Dere som er I fødselspermisjon?

[Anonym bruker]

Hvordan er dagene/nettene deres?

får dere hjelp av mannen? 

Jeg er så utrolig sliten! For det føles som om jeg helt alene har fått barn. 

Mannen min takler denne situasjonen ekstremt dårlig. Han skifter bleie av og til (kanskje et par tre ganger i uken) henger opp klær og vasker opp av og til, det er det.

Han tar ikke ansvar for noe. Han oppfører seg som at babyen er min og bare min. Han sier han skal være mer med han når han blir større.

Han har forandret seg fra å være verdens beste mann, til å bli en jeg overhode ikke kjenner igjen.

Han har plutselig blitt dominerende, skal bestemme alt. Jeg kan nesten ikke si noe, da truer han med å flytte, for jeg ødelegge livet hans.

om jeg sier "kan vi snakke om dette, vi må få det bedre begge to" så flyr han opp og sier " ah du starter igjen? Jeg kan ikke bo med en som er så bitch som deg" Jeg forsørger deg (jeg har hatt 200 på en uke nå) og du er utakknemlig. 

Er det JEG som har fødselsdepresjoner og ikke ser hvor fæl jeg er? Eller er han kjip?

Skal en mamma ta alt ansvar for baby, hele huset og bare smile? 

Jeg er så sliten jeg dere! Så veldig sliten.  

 

Anonymkode: 9cf0d...0ce

[Anonym bruker]

Jeg har også en mann som taklet det å bli pappa dårlig. Han var aldri ufin mot meg da, han bare skygget banen og jobbet mye overtid, gikk lange turer med hunden og distanserte seg veldig 

Jeg var utslitt og tenkte at dette kommer ikke til å vare, jeg blir alenemor. 

Men her skjedde det en stor endring når barnet ble lyt større. Han ble pappa da barnet begynte krabbe rundt, og ikke minst vise en urolig glede over å se pappa når han kon hjem. Da smeltet hjertet hans og han ble pappa på ordentlig 

Da jeg begynte jobbe og han hadde pappaperm gikk det ikke en uke engang før jeg kom hjem til verdens største blomsterbukett og en uforbeholden unnskyldning. Han hadde aldri forstått hvor mye det krevde å både ta seg av hus og hjem og barn 

Da vi fikk nr to var han bedre til å hjelpe til med babyen, men det ble fort sånn at han tok all jobben med 2-åringen mens jeg tok babyen. 

Etter at amming og babytid var over er det stort sett han som tar bading, legging, nattevåk osv. Han er veldig flink med ungene, men har aldri fått noe dreisen på babyene. Jeg har tilgitt han det nå 

Anonymkode: 5b391...6cb

[ღTyrkiskPepperღ]

Mannen min jobber offshore så han er borte 2 uker og hjemme i 3 uker. Vi har 3 barn. Når han er på jobb så er det selvfølgelig jeg som gjør alt. Når han er hjemme så er det han som som oftest lager middag. Han er mye flinkere enn meg å lage mat og han liker å lage mat, noe jeg ikke gjør. Han lager matpakke til de to eldste og får de avgårde til skolen om morgenen.

Babyen vår får både mm og MME på flaske, men er som oftest jeg som våkner om natten med babyen. Det er vel mest fordi han tar så lang tid på å våkne når babyen gråter. Babyen kan ligge ved siden av han å gråte og han reagerer ikke. Jeg våkner av den minste lyd av babyen så jeg våkner som oftest før babyen har begynt å grine og varmer en flaske melk i mikroen. Men babyen våkner bare en gang om natten, hadde han våknet flere ganger hadde jeg sparket mannen ut av sengen og bedt han varme melk.

Jeg vasker klær, han bretter og legger på plass. Han vasker badet hver kveld og støvsuger hver dag nå som babyen har begynt å krype. Han bytter bleier, bader baby, skifter klær, gir mat og gå tur med babyen like ofte som jeg gjør. 

Før han reiser på jobb pleier han å lage et lite lager med middager til meg og fryser det ned. Han lager også middager til babyen som han fryser ned slik hverdagen skal bli litt lettere for meg når han har reist. Han går igjennom hele leiligheten og støvsuger, vasker, rydder osv dagen før han reiser slik alt skal være på stell når han reiser. 

Jeg synes din mann bidrar veldig lite. Hvis du ammer så er det ikke så mye han kan hjelpe deg med om natten, men han må da kunne hjelpe med babyen og hjemmet når han er hjemme.