Sover dere/har dere alltid sovet på samme rom?

[Anonym bruker]

På slutten av forrige graviditet begynte jeg tydeligvis å lage "bjeffe"/stønne lyder av et slikt kaliber at samboeren min våkna av det, så har flyttet opp på gjesteværelset. Etter ungen kom til verden passet det meg egentlig at han ble der oppe, slik at jeg kunne amme og styre uten å tenke på at han våkna. Når han tok over permisjonen sov jeg på gjesteværelset for å ikke få forstyrra søvn.  Jentungen lå på rommet vårt til hun var litt over året, og så sov vi noen uker på samme rom.

Nå er jeg gravid igjen, snorker og står i. Han snorker også, så vi trives egentlig begge med å fortsatt sove på hvert vårt rom. Vi legger oss og står opp til forskjellige tider også.

Vi våkner begge relativt lett, og ingen av oss er spesielt gode på å sove lite - da blir vi frynsete og slitne (som alle andre).

Noen som løser dette likt? Er det dumt av oss å ikke sove sammen? Jeg mener dette fungerer god for oss, men hadde vært interessant med noen innspill. Føler det er unormalt å ikke sove på samme rom. Er det mer normalt enn man trur, fordi det er en ting man ikke snakker om?

Anonymkode: 5b71e...3e7

[Anonym bruker]

Vi har sovet på hvert vårt rom i tre år nå, siden jeg gikk gravid. Han snorker og jeg sliter med innsoving. Jeg synes det fungerer fint! 

Anonymkode: 9dbde...1e7

[Lille krøll]

Har sovet på forskjellige soverom i 5 år og vi begge sover bedre og trives bedre. Og har mer sex enn før....

[Anonym bruker]

Alltid sovet sammen. 

Anonymkode: 6ac22...a01

[Anonym bruker]

Vi har sovet på forskjellige rom i 7 år nå. Begynte når vårt andre barn var baby. Jeg samsov pga ammet om natten og siden mannen røykte på det tidspunktet så sov han ikke i sengen med meg og babyen. Og så fant vi ut at vi sov bedre når vi ikke sov sammen. Jeg snorker og han våkner lett. Han sover urolig og jeg våkner lett av bevegelser. 

Anonymkode: ec62b...25d

[Anonym bruker]

Vi har sovet på hvert vårt rom i mange år.

Mannen snorker og jeg blir lett forstyrret, han står i tillegg grytidlig opp. Vi begynte når barna var små, da trengte vi all søvnen vi kunne få.

Tror det er mer vanlig enn man tror, når vi blir litt voksne så er ikke det å sove godt noen selvfølge lenger. Husker når jeg var student, da sov kjæresten min og jeg sammen i en enkeltseng i lange tider. Det hadde aldri gått i dag for å si det slik.

Anonymkode: c185c...a77