Sykepleiere! Medisinsk praksis

[Anonym bruker]

Da er tiden inne for medisinsk praksis og jeg skal være ved et av landets største universitetssykehus. Jeg har vært så heldig å fått et veldig godt trekknummer noe som gjør at jeg kan velge "hva jeg vil"! Vi har enda ikke fått lista på hvilke avdelinger vi kan velge så nå sitter jeg bare her å tripper og venter på å lese meg litt opp om de ulike avdelingene, men tenkte jeg kunne fiske etter noen svar her i ventetida Ønsker ikke å søke meg til pediatri - tror det bare ender opp med gråtkvalte kvelder ut hele praksisperioden.. 

Kan du anbefale noen avdelinger? Fordeler/Ulemper? Tøft psykisk/fysisk? 

Anonymkode: 49ffe...316

[Anonym bruker]

Jeg likte nevrologen veldig godt. Mye spennende. Også mye trist da, selvfølgelig. Men det er det vel i alle avdelinger. 

Anonymkode: e8e4a...054

[Anonym bruker]

Tenk over hva du ønsker av praksisperioden. Ønsker du mest mulig prosedyrer? Ønsker du mest mulig kartlegging av funksjon/hjemmeforhold osv? Hvor tungt stell? Hvilken pasientgruppe er du interessert (eventuelt kan minst om)? Hvilke avdelinger har et godt rykte på seg? Det er viktig! Hvis du kommer på en avdeling som ser på studenter som hår i suppa kan den være så spennende den bare vil, du ender opp med å lære lite uansett...

Og ikke minst: Hvor kunne du tenkt deg jobb senere? Er det noe som er relevant for bacheloroppgaven din? 

Anonymkode: d893e...e76

[Anonym bruker]

Du vil ha mest nytte hvis du tenker eksamensrelevans der det ikke er så mye spesialisering, i en generell avdeling. Viktigere er det at du legger fra deg den holdningen med at du ikke kan gjøre jobben(i pediatri som du nevner) fordi du vil gråte hver kveld. Hvis du ikke kan legge dine egne følelser til side og sette pasienten i fokus har du ingenting i sykepleien å gjøre.

Hilsen fra en tredjeårsstudent.

Anonymkode: 2a986...8d5

[Anonym bruker]

På 15.9.2017 den 8.54, Anonym bruker skrev:

Du vil ha mest nytte hvis du tenker eksamensrelevans der det ikke er så mye spesialisering, i en generell avdeling. Viktigere er det at du legger fra deg den holdningen med at du ikke kan gjøre jobben(i pediatri som du nevner) fordi du vil gråte hver kveld. Hvis du ikke kan legge dine egne følelser til side og sette pasienten i fokus har du ingenting i sykepleien å gjøre.

Hilsen fra en tredjeårsstudent.

Anonymkode: 2a986...8d5

Takk for innspill, er nok satt litt på spissen, det med gråting. Men barn er noe jeg vet jeg kan slite med og det betyr ikke at jeg er uegnet som sykepleier! Å stå i situasjonen og være profesjonell har jeg aldri hatt problemer med, har erfaring med livreddende arbeid hos både barn og vokse tidligere. Ingen problemer, men etterpå når jeg er hjemme er det alt for vondt når det ikke gikk som det skulle. Og at jeg ikke ønsker å jobbe innen pediatri er helt greit, like så at 50% av de jeg snakker med sier at de ikke ønsker å jobbe innen f.eks psykiatri av ulike årsaker- hvor jeg har min dragning.

HI 

Anonymkode: 49ffe...316

[Anonym bruker]

På 15.9.2017 den 6.05, Anonym bruker skrev:

Tenk over hva du ønsker av praksisperioden. Ønsker du mest mulig prosedyrer? Ønsker du mest mulig kartlegging av funksjon/hjemmeforhold osv? Hvor tungt stell? Hvilken pasientgruppe er du interessert (eventuelt kan minst om)? Hvilke avdelinger har et godt rykte på seg? Det er viktig! Hvis du kommer på en avdeling som ser på studenter som hår i suppa kan den være så spennende den bare vil, du ender opp med å lære lite uansett...

Og ikke minst: Hvor kunne du tenkt deg jobb senere? Er det noe som er relevant for bacheloroppgaven din? 

Anonymkode: d893e...e76

Takk for tips! Ønsker mest mulig prosedyre slik at jeg kan bli god på det til jeg står ferdigutdannet, det er det jeg vet jeg både bør og trenger mest. 
Hmm, fikk litt å tenke på nå

Anonymkode: 49ffe...316

[Anonym bruker]

På 15.9.2017 den 3.38, Anonym bruker skrev:

Jeg likte nevrologen veldig godt. Mye spennende. Også mye trist da, selvfølgelig. Men det er det vel i alle avdelinger. 

Anonymkode: e8e4a...054

Takk for svar. Jo, tror det er mye trist overalt hvor man har med mennesker å gjøre. Men tror det kan være mye flott også

HI

Anonymkode: 49ffe...316

[Anonym bruker]

Jeg vil si det kommer an på hvor du har de andre praksisene dine, også.  Jeg hadde en veldig allsidig sykehjemspraksis,  medisinsk i mottak med masse forskjellig. Jeg trengte ikke så mye stell, fordi det hadde jeg hatt i sykehjem.  Kirurgisk praksis hadde jeg på gastro,  og jeg hadde på spinalenheten.  Fått en veldig allsidig og god erfaring.  Det aller viktigste er likevel ikke egentlig hvor du er plassert men hvordan du griper det an når du er der. Min ene praksis var med veldig dårlig veileder. Jeg kunne valgt å styre mye og klage og surmule,  men jeg valgte heller å bruke tiden så konstruktivt som mulig. Gikk med andre sykepleiere og fikk det dokumentert,  og gjorde mitt absolutt beste. 

Anonymkode: 2a986...8d5

[Anonym bruker]

På 15.9.2017 den 8.54, Anonym bruker skrev:

Du vil ha mest nytte hvis du tenker eksamensrelevans der det ikke er så mye spesialisering, i en generell avdeling. Viktigere er det at du legger fra deg den holdningen med at du ikke kan gjøre jobben(i pediatri som du nevner) fordi du vil gråte hver kveld. Hvis du ikke kan legge dine egne følelser til side og sette pasienten i fokus har du ingenting i sykepleien å gjøre.

Hilsen fra en tredjeårsstudent.

Anonymkode: 2a986...8d5

Sprøyt! Hilsen sjukepleier gjennom 20 år

Anonymkode: db108...3f0

[Anonym bruker]

På 15.9.2017 den 8.54, Anonym bruker skrev:

Du vil ha mest nytte hvis du tenker eksamensrelevans der det ikke er så mye spesialisering, i en generell avdeling. Viktigere er det at du legger fra deg den holdningen med at du ikke kan gjøre jobben(i pediatri som du nevner) fordi du vil gråte hver kveld. Hvis du ikke kan legge dine egne følelser til side og sette pasienten i fokus har du ingenting i sykepleien å gjøre.

Hilsen fra en tredjeårsstudent.

Anonymkode: 2a986...8d5

Det var da en veldig bastant uttalelse. Vi har vel alle møtt pasienter med skjebner som har gått inn på oss. Har mer enn en gang stått med tårer i øynene foran både pasient og pårørende. Det er bare menneskelig. Betyr ikke en ikke kan utføre god sykepleie for det om. Å vise følelser/ medmenneskelighet er i enkelte situasjoner eneste pleien vi kan gi.

Hilsen sykepleier i 7 år

Anonymkode: 30c9d...2bd

[Anonym bruker]

Hilsen sykepleier meg her og der og ditt og datt, HI sier at hun vil gå hjem og gråte hver kveld hvis hun har praksis i pediatri.  Da må man tenke seg om på hvem man har i fokus, pasienten eller egne følelser.  Det betyr ikke at man ikke blir beveget eller er empatisk,  men at man er profesjonell. 

Anonymkode: 2a986...8d5

[Anonym bruker]

Jeg trodde også jeg ikke ville mestre å jobbe med barn når jeg fikk min praksis på barneavdeling med alt fra generell kirurgi til kreft og hjertesyke barn og brannskader. Men vet du hva? Ja jeg gråt et par ganger men fy søren å mye jeg lærte. Det er mye fokus på prosedyrer så når man selv utfører disse blir det noe helt annet enn å sitte å være tilskuer. Jeg som gråt av fødeavdeling og å andre TV program klarte å takle alvorlig syke og døende barn. Endte opp med å jobbe der i mange år etterpå også. 

Men på den andre siden kan jeg anbefale infeksjonsavdeling hvis du vil utføre mye prosedyrer og få kjørt deg. Men vær obs på at du bør takle å jobbe mye med munnbind og fullt utstyr pga smitte. 

Ellers er jo hjertemedisinsk avdeling lærerikt. Du blir drilla på stans og du får ganske fort et forhold til livet og døden. 

Og akutten er jo den spennende sted å være hvis det er en mulighet. Her møter du jo alt men Og Så barn. 

Det finnes utrolig mange spennende avdelinger så anbefaler deg å gå inn på sykehusets hjemmesider å lese om de forskjellige. Der står det info om pasientgrupper og avdelingen generelt. Hvertfall på OUS og Ahus og sikkert de andre store sykehusene og så. 

Anonymkode: e90eb...58c

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hilsen sykepleier meg her og der og ditt og datt, HI sier at hun vil gå hjem og gråte hver kveld hvis hun har praksis i pediatri.  Da må man tenke seg om på hvem man har i fokus, pasienten eller egne følelser.  Det betyr ikke at man ikke blir beveget eller er empatisk,  men at man er profesjonell. 

Anonymkode: 2a986...8d5

Jeg vil ikke jobbe med barn, jeg tror jeg hadde taklet det dårlig, men gjett om jeg er en dyktig og stødig sykepleier selv om😉Som sykepleier har man mange valg om hvor man vil jobbe, og innen hva, og ikke alle avd passer til alle, det betyr ikke at man ikke er profesjonell! 

I medisinsk praksis ville jeg valgt en medisinsk avd, der er det masse forskjellig. På spesifikke avd er det rettet mot spesifikke diagnoser og man får lite av annet.

Anonymkode: e23dd...3a1

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg vil ikke jobbe med barn, jeg tror jeg hadde taklet det dårlig, men gjett om jeg er en dyktig og stødig sykepleier selv om😉Som sykepleier har man mange valg om hvor man vil jobbe, og innen hva, og ikke alle avd passer til alle, det betyr ikke at man ikke er profesjonell! 

I medisinsk praksis ville jeg valgt en medisinsk avd, der er det masse forskjellig. På spesifikke avd er det rettet mot spesifikke diagnoser og man får lite av annet.

Anonymkode: e23dd...3a1

Støtter denne! 

Anonymkode: db108...3f0