor gammel er barnet?

Anonymkode: c5069...508

[Anonym bruker]

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det ene barnet mitt har gjort alle måltider til et sant mareritt i det siste. Alt er galt. Liker ikke, vil ikke ha, vil ikke spise nå, grining, grining, hyling, grining. Etter å ha gitt advarsel om at det måtte bli slutt ellers ble det ingen middag, klikket jeg. Jeg er veldig sliten for tiden etter en traumatisk opplevelse, og jeg klarer såvidt å samle krefter hver dag til å lage mat. Når jeg da har stått en time med ovnen slår det aldri feil, det blir bare klaging og grining. Så jeg klikket. Ropte, høyt. Tok barnet vekk fra middagsbordet og satte h*n i trappa. Måtte sitte der til h*n var ferdig å grine. Så da ble det grining absolutt hele middagen, og nå har jeg dårlig samvittighet. 

Anonymkode: f0e38...782

Når noen skriver "h*n" får jeg helt mark. Jeg klarer ikke å konsentrere meg!

Anonymkode: 809b8...413

[Anonym bruker]

Dere som skriver at dette er helt feil og stakkars barn: det er jo ikke rart at vokser opp hauger av unger uten respekt for voksne, og som ikke tåler motgang. Det må faktisk være helt greit å gi beskjed om at nok er nok. Det er faktisk ikke greit at barnet ødelegger middagen for en hel familie dag etter dag. 

Jeg kan også klikke på ungene i gitte situasjoner. Og de er faktisk harmoniske glade barn, som får mye skryt både av lærere og andre foreldre. De skjønner at verden ikke er til for å serve og dille med dem. Jeg tror ærlig talt all denne pedagogisk korrekte oppdragelsen er skadelig for barna. 

Anonymkode: b8a14...1df