Han vil ikke gifte seg

[teatea]

Jeg og kjæresten har kjent hverandre i over 8 år, va go venner siden vi traff hverandre å hadde kontakt hele tiden. 3 år sia vi bynt å være mere enn venner, å bestemt å være offisiell kjæresta.... har flytet ilag og fikk ungen ilag... jeg har aldri tenkt om bryllup før, men alt forandret seg etter han sagt til meg før vi flyttet ilag at vi skal være gift i løpet av neste 2,5 år, jeg bare vet ikke når men det blir liksom overraskelse, men jeg må være klar at det skjer snart. Etter det har vi snakket at vi skal bruke ca 1 år for å planlegge bryllup... jeg har ikke nevnt noe mere etterpå, men han selv sagt en gang til at han lover at i løpet av neste 2,5 år vi skal være gift....  

så jeg satt rolig å har ikke tenkt på dette mere, va sikkert på at han kommer med "DEN spørsmål" i sommeren.... rolig helt til en dag vi begynt å diskutere nåkka om venninna som krangle om bryllup med mannen sin... å han kommet med masse stygge ting om bryllup ... jeg sporte om det va det han tenke om bryllup å han forklart at bryllup e drit, å tull å han skjønner ikke hvorfor folk gjøre det. Jeg kunne ikke finne ord denne dagen.... Jeg har ventet et par uke uten å si nåkka fordi jeg tenkte at kanskje han skal spørre snart å hadde ikke lyst å ødelegge overraskelse når vi diskutert, å derfor snakket så stygt. Men en dag vi hadde litt krangel å jeg har automatisk tatt det opp... jeg har sagt at jeg har ventet og at han har lovet, å at jeg skjønner ikke mere hva som foregår.... han klikka totalt å begynt med "man kan ikke hoppe inni ekteskap bare plutselig, man vente til begge to er klar" osv osv... så jeg sporte hvorfor han sagt det til meg om 2,5 år osv... å fikk svar at alt va annerledes, vi va mere kjæresta før å hvis tingan hadde vært så bra som det va når han sa det så "kanskje du hadde alerede vært med den jævla ring på finger". Det va akkurat det han sa. 

Ja, ting er annerledes, før vi satt å så film til kl 3 på natta å gikk på jobb uten søvn men nu har vi en baby hjemme! Jeg er sliten etter hele dagen alene hjemme med ungen, han jobbe mye, så når vi få ungan til senga å ha tid til oss vi vanligvis sovna på sofaen.... men sånn er familie liv? Før vi har ikke kranglet i det hele tatt , å nu krangle vi litt av å til, men kæm gjør ikke det? Jeg er like gla i han som jeg va i begynnelse.... å jeg hadde ikke peiling at noe va galt.... 

nu prøve jeg å bare smile å lage livet "rosa" , vaske hus når ungen søv, har gått så længe at jeg blir alvolig syk å måte ta det med ro hvis jeg har ikke lyst å ende på sykehuset... går på antibiotika, fordi utmattelse kommer med "ekstra"... 

jeg smiler til han og låte som alt e fantastisk, men jeg skjønner at jeg gjør det fordi jeg håpe at han blir like gla i meg som han va før... jeg er så trøtt at jeg ser dobbelt av å til... men er det virkelig verdt? 

[Anonym bruker]

Det høres ut som om dere trenger å komme dere i parterapi! Snakk med ham i helgen, fortell ham at du har tenkt på det dere har snakke om i det siste. Det han sa sist tilsier at han heller ikke har det godt i forholdet nå, og du vet at du ikke har det godt i forholdet nå. Siden dere har barn sammen så har dere begge to ansvar for å rydde i forholdet og beholde styrken og nærheten i forholdet, og siden dere tydeligvis ikke kommuniserer noe bra sammen nå så trenger dere hjelp til å lære dere å kommunisere bedre igjen.

Dropp alle tanker om ekteskap nå, HI, for pr. i dag er dere ikke der at dere bør gifte dere. Skal man gifte seg må man kommunisere bedre, man må samarbeide bedre, man må ta vare på hverandre bedre, man må være snillere med hverandre.

Kan virke som om han ikke har innsett hvor mye jobb det er å ha barn og familie?

Snakk med ham i helgen og så bestiller dere time til familievernkontoret på mandag. Om han nekter å bli med tar du timen selv, for du trenger tydeligvis å snakke med noen om forholdet. Det skal ikke være slik at du gjør alt og blir så sliten at du blir syk av det, mens han ikke stiller nok opp og likevel forventer at du skal være kjæreste med ham på samme måte som før dere fikk barn. Da dere fikk barn endret forholdet seg, og dere er begge ansvarlige for å beholde kjæresteforholdet ved like også. Han må gjerne savne slik dere hadde det før dere fikk barn, men dere har barn, og da kreves det også helt andre ting av ham som kjærest. Prøv å få ham med til fvk, og vil han ikke være med - ta timen selv, få diskutert forholdet med fagfolk og ta det videre derfra.

Lykke til

 

(ps... det er egentlig ikke lov å skrive på dialekt her inne. Lettere å få med seg det du skriver om du ikke skriver dialekt.)

Anonymkode: c2f75...f37

[Anonym bruker]

Dette høres ikke bra ut. Måten han snakket til deg virker respektløs. 

Anonymkode: 29773...bdb

[Anonym bruker]

Ja, men denne mannen vil du vel ikke gifte deg med?  Han er jo ikke glad i deg for den du er, han respekterer deg jo ikke? Hva slags liv får du hvis du skal stå på pinne for å blidgjøre han hele tida?

Anonymkode: 23ed8...b18

[teatea]

Jeg skriver ikke på dialekt, jeg er ikke norsk... så det er mest sannsynlig bare skrivefeil  

 

jeg har prøvd å snakke om hele situasjon å hvordan jeg føler meg, men det virker ikke at han bryr seg egentlig.... jeg sporte han hvorfor han lovet ting hvis han er ikke klar for det. Svar va at når han lovet det så va han klar og trudde at det blir å skjer, men nå er han ikke klar lenger fordi vi er ikke sånn som vi brukt å være.... han va i tilleg sur å sint når jeg sa at jeg er skikkelig skuffa å lei meg.... han prøvd å snu hele situasjon slik at det va min skyld at han er ikke klar lenger.... 

jeg har ikke tenkt om gifting før han begynt å prate om det. Det va han som plutselig sagt at jeg må være klar at det skjer snart.... å han gitt meg liksom "ca dato" på når det skjer, å det va i sommeren, så jeg holder negler i orden, å sminke å ordne meg hver morgen, har klær klar i hylle så jeg har alt klar når han invitere meg ut en dag... men sommer gikk over å jeg har fått mening å svar om at det skjer ikke.... 

jeg sitt å lurer på om hvis han liksom trekke seg tilbake fra det han lovet pga vannlig familieliv som foregår, er det virkelig poenget å vente eller er det på tide å velge alenemor "stilling"? Hvis han love så store ting å trekke seg tilbake, er han seriøs med meg? 

Han sa til meg at han har lyst å bynne på en til ungen i neste sommer... å det skulle være etter bryllup... så bryllup skjer ikke, men han sir han fortsatt har lyst å bynne på en til ungen neste sommer.... hva gjør jeg da? Akseptere å vente at kanskje han er klar etter neste ungen? Jeg er så deprimert siden den diskusjon vi hadde...