Finnes det en 6. sans? Begynner å lure på meg selv

[Anonym bruker]

Det var en gang da jeg var liten og jeg og ei venninne skrev bordkort til bursdagen vår. Telefonen ringte og jeg sa: Det er ***** som ringer for å si at hun ikke kan komme. Jeg hadde rett, det var hun og det var beskjeden hun ga. Etter det var det ingenting, men de siste årene har det blitt mer og jeg merker at jeg MÅ stole på magefølelsen!

For noen år siden stod opp på morgenen og jeg hadde en dårlig magefølelse om at noe skulle skje mannen min den dagen. Jeg spurte om han ikke kunne holde seg hjemme, men han måtte jo selvfølgelig på jobb. 30 minutter etter han dro fikk jeg telefon om bilulykke som han var involvert i! Bilen var vrak, men han hadde det heldigvis bra.

En annen gang satt jeg på jobb og følte at noe var galt med barnet i barnehagen. Jeg slo fra meg tanken og tenkte jeg bare var hysterisk, men da jeg hentet henne hadde hun falt av sklien og skrapet opp hele ansiktet, blødd neseblod osv (BHG fikk høre det om at de ikke hadde ringt meg!)

For noen uker siden våknet jeg på natten og sa til meg selv: "bestemor er død nå". Dagen etter ringte pappa meg og fortalte at hun døde den natten.

Nå senest for noen dager siden hadde jeg vond magefølelse om at noe kom til å skje igjen, og idag fikk jeg et brev som jeg absolutt ikke hadde forventet og jeg skalv og gråt.

Hva er dette? Jeg synes det er ekkelt og skremmende! Og det høres jo bare merkelig ut!!

Anonymkode: dc65a...381

[Anonym bruker]

Noen, deriblant meg selv, har det sånn. Ikke så ofte nå når tankene er okkupert på hverdagens kjas og mas, men jeg har hatt mange sånne episoder tidligere. Vet at min tippoldemor alltid besøkte folk 2 dager før de døde. Hun visste det, men sa ingenting. Hun ville bare hilse på, før det var for sent. 
Bestemor har også sånne episoder, som hun aldri fortalte noen før jeg fortalte om mine. Jeg vet ikke hva det er, men det er nok mange som har det sånn.

Anonymkode: b6915...f00

[Anonym bruker]

Men har det ikke også skjedd mange ganger at du har bekymret deg litt for at noe skal skje, og du bare slo fra deg tanken....og så skjedde det ikke noe? Bare at alle de gangene glemmer man jo.

Tipper det bare er tilfeldig at noen ganger slår bekymringen faktisk til, og så tror du at det er en sjette sans, men glemmer alle de gangene det IKKE stemte.

Anonymkode: 9b55b...feb

[Anonym bruker]

Samme her. 

Her er mine eksempler. 

Jeg drømmer nesten alltid da.

Min venninne hadde termin dagen etter. Jeg drømte at hun fødte en gutt og at han ville bli født den  XX.XX. Det var om ti dager. Drømte også at han skulle hete "Øyvind" Fortalte min høygravide venninne dette. Hun lo og sa, ti dager til orker jeg ikke. Men han kom på den datoen jeg sa. Og han skulle hete " Øyvind" men når han kom så hadde min venninne sagt, han passer ikke det navnet. Hun hadde holdt navnet hemmelig så dette visste jeg ikke. 

Så har jeg drømt at min mamma skulle bli veldig syk, hadde samme mareritt i flere netter. Hun brakk så ryggen i en bilulykke. (Gikk heldigvis bra)

Så drømte jeg at min bestevenn ble alvorlig syk, mareritt igjen. Han fikk hjertestans på trening. Gikk bra det også.

Ellers så drømmer jeg ofte om hyggelige ting. Venninner som blir gravid, får ny jobb osv. 

Det morsomste var en gang jeg var i avisen fordi jeg hadde startet nytt firma. (Lokalavis) Da jeg så artikkelen på trykk så tenkte jeg, nå kommer jeg på TV. Så når God Morgen Norge ringte meg to dager senere så ble jeg ikke overrasket. 

Ellers har jeg god intuisjon som har reddet meg mange ganger. 

Skulle egentlig ta trikken men jeg fant ut at jeg skulle ta banen da jeg følte det var utrygt. Den trikken jeg skulle ta var åstedet for trikke-drapet. Dette slet jeg med i lang tid, kunne jeg gjort noe?

Folk får mene hva de vil om mine opplevelser. (Snakker aldri om de til andre enn de jeg stoler på) Jeg VET at dette har skjedd og vet at dette ikke kan forklares. 

Anonymkode: e7bc7...4dc

[Anonym bruker]

Jeg er helt ekstrem på dette. Hater det! Jeg forutser veldig ofte død. Av både kjente personer samt bekjente og familie. Jeg tenker plutselig på de og for en følelse hvor jeg lurer på hvordan det går med de. Dagen etter er de død! Dette har skjedd så mange ganger at jeg er livredd når tankene kommer. Dette kan være folk jeg ikke har tenkt på i mange år! Jeg har også lært meg at snur jeg i døren og tenker, er dette virkelig greit MÅ jeg gjøre noe ellers går det gærnt! Alt fra bilkrasj til død hund! Jeg hater å ha det slikt i tillegg sliter jeg med angst mye grunnet dette. Når angsten dukker opp blir den veldig ofte sann og det er så skummelt! Jeg har vert sånn hele livet. 

Min mor fortalte meg at når jeg var rundt to år satt jeg og tegnet og jeg tegnet en person som ble brent på ett bål. Hun spurte hva det var jeg tegnet og jeg sa meg (navnet mitt) blir brent opp og mange ser på. Min mor ble sjokkert (dette var før all Internett og fæle barnefilmer) hun har vert overbevist om at jeg i tidligere liv ble brent som heks. I tillegg til dette har jeg hele livet vert urasjonelt livredd for brann. Selv om jeg aldri har opplevd noe negativt med det. 

Anonymkode: b585d...9a9

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er helt ekstrem på dette. Hater det! Jeg forutser veldig ofte død. Av både kjente personer samt bekjente og familie. Jeg tenker plutselig på de og for en følelse hvor jeg lurer på hvordan det går med de. Dagen etter er de død! Dette har skjedd så mange ganger at jeg er livredd når tankene kommer. Dette kan være folk jeg ikke har tenkt på i mange år! Jeg har også lært meg at snur jeg i døren og tenker, er dette virkelig greit MÅ jeg gjøre noe ellers går det gærnt! Alt fra bilkrasj til død hund! Jeg hater å ha det slikt i tillegg sliter jeg med angst mye grunnet dette. Når angsten dukker opp blir den veldig ofte sann og det er så skummelt! Jeg har vert sånn hele livet. 

Min mor fortalte meg at når jeg var rundt to år satt jeg og tegnet og jeg tegnet en person som ble brent på ett bål. Hun spurte hva det var jeg tegnet og jeg sa meg (navnet mitt) blir brent opp og mange ser på. Min mor ble sjokkert (dette var før all Internett og fæle barnefilmer) hun har vert overbevist om at jeg i tidligere liv ble brent som heks. I tillegg til dette har jeg hele livet vert urasjonelt livredd for brann. Selv om jeg aldri har opplevd noe negativt med det. 

Anonymkode: b585d...9a9

Mange vil bare være negativ til det, men kanskje du kan forsøke å gå til en som driver med "regresjonsterapi"? Har hørt om to som har gjort det av lignende ting som "har skjedd i fortiden", selv om de ikke en gang trodde på det og mente regresjonsterapi var tull. De fikk "bearbeidet" det som hadde skjedd i ev. tidligere liv og har ikke slitt med de tingene etterpå. I verste fall koster det det et par-tre timer.

Jeg har det, som flere andre i tråden, også slik at jeg vet om før noen dør. Jeg ble først veldig redd det, ville ikke ha det slik, følte meg unormal, at jeg ikke hadde kontroll, var redd døden osv. Men jeg fant ut at hvis jeg skulle leve godt så kunne jeg ikke la den evnen (eller hva man skal kalle det) få styre meg negativt. Jeg bestemte meg derfor for å finne noe positivt med det. Det positive, som jeg synes, er at jeg blir varslet på forhånd. Da er jeg forberedt når det som skjer skjer. Som en over her fortalte om sin oldemor som alltid besøkte noen to dager før de døde, så har jeg også noen ganger fått besøkt noen jeg ellers kanskje hadde utsatt å besøke fordi jeg trodde jeg hadde tid. Det er godt. Jeg vet også om noen kommer til å overleve eller dø av alvorlig sykdom, og det har vært til hjelp for flere som har fått veldig alvorlige sykdommer. Om noen som står meg nær blir alvorlig syk og jeg vet de kommer til å dø av det (før legene vet det) så føler jeg at jeg får forberedt meg, brukt litt ekstra tid med dem, snakke om ting vi ellers ikke har snakket om. Og når jeg vet at noen med like alvorlig sykdom som legene sier de trolig bare har kort tid igjen og jeg likevel får følelsen av at de kommer til å overleve, da ser jeg at jeg ofte blir den som er rolig og i stand til å hjelpe både den syke og de andre rundt. Jeg har også opplevd å bli advart selv mot ulykker, som gjør at jeg har kunnet være ekstra forsiktig bestemte steder, og dermed har unngått noe som har skjedd akkurat de stedene og som ellers kunne blitt farlig eller fatalt.

Mitt beste tips er å prøve å akseptere at du får slike forvarsler. De vil være der enten du aksepterer det eller ikke. Og gjør du det ikke så vil det trolig bare gjøre deg utrygg og som du skriver gi deg angst. Om du aksepterer det så blir det lettere å forholde seg til. Som du ser av denne tråden så er du ikke unormal, det er mange som har det på akkurat samme måte. Anbefaler deg også å prøve å få kontakt med noen som har slike evner bare for å få snakke med noen som vet hvordan det er og som lever godt med det. Det er også mulig å lære seg å skille mellom det som er ens egen naturlige frykt hvis f.eks. noen man er glad i blir veldig syk, og den vissheten som man blir fortalt. Jeg kan ikke forklare hvordan, men jeg har bare lært meg å skille ved å gå inn og spørre om det bare er min frykt eller den vissheten som kommer fra noe annet. Det å lære seg å skille mellom egen frykt for at noe vondt skal skje og den vissheten gir også en trygghet hvis man bare aksepterer det. Ta det for det det er og ikke gjør noe mer eller mindre ut av det.

Hi, det samme vil jeg egentlig si til deg. Prøv å snu det til noe positivt. Det er der enten du vil eller ikke, og du kan bruke den "kunnskapen" du får positivt. Om ikke for annet så for å være forberedt hvis noe vanskelig eller vondt vil skje.

Jeg ser ikke på dette som noe overnaturlig, det bare er en naturlig del av meg. Jeg vet at jeg kunne utviklet dette til å bli mye sterkere enn det er hos meg i dag, men jeg er ikke helt klar for det, og jeg greier heller ikke bestemme meg for om jeg egentlig vil. Så frem til nå har jeg bare akseptert at det er slik og så gjør jeg det beste ut av det. For meg har denne evnen blitt en slags trygghet i livet, og det er jo litt pussig siden det i starten omtrent skremte vettet av meg.

Anonymkode: 15f0e...bfc