Blir han alenebarn? Sorg over manglende søsken

[Anonym bruker]

Jeg trenger innspill og tanker om hvordan jeg kan håndtere at sønnen min kanskje ikke får søsken. Gjerne fra noen som har ett barn men ønsket flere..

Etter mange år med infertilitet fikk vi vår sønn for 3 år siden. Ble født på tredje og siste ivf. 

Han er det beste som har skjedd oss. Forskjellen på 0 og 1 barn er enorm. 

Så begynte vi å prøve på søsken, og jeg merker litt av det samme stresset, engstelsen og sorgen over å ikke bli gravid.

Tanken på at han mulig blir enebarn er så trist... Samtidig som jeg VET som tidligere ufrivillig barnløs at jeg er heldig.

Er det noen som har råd om hvordan takle dette her?

(Ekstra trist nå...har kjemisk graviditet nr 3 på rad nå).

 

Anonymkode: af89b...100

[Anonym bruker]

Nå har jeg bare et barn av fri vilje  - så jeg er ikke i samme situasjon som deg. Jenta mi har et helt fantastisk liv og det er det viktigste for meg. Så i stedet for å sørge over noe du ikke rår over, så kos deg heller med det du har og gjør det beste du kan for gutten deres!

Anonymkode: 1aa23...e65

[Anonym bruker]

2 minutes ago, Anonym bruker said:

Nå har jeg bare et barn av fri vilje  - så jeg er ikke i samme situasjon som deg. Jenta mi har et helt fantastisk liv og det er det viktigste for meg. Så i stedet for å sørge over noe du ikke rår over, så kos deg heller med det du har og gjør det beste du kan for gutten deres!

Anonymkode: 1aa23...e65

Jeg tror at enebarn kan være fint...men jeg føler det er stor forskjell på å ha valgt det, og på å ufrivillig ha det.

Jeg har tenkt at det muligens ville vært bedre hvis vi hadde sluttet på 1. Men nå som vi har åpnet Pandoras eske føler jeg at det er for sent. Før infertilitet hadde jeg alltid sett for meg 2-3 barn..

Hvis vi ikke får et barn til så er det fordi vi ikke fikk det til - og det er den biten jeg ikke vet hvordan jeg skal klare..

Anonymkode: af89b...100

[Anonym bruker]

Antagelig vanskelig å tenke akkurat nå som dere står oppe i det, men det er jo rikelig med muligheter for å skape et søskenforhold mellom din sønn og et annet barn, selv om det ikke er et biologisk søsken.

Anonymkode: dbef8...ed4

[Anonym bruker]

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg tror at enebarn kan være fint...men jeg føler det er stor forskjell på å ha valgt det, og på å ufrivillig ha det.

Jeg har tenkt at det muligens ville vært bedre hvis vi hadde sluttet på 1. Men nå som vi har åpnet Pandoras eske føler jeg at det er for sent. Før infertilitet hadde jeg alltid sett for meg 2-3 barn..

Hvis vi ikke får et barn til så er det fordi vi ikke fikk det til - og det er den biten jeg ikke vet hvordan jeg skal klare..

Anonymkode: af89b...100

Det er forskjell å velge det selv. Men hvis situasjonen er at dere ikke kan få flere - så er det bedre å tenke over alt det gode enn å kun se det negative. Selv om det er enklere sagt enn gjort!

Anonymkode: 1aa23...e65

[Anonym bruker]

Vi har et IVF barn og klarte ikke å få flere.

Jeg er veldig lei meg for at vi ikke kan få flere, særlig siden datteren min også ønsker seg søsken enormt.

Men selv med et barn for lite så er jeg ikke ulykkelig. Jeg har et barn jeg er inderlig glad i. Savnet etter en liten en avtok også litt da vår datter ble eldre og mer selvstendig. 

Og så skal det sies, at en i nær familie valgte meg bort da jeg gikk gravid og fikk barn, fordi hun selv ikke kunne få flere (hadde ett). Det var veldig sårt og gjør nok at jeg tenker mer positivt rundt det å ha bare en. Livet er bra likevel og datteren min er helt fantastisk.

Anonymkode: 72e11...e87

[Anonym bruker]

8 minutes ago, Anonym bruker said:

Vi har et IVF barn og klarte ikke å få flere.

Jeg er veldig lei meg for at vi ikke kan få flere, særlig siden datteren min også ønsker seg søsken enormt.

Men selv med et barn for lite så er jeg ikke ulykkelig. Jeg har et barn jeg er inderlig glad i. Savnet etter en liten en avtok også litt da vår datter ble eldre og mer selvstendig. 

Og så skal det sies, at en i nær familie valgte meg bort da jeg gikk gravid og fikk barn, fordi hun selv ikke kunne få flere (hadde ett). Det var veldig sårt og gjør nok at jeg tenker mer positivt rundt det å ha bare en. Livet er bra likevel og datteren min er helt fantastisk.

Anonymkode: 72e11...e87

Litt fint å høre fra noen i samme situasjon...takk.

Prøvde dere lenge på søsken?

Jeg kjenner nå at denne evinnelige ventingen setter en stor demper på livet mitt nå. Er ikke så tilstede mentalt med sønnen vår, og det gir meg dårlig samvittighet

Så på den ene siden er jeg møkklei ivf..på den andre siden vil jeg bare starte igjen NÅ 

Anonymkode: af89b...100

[lillevenn17]

Kjemisk etter ivf?

Hvis ikke, jeg ville satt igang den ballen med en gang!

[Anonym bruker]

5 minutes ago, lillevenn17 said:

Kjemisk etter ivf?

Hvis ikke, jeg ville satt igang den ballen med en gang!

Etter ivf ja. Vi må ha ivf pga mannen. Tre forsøk dette året, tre kjemiske. Æsj altså.

Nå vet jeg ikke hvor lang ventetid det er etter frysforsøk.

Anonymkode: af89b...100

[Anonym bruker]

Vi slet veldig med første. Tok tre år, tre ivf og tre aborter før vi fikk henne. Tre nye aborter og flere år etter var vi i samme situasjon. Jeg hadde det akkurat slik du beskriver, lengtet etter flere barn. 

Vi løste det ved hjelp av ivf med donor. Er ufattelig glad for det i dag, fikk to barn til og lengter for første gang i livet ikke etter graviditet og flere barn. 

Merkelig nok kjenner jeg faktisk nå også at det ville blitt ok med bare ett barn også - tror jeg ville akseptert det etterhvert. 

 

Lykke til!

Anonymkode: f5478...916

[Anonym bruker]

13 minutes ago, Anonym bruker said:

Vi slet veldig med første. Tok tre år, tre ivf og tre aborter før vi fikk henne. Tre nye aborter og flere år etter var vi i samme situasjon. Jeg hadde det akkurat slik du beskriver, lengtet etter flere barn. 

Vi løste det ved hjelp av ivf med donor. Er ufattelig glad for det i dag, fikk to barn til og lengter for første gang i livet ikke etter graviditet og flere barn. 

Merkelig nok kjenner jeg faktisk nå også at det ville blitt ok med bare ett barn også - tror jeg ville akseptert det etterhvert. 

 

Lykke til!

Anonymkode: f5478...916

Så godt at det gikk bra for dere!

Donorsæd kan være et alternativ for oss også. Det biologiske ikke viktig for oss.

Hvor stor aldersforskjell er det på dine? Kjenner dette også stresser meg litt. Hadde helst hatt 2-3 år i mellom...men jaja

Anonymkode: af89b...100

[Anonym bruker]

32 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Så godt at det gikk bra for dere!

Donorsæd kan være et alternativ for oss også. Det biologiske ikke viktig for oss.

Hvor stor aldersforskjell er det på dine? Kjenner dette også stresser meg litt. Hadde helst hatt 2-3 år i mellom...men jaja

Anonymkode: af89b...100

5 år, det er helt fint. De to siste er tvillinger, de er 3 år nå. Ikke tenk på aldersforskjellen, mine minste eeeelsker den eldste!

Anonymkode: f5478...916

[Anonym bruker]

Jeg har etter mange års prøving endt opp med *bare* 1 barn. Jeg har mistet mange i SA og MA 2 tvillingpar også.. Sorgen var stor lenge da jeg skjønte at hun kom til å bli enebarn. Datteren min er nå 5 år og jeg er så utrolig takknemelig for at jeg klarte å få henne. Sorgen er blitt mindre, helt vekke er den ikke men det går bedre og bedre.

Anonymkode: bd4f7...b4d