Gå til innhold

Har alle bestevenner? Det er vondt å være ensom!


Anbefalte innlegg

Skrevet

Alle rundt meg har bestevenner/ bestevenninner, men ingen med meg. Alle mine venninner har vært forlovere minst en gang, jeg kommer aldri til å være det. De har alltid noen å prate med, alltid noen som er der for seg. Mannen min har en bestevenn som han reiser med, møter ofte, ringer hverandre daglig osv. 

Jeg har så vondt inni meg av at jeg ikke har noen nære venner. Jeg har virkelig prøvd, men etter at jeg alltid må ta kontakt, må dra til dem osv. blir det til at jeg ikke orker å prøve mer etterhvert. Bare det å fått besøk hadde vært hyggelig! Det er ikke så lett å alltid reise til andre når jeg har full jobb, barn osv.

Jeg har aldri hatt ordentlige venner. Jeg har alltid vært reserven og den man kunne møte om ingen andre kunne. 

Da jeg og min mann giftet oss gjorde vi det på tinghuset. Jeg sa jeg ville gjøre det der siden store bryllup var så dyre og jeg ville ikke bruke så mye penger, men sannheten var at jeg orket virkelig ikke å ha et bryllup hvor jeg ikke hadde noen venninner! Kun familie fra min side. Jeg hadde heller ikke hatt noen forlover.

Litt syting fra meg i kveld, men har man ingen å prate med når man er litt nedfor blir ting ofte litt verre ...

Anonymkode: d9c19...d97

Videoannonse
Annonse
Skrevet
3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Alle rundt meg har bestevenner/ bestevenninner, men ingen med meg. Alle mine venninner har vært forlovere minst en gang, jeg kommer aldri til å være det. De har alltid noen å prate med, alltid noen som er der for seg. Mannen min har en bestevenn som han reiser med, møter ofte, ringer hverandre daglig osv. 

Jeg har så vondt inni meg av at jeg ikke har noen nære venner. Jeg har virkelig prøvd, men etter at jeg alltid må ta kontakt, må dra til dem osv. blir det til at jeg ikke orker å prøve mer etterhvert. Bare det å fått besøk hadde vært hyggelig! Det er ikke så lett å alltid reise til andre når jeg har full jobb, barn osv.

Jeg har aldri hatt ordentlige venner. Jeg har alltid vært reserven og den man kunne møte om ingen andre kunne. 

Da jeg og min mann giftet oss gjorde vi det på tinghuset. Jeg sa jeg ville gjøre det der siden store bryllup var så dyre og jeg ville ikke bruke så mye penger, men sannheten var at jeg orket virkelig ikke å ha et bryllup hvor jeg ikke hadde noen venninner! Kun familie fra min side. Jeg hadde heller ikke hatt noen forlover.

Litt syting fra meg i kveld, men har man ingen å prate med når man er litt nedfor blir ting ofte litt verre ...

Anonymkode: d9c19...d97

Jeg har ingen venner i det hele tatt

Anonymkode: fb922...d5c

Skrevet

Jeg har eller ingen venner. Ingen som jeg møter, ringer eller har noen som helst kontakt med. Har aldri vært forlover og kommer aldri til å være det  

Men jeg savner det heller ikke. Har en travel jobb og mye menneskekontakt i jobben. Tre barn og veldig travle dager. God kontakt med familien min og mannen er min beste venn. 

Jeg er glad i det livet jeg har!

Anonymkode: 5a964...54e

Skrevet

Det er stor forskjell på å være uten venner og på å være uten en bestevenn. For meg er bestevenn-konseptet noe man dyrker i niårsalderen. Som voksen har jeg venner og kjenninger av ulik "nærhetsgrad", men jeg definerer ingen som bestevenn.

Anonymkode: aa25b...e44

Skrevet

Jeg har ingen bestevenn! Ingen jeg kan ringe og prate om alt med..Men har noen jeg treffer av og til..

Anonymkode: 17c98...94f

Skrevet

Min beste venn er min søster. Hun er den jeg kan ringe til når som helst og fortelle alt. Uten henne hadde det nok vært dårlig stilt. 

Anonymkode: d0e1a...286

Skrevet

Dette er et oppriktig spørsmål, men jeg skjønner ikke helt hvordan det er mulig å ikke ha noen venner? Er det pga flytting til en annen kant av landet, sosial angst eller andre ting? 

Jeg har en vennegjeng fra ungdomsskolen og venner jeg har fått i voksen alder (jobb, barselgruppe, nabo, Røde kors osv). Har vel rundt 25 personer jeg kan ringe hvis jeg vil finne på noe, og 3-4 av dem kan jeg snakke med alt om. Jeg er ganske pratsom og sosial av meg, kan det være at dere andre som sier at dere ikke har venner er veldig stille og sjenerte ovenfor folk dere ikke kjenner? 

Jeg blir skikkelig lei meg når jeg hører at det er så mange her som føler at de ikke har noen venner 😔

Anonymkode: de5fc...257

Skrevet

Jeg blir gjerne kjent med dere 😊 Bor selv rett ved Hamar. 

Skrevet
13 timer siden, Anonym bruker skrev:

Dette er et oppriktig spørsmål, men jeg skjønner ikke helt hvordan det er mulig å ikke ha noen venner? Er det pga flytting til en annen kant av landet, sosial angst eller andre ting? 

Jeg har en vennegjeng fra ungdomsskolen og venner jeg har fått i voksen alder (jobb, barselgruppe, nabo, Røde kors osv). Har vel rundt 25 personer jeg kan ringe hvis jeg vil finne på noe, og 3-4 av dem kan jeg snakke med alt om. Jeg er ganske pratsom og sosial av meg, kan det være at dere andre som sier at dere ikke har venner er veldig stille og sjenerte ovenfor folk dere ikke kjenner? 

Jeg blir skikkelig lei meg når jeg hører at det er så mange her som føler at de ikke har noen venner 😔

Anonymkode: de5fc...257

Jeg vet ikke hva jeg gjør galt, men noe må det være

Anonymkode: fb922...d5c

Skrevet
9 minutter siden, Hufsetufsa123 skrev:

Jeg blir gjerne kjent med dere 😊 Bor selv rett ved Hamar. 

Jeg bor i nabokommunen Stange 😉

Anonymkode: 17c98...94f

Skrevet
14 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har ingen venner i det hele tatt

Anonymkode: fb922...d5c

Ikke jeg heller, og har ikke hatt det siden jeg var rundt 4 år gammel. Er nå 35. Har også en mann som nesten ikke prater med meg og vi er verken kjærester eller venner lenger. Jeg omgås ingen på fritiden og blir aldri invitert noe sted. Har avlyst bursdagen min om en uke da jeg ikke har noen å invitere. Det ER veldig ensomt og vondt. Men ikke noe man får gjort noe med, hvis man har prøvd alt, invitert, tilrettelagt, vist interesse og tatt initiativ, uten at det fører noe sted.

Anonymkode: 93357...3d3

Skrevet
13 timer siden, Anonym bruker skrev:

Dette er et oppriktig spørsmål, men jeg skjønner ikke helt hvordan det er mulig å ikke ha noen venner? Er det pga flytting til en annen kant av landet, sosial angst eller andre ting? 

Jeg har en vennegjeng fra ungdomsskolen og venner jeg har fått i voksen alder (jobb, barselgruppe, nabo, Røde kors osv). Har vel rundt 25 personer jeg kan ringe hvis jeg vil finne på noe, og 3-4 av dem kan jeg snakke med alt om. Jeg er ganske pratsom og sosial av meg, kan det være at dere andre som sier at dere ikke har venner er veldig stille og sjenerte ovenfor folk dere ikke kjenner? 

Jeg blir skikkelig lei meg når jeg hører at det er så mange her som føler at de ikke har noen venner 😔

Anonymkode: de5fc...257

Vel, helt siden 1. klasse ble jeg mobbet på skolen, mistet selvtillit og hadde da heller ingen venner på fritiden. Som følge av konstant utestengning fra alt som hadde med andre barn å gjøre (og vi hadde heller ikke råd til at jeg drev med idrett), har jeg ikke tilegnet meg de sosiale kodene man må kunne for å få venner i voksen alder. I alder av 19 flyttet jeg til et annet land, der det igjen gjelder andre sosiale koder, folk er naturlig nok skeptiske til utlendinger og har allerede egne vennegjenger fra skolen, universitetet, familien, nabolaget og lignende. Jeg er verken stille eller sjenert, men er annerledes i det sosiale enn de fleste. "Tråkker i salaten" ofte på grunn av mangel på de sosiale kodene, behersker ikke small talk, og da vil folk ikke slippe meg inn på seg.

Anonymkode: 93357...3d3

Skrevet
13 timer siden, Anonym bruker skrev:

Dette er et oppriktig spørsmål, men jeg skjønner ikke helt hvordan det er mulig å ikke ha noen venner? Er det pga flytting til en annen kant av landet, sosial angst eller andre ting? 

Jeg har en vennegjeng fra ungdomsskolen og venner jeg har fått i voksen alder (jobb, barselgruppe, nabo, Røde kors osv). Har vel rundt 25 personer jeg kan ringe hvis jeg vil finne på noe, og 3-4 av dem kan jeg snakke med alt om. Jeg er ganske pratsom og sosial av meg, kan det være at dere andre som sier at dere ikke har venner er veldig stille og sjenerte ovenfor folk dere ikke kjenner? 

Jeg blir skikkelig lei meg når jeg hører at det er så mange her som føler at de ikke har noen venner 😔

Anonymkode: de5fc...257

Jeg har ikke venner. Vil ikke ha. Jeg gidder ikke dra ut og møte dem/finne på ting.  Vil heller være hjemme med barn og mann! Gidder heller ikke ringe og snakke/skravle. Snakker med mannen eller familie isteden.   Kunne hatt mange, er sosial (utad hvertfall) men orker bare ikke den ekstra jobben. Har alltid bodd her i nærheten, noen gamle venninner maser og noen nye fra jobb maser men jeg orker bare ikke. Jeg er ikke sjenert eller stille!   Men syntes synd på deg som VIL ha venner men ikke får 💛 

Anonymkode: 9b5ff...771

Skrevet

Jeg har heller ingen venner. Hadde noen når jeg studerte, men de bor nå på en helt annen kant av landet og vi har mistet kontakten. Jeg er stille og sjenert. Tør ikke ta kontakt med noen fordi jeg antar at alle synes jeg er kjedelig å være sammen med. Vet aldri hva jeg skal snakke om og ender med at jeg er stille..

Anonymkode: b40a0...660

Skrevet
14 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har ingen venner i det hele tatt

Anonymkode: fb922...d5c

Ikke jeg heller, men man vil vant til det.

Anonymkode: 98b58...e3a

Skrevet
28 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ikke jeg heller, og har ikke hatt det siden jeg var rundt 4 år gammel. Er nå 35. Har også en mann som nesten ikke prater med meg og vi er verken kjærester eller venner lenger. Jeg omgås ingen på fritiden og blir aldri invitert noe sted. Har avlyst bursdagen min om en uke da jeg ikke har noen å invitere. Det ER veldig ensomt og vondt. Men ikke noe man får gjort noe med, hvis man har prøvd alt, invitert, tilrettelagt, vist interesse og tatt initiativ, uten at det fører noe sted.

Anonymkode: 93357...3d3

jeg har heller ikke venner, har forsøkt å invitere folk osv, men gitt opp for lenge siden. Det er jo flaut når man har 30årsdag og absolutt INGEN kommer.

Anonymkode: 98b58...e3a

Skrevet

Jeg føler heller ikke at jeg har noen venner, har 3 som jeg kan kalle venner som bor på andre kanter av landet, den ene har jeg gått på grunnskole med, hun flyttet når vi gikk på ungdomsskolen. Vi har hatt god kontakt helt siden da, og treffes når hun er på besøk hos familie i hjembyen. Vi har også barn på samme alder. Har ei som jeg gikk på skole med på andre kanten av landet, vi har også holdt kontakten siden skoletiden, og har treftes noen ganger. Har ei som jeg har kjent hele livet, da hun er datter av mammas venninne, vi har aldri bodd i samme by, men har treftes så og si hver ferie oppgjennom hele oppveksten. Vi har også barn på samme alder, og har fortsatt god kontakt.

I hjembyen min har jeg ei venninne. Vi har dessverre sklidd litt fra hverandre de siste 15 årene pga forskjellig livssituasjon, hun har også vært en del syk. Vi har det hyggelig når vi treffes, men det er dessverre ikke så ofte.

Ellers har jeg gode kollegaer, og et par av dem har jeg god kontakt med, det blir likevel ikke helt som å ha venner, da vi sjelden møtes utenom jobb.

Anonymkode: 3894e...1ad

Skrevet
19 minutter siden, Anonym bruker skrev:

jeg har heller ikke venner, har forsøkt å invitere folk osv, men gitt opp for lenge siden. Det er jo flaut når man har 30årsdag og absolutt INGEN kommer.

Anonymkode: 98b58...e3a

Min 30-årsdag ble forbigått i stillhet.

Anonymkode: 93357...3d3

Skrevet

Noen fra Stavanger?

Anonymkode: 391a7...c8c

Skrevet

Jeg har hatt opp gjennom, sånne altoppslukende venninneforhold hvor vi var sammen nesten 24 timer i døgnet, en har det ikke nå.

Jeg har flere som er veldig gode venner, og jeg har hatt flere gjenger som fortsatt er nærmere enn andre bekjente, men innad i de gjengene så har de andre et mer bestevenninne forhold enn meg. De er faddere til hverandres barn, det har jeg aldri blitt spurt op. men jeg regnes alltid med når det er venninneturer eller bursdager osv.

Jeg har alltid vært en person som har "kjent alle" og det har vært viktig for meg. Jeg kunne alltid gå fra bord til bord når jeg var ute på byen, og kjente alle. Det gikk jo litt på bekostning av de ekte vennene, for det var dem jeg så minst i løpet av venninnekveldene på byen. jeg så det bare ikke da.

Etter hvert som vi ble vokste betydde jo ikke de flyktige vennskapene noe lengre, og jeg har endt med mange bekjente, få nære.

Anonymkode: a38d7...a78

Skrevet
2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg bor i nabokommunen Stange 😉

Anonymkode: 17c98...94f

Ta gjerne kontakt om du vil snakke litt 😊😊

Skrevet

Jeg har heller ikke en bestevenn som ringer ofte, sender meldinger, møtes ofte osv. Men flere venner som jeg har kontakt med nå å da. Sjeldent vi treffes, vi lever travle liv alle sammen. Men sender noen meldinger og møtes noen ganger i året. Med 8 venninner minst, blir det i grunn ofte nok over tid. Livet består av mann, barn, jobb, hus og hjem. Nær familie som foreldre og søsken ser vi oftere. 

Anonymkode: e07b7...d5d

Skrevet
20 timer siden, Anonym bruker skrev:

Dette er et oppriktig spørsmål, men jeg skjønner ikke helt hvordan det er mulig å ikke ha noen venner? Er det pga flytting til en annen kant av landet, sosial angst eller andre ting? 

Jeg har en vennegjeng fra ungdomsskolen og venner jeg har fått i voksen alder (jobb, barselgruppe, nabo, Røde kors osv). Har vel rundt 25 personer jeg kan ringe hvis jeg vil finne på noe, og 3-4 av dem kan jeg snakke med alt om. Jeg er ganske pratsom og sosial av meg, kan det være at dere andre som sier at dere ikke har venner er veldig stille og sjenerte ovenfor folk dere ikke kjenner? 

Jeg blir skikkelig lei meg når jeg hører at det er så mange her som føler at de ikke har noen venner 😔

Anonymkode: de5fc...257

Jeg trives sånn!

Er utadvendt og godt likt av de fleste. Har flyttet til et annet sted enn der jeg vokste opp. Kunne etablert nye vennskap, men orker ikke. Har det travelt og fint sånn som jeg har det.

Anonymkode: 5a964...54e

Skrevet

Jeg har helker ikke så mange venner. Er ganske introvert og trives i mitt eget selskap. Får brukt min sosiale potensiale på jobb. På grunn av oppveksten med en del skjær i sjøen er jeg vant til å stole kun på meg selv, og er vel en sær satan egentlig. (Men ganske hyggelig likevel)

Anonymkode: 01a63...231

Skrevet

Har ei god venninne som bor langt unna. Treffes 3-4 ganger i året. Pluss en gammel studiegjeng som jeg reiser på fjelltur med en gang i året. Ellers er det dårlig.. 

Anonymkode: 688ea...20c

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...