Hmmmm... kan følsomhet graderes?

[Anonym bruker]

Et vennepar har en datter på 11. Ifølge foreldrene er hun spesielt følsom. De mener hun er mer følsom enn andre mennesker; at hun blir mer lei seg, mer trist, mer berørt, mer engstelig og redd osv. 

Hmmmmm... Stemmer dette da? Andre barn er også veldig følsomme! Alle kan bli lei seg, redd, engstelig osv. 

Jeg kjenner jeg blir litt matt av dette fokuset, jeg...

F.eks. "Leirskole blir svært utfordrende for henne, for hun et jo så følsom" og "Hun ble veldig engstelig da bestefar ble innlagt på sykehus, for hun er jo så følsom". Jeg får SÅ lyst til å svare at det er NORMALT å være veldig spent på leirskole og det er NORMALT å bli engstelig når bestefar er på sykehus... For i mine øyne er det helt normale følelsesmessige reaksjoner. Og jeg tenker at vi heller bør hjelpe barna å lære og håndtere disse følelsene... 

Jenta er ikke hverken annerledes eller rar selv om hun reagerer på ulike situasjoner, tenker JEG. Er det innafor å nevne dette eller tramper jeg over streken hvis jeg sier noe?

Anonymkode: 6346d...867

[Anonym bruker]

Noen er helt klart mer sensitive enn andre. Selv er jeg ganske flat følelsesmessig, mens min datter blir fort både veldig lei seg, og veldig glad. Hun har også mye angst, mens jeg selv aldri har kjent på det. 

Hva som er tilfelle for datteren til dine venner vet jeg ikke, men sannsynligvis kjenner de henne best. Og det er ingen motsetning å erkjenne at noen er mer følsomme enn andre, som min datter kontra meg, og å lære de å håndtere følelsene sine. Tvert imot tror jeg det er viktig å anerkjenne følelsene, kjenne på dem, for så å kunne la dem passere.

Anonymkode: 02fd7...b63

[Gjest Antarctica]

Klart tilfelle av diagnosen UFM hos barnet, som følge av ubehandlet SÅF hos mor og far:

http://rokokoposten.dk/2016/05/25/ny-diagnose-saerligt-aandssvage-foraeldre/

[Anonym bruker]

4 timer siden, Pashla skrev:

Klart tilfelle av diagnosen UFM hos barnet, som følge av ubehandlet SÅF hos mor og far:

http://rokokoposten.dk/2016/05/25/ny-diagnose-saerligt-aandssvage-foraeldre/

Herlig! 

Anonymkode: f10ee...a18

[Anonym bruker]

KLart det er forskjell på hvor følsomme mennesker er, men foreldrene trenger jo ikke gjøre henne helt svakelig heller. 

Anonymkode: 4eb62...0c1

[Anonym bruker]

Blir helt svett av slike foreldre som skal pakke barna inn og nærmest sykeliggjøre følelser med at barna er så "høysensitive", "superfølsomme" osv. Det er normalt å ha mange følelser og å ha sterke følelser innomellom.

Anonymkode: 042f6...905

[Anonym bruker]

Selv om man erkjenner at noen er mer sensitive/følsomme enn andre, betyr ikke det at man mener det er unormalt, eller sykeliggjør dem.

Anonymkode: 02fd7...b63

[Nyttårs barn]

Noen er mer følsomme enn andre.

Men foreldre bør ikke blåse opp normale reaksjoner og beskytte barna alt for mye. Det et jo utfordringer vi vokser på☺

[Anonym bruker]

Selvsagt er noen mennesker mer følsomme enn andre.

Anonymkode: 3496d...f89

[Anonym bruker]

Jeg er helt klart mer følsom enn gjennomsnittet, jeg tror faktisk jeg er langt utenfor øverste percentil, men det går helt fint det, jeg har heldigvis foreldre som ikke har pakket meg inn i bomull.

Anonymkode: 6cc5f...1f6

[Anonym bruker]

Det er helt klart forskjell på dette, jeg har fire barn og det ene er helt klart mer sensitiv.

Men jobben vår som foreldre er jo å lære de å håndtere denne følsomheten så de kan møte livets krav, ikke dille med dem.

Min datter trenger mer søvn enn mange jevnaldrede, hun trenger mer tid alene for hun blir sliten av inntrykk, hun blir letter engstelig og usikker enn f.eks søsteren sin osv, så da må jeg lære henne å sortere, lære henne å trekke seg tilbake og ha litt alenetid på rommet sitt når hun trenger det osv.

Å vær sensitiv er et personlighetstrekk, akkurat som noen er optimister og noen pessimister, noen er impulsive, noen er spontane, noen tenker mye før de handler, noen er veldig sosiale mens andre er litt asosiale osv osv. Det er helt normale forskjeller, vi må lære de spontane barna å tenke før de handler, vi må lære de hypersosiale barna om andres grenser og at de må akseptere at noen sier nei til å leke av og til, vi må lære de hypre barna å sitte og finne roen av og til og vi må lære de sensitive barna å finne sin balanse mellom å trekke seg litt tilbake for å hvile sansene og å presse seg til å tåle de tingene som er forventet av oss.

Anonymkode: 3ee16...a46

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Det er helt klart forskjell på dette, jeg har fire barn og det ene er helt klart mer sensitiv.

Men jobben vår som foreldre er jo å lære de å håndtere denne følsomheten så de kan møte livets krav, ikke dille med dem.

Min datter trenger mer søvn enn mange jevnaldrede, hun trenger mer tid alene for hun blir sliten av inntrykk, hun blir letter engstelig og usikker enn f.eks søsteren sin osv, så da må jeg lære henne å sortere, lære henne å trekke seg tilbake og ha litt alenetid på rommet sitt når hun trenger det osv.

Å vær sensitiv er et personlighetstrekk, akkurat som noen er optimister og noen pessimister, noen er impulsive, noen er spontane, noen tenker mye før de handler, noen er veldig sosiale mens andre er litt asosiale osv osv. Det er helt normale forskjeller, vi må lære de spontane barna å tenke før de handler, vi må lære de hypersosiale barna om andres grenser og at de må akseptere at noen sier nei til å leke av og til, vi må lære de hypre barna å sitte og finne roen av og til og vi må lære de sensitive barna å finne sin balanse mellom å trekke seg litt tilbake for å hvile sansene og å presse seg til å tåle de tingene som er forventet av oss.

Anonymkode: 3ee16...a46

Veldig enig i dette!

Hi, jeg synes det er helt greit å ta dette opp. Utfordringen med å ta det opp er at det er fort gjort at foreldrene til jenta går i forsvar og føler det blir en kritikk av dem som foreldre. Så om du skal ta det opp, tenk gjennom på forhånd hvordan du tar det opp. Du vet, det er en viss arvelighet i dette også, så meget mulig er en eller begge foreldrene til jenta også mer sensitiv

Jeg tror det er lett for noen foreldre å "forstå barnet ihjel" når barnet er sensitiv. Det er jo gjort i beste mening, men det gjør ikke godt. Det er nemlig stor forskjell på å forstå barnet forstå det ihjel. Jenta må få lære seg hvordan hun skal håndtere følelsene sine for at hun skal fungere bra ellers, hvordan hun skal sette grenser for seg selv og hvordan hun kan ta bedre vare på seg selv med å bli bevisst behovet for å hvile når det blir for mye inntrykk.

Det å være høysensitiv er jo ingen diagnose, det er bare et personlighetstrekk. Det kan i dagens verden riktignok være mer utfordrende å ha dette personlighetstrekket fordi vi bombarderes av inntrykk hele tiden, i langt større grad enn man ble for 10-20-50 år siden. Da må man bare bli mer bevisst på hva man gjør, da er det ikke noe problem.

Du har helt rett i at det er normale reaksjoner jenta har, HI. Men det virker som om hun reagerer sterkere enn "normalen" uten at det er unormalt av den grunn, men bare hennes personlighetstrekk som kommer til syne. Det denne jenta trenger er jo veiledning fra foreldrene, men det virker som om de kanskje ikke helt er i stand til det pr. i dag. Jeg tror jeg hadde lest meg litt opp om jeg var deg, Hi, og så vist til noen gode artikler om hvordan foreldre kan hjelpe høysensitive barn, men også hvordan foreldre generelt kan hjelpe barn med å takle følelsene sine. Det er viktig at det ikke blir noen sykeliggjøring av barna!

Jeg er som en over også høysensitiv, men jeg ble aldri pakket inn i bomull av den grunn. Hadde ikke blitt det i dag heller hvis mine foreldre hadde visst hva det innebærer. Jeg ble oppmuntret til å gjøre ting, ble utfordret til å gjøre ting, fikk støtte underveis og det vokste jeg på. For meg hadde det vært godt om noen fortalte meg at noen av del følelsene som den 11-åringen du forteller om Hi, var helt normale, at andre også følte det på samme måte, om enn i ulike grader. Jeg følte meg ganske unormal til tider. Jeg fant også mine måter å hvile/beskytte meg fra for mye ytre inntrykk ved å lese, tegne, gå på oppdagelse i skogen alene, utfordre meg selv motorisk (fant ting å trene på selv som krevde veldig konsentrasjon og som dermed var best å gjøre alene for å fokusere), legge meg på magen og følge en maur - hva som helst egentlig, bare det fokuserte meg om en enkelt ting. Med slike pauser kunne jeg holde fullt tempo ellers.

Finn noen gode artikler, tror det også finnes en forening for høysensitive som er ganske konstruktiv på hvordan bruke dette positivt uten å sykeliggjøre det. Og så snakker du litt rundt temaet med foreldrene hennes, ikke som en kritikk, men konstruktivt med tanke på fremtiden.

Anonymkode: 181ec...1f2

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det er helt klart forskjell på dette, jeg har fire barn og det ene er helt klart mer sensitiv.

Men jobben vår som foreldre er jo å lære de å håndtere denne følsomheten så de kan møte livets krav, ikke dille med dem.

Min datter trenger mer søvn enn mange jevnaldrede, hun trenger mer tid alene for hun blir sliten av inntrykk, hun blir letter engstelig og usikker enn f.eks søsteren sin osv, så da må jeg lære henne å sortere, lære henne å trekke seg tilbake og ha litt alenetid på rommet sitt når hun trenger det osv.

Å vær sensitiv er et personlighetstrekk, akkurat som noen er optimister og noen pessimister, noen er impulsive, noen er spontane, noen tenker mye før de handler, noen er veldig sosiale mens andre er litt asosiale osv osv. Det er helt normale forskjeller, vi må lære de spontane barna å tenke før de handler, vi må lære de hypersosiale barna om andres grenser og at de må akseptere at noen sier nei til å leke av og til, vi må lære de hypre barna å sitte og finne roen av og til og vi må lære de sensitive barna å finne sin balanse mellom å trekke seg litt tilbake for å hvile sansene og å presse seg til å tåle de tingene som er forventet av oss.

Anonymkode: 3ee16...a46

Meget klokt skrevet! Særlig dette med å ikke dille  med ungene, men rett og slett lære dem, forklare og vise dem hvordan de best kan møte livets virkelighet. 

Det er en god del barn og unge i dag som kommer til å få seg en skikkelig trøkk når de skal ut og møte virkeligheten, når mamma ikke lenger står klar med silkeputene. 

Anonymkode: f10ee...a18

[Anonym bruker]

Jeg har en sønn, som er veldig følsom. Skulle noen kjefte på han, så knekker han helt sammen, sier noen noe stygt til han, så starter han å gråte. Bare jeg prater rolig til han, men sier for eksempel at han må rydde rommet sitt, så starter han å gråte. Han takler dårlig store folkemengder, og er redd for mye. Han tåler smerte svært dårlig.

Her har jeg prøvd så mye, vi har prøvd mange idretter, tatt han med på mye forskjellige, hele veien prøvd å presse han. Men nå prøver vi å få hjelp. Problemet er bare det, at det finnes ikke hjelp til han. For han er stille og rolig, bråker ikke, gjør aldri noe galt. Men hadde han vært den bråkete utagerende ungen. Ja, da hadde vi fått hjelp.

Og storesøster er helt annerledes, den oversosiale utadvendte typen, som ikke er redd for noe og tåler alt.

Anonymkode: 30f3b...b44