Lyver du lett?

[Anonym bruker]

Jeg er så lei av folk som lyver for å fremstille seg selv som bedre enn de er. Eller som lyver for å unngå konfrontasjon. Skjønner ikke andre at en enkelt person prater med flere enn bare seg gjennom dagen og uka.

Tok min sønn i å lyve, det koster ikke han en kalori å lyve fordi han tror det blir enklere. Han vet at sannheten som regel kommer for en dag, og han er enten en elendig løgner, eller jeg bare har en radar for hans omskrivelse av sannheten. Ikke alvorlige ting han lyver om, men det er så irriterende. Resultatet er at jeg ikke stoler på han. (Han er ikke automatisk en slask pga dette!)

Jeg har ei venninne, hvis sønn skadet seg nylig og måtte til lege for å lappes sammen. Sønnen ble terpet på for å kunne fortelle en mindre dramatisk historie enn det var, fordi hun skjønte at det var direkte uansvarlig av henne å tillate det hun gjorde i den situasjonen som førte til skaden. Så hun løy til barnets far, meg og sikkert flere andre. Far konfronterte henne. Gutten greide selvsagt ikke holde på den lærte historien, og fortalte hva som var skjedd, for mors historie hang ikke sammen i detaljene. Dette ble bekreftet av filming av hendelsen, som også ga far styrket tro på mistanke om løgner.

Samme i min manns familie. Ikke fortell dette videre, blablabla. 2 dager senere skjønner jeg at hele slekta vet om det likevel. Hva er vitsen med å få meg til å tro at noe er fortalt i fortrolighet da?

Kunne kommet med 1000 eksempler, er dette gjengs?

Man kan ikke stole på noen. Punktum. Trist!

 

Anonymkode: 88b82...818

[Anonym bruker]

Lyver ikke. Er så ærlig jeg klarer å være. Før har jeg kommet med hvit løgn, men det også var sjeldent. Da kun for å beskytte meg selv hvis det var noe jeg ikke ville si eller fortelle om til enkelte. Hvis noen spurte meg om jeg har det bra. Kunne jeg si ja det har jeg. Selv om jeg hadde det forferdelig. Hadde ikke lyst til å fortelle om det til hvem som helst. Nå sier jeg det som jeg er. Den dårlige perioden er over for leeeeenge siden. Jeg er veldig ærlig, klarer ikke noe annet. Har ikke samvittighet til å lyve.

Anonymkode: 4e8c3...891

[Himmel og hav]

Jeg lyver når jeg føler for det, i grunnen, og det kommer ganske lett. Små, enkle løgner som gjør at ting går litt smidigere. Gjør ikke de aller fleste det? Mine preferanser, min mening og hva jeg egentlig tenker er jo ofte helt uinteressant for mottaker. Små løgner er olje i maskineriet. 

- Ja, jeg ser du har farget håret. Så morsomt å se deg med noe helt nytt! (Grisestygt, faktisk!)

- Neida, det gjør ingenting at du kom en halvtime for seint. (Det har vært kjempestas å stå her og blomstre)

- Jada, jeg har noen minutter, prat i vei (mens jeg holder telefonen med en skulder, rører i gryta med den ene hånda, skjærer salat med den andre og bretter tøy med den tredje,)

Ting som "Takk, bare bra", når noen spør hvordan det står til, regner jeg ikke som løgn en gang. De færreste spør jo for å få vite svaret. Det er jo for det meste en høflighetsfrase. Jeg hadde syntes et samfunn der alle er dønn ærlige hadde vært slitsomt. Enda verre om alle disse "dønn ærlige" tror at deres oppfatning av ting er interessante for andre og "bare må si det som det er" hele tida. Ja takk til litt løgn og bedrag, men ikke i nære forhold eller om viktige ting.

[Anonym bruker]

Jeg lyver glatt om ting som ikke skader noen og kan gjøre situasjonen mer behagelig for begge parter. Himmel og hav oppsummerte det ganske bra.

Selv irriterer jeg meg akkurat nå over voksne som lyver til barn om at de skal få komme på besøk. En ting er at man kommer med sånne fraser til voksne og lar det renne ut i sanden, men å få barn til å glede seg til noe som ikke kommer til å skje er bare stygt.

Anonymkode: 05b9a...2f9

[Anonym bruker]

Nei, jeg lyver ikke. Likevel kommer jeg gjerne med hvite løgner for at den andre skal få det bedre, men jeg vet at jeg oppriktig høres ut som om jeg mener det. (gjelder særlig på jobben hvor jeg jobber med mennesker med psykiske problemer, roser de gjerne for både klær og hår hvis jeg ser at de selv er fornøyd med det).

Er for øvrig helt enig med deg HI. Jeg har også en mann og en svigerfamilie, som jeg ofte tar i løgn, eller for meg er det løgn, men det kan hende at det for dem ikke er det, virker i allefall sånn.

Anonymkode: 91756...3fd

[sug lut]

Lekende lett og ledig og fortløpende.

[prekæs]

Lyver lett og ofte for å være jovial, faktisk.

[Anonym bruker]

Lyver ikke, men gjennomskuer ofte andre, og da konfronterer jeg dem ikke, Jeg kunne nok konfrontert de, men velger å ikke gjøre det, slik at de slipper å bli så flaue. Så dere som lyver mye, så er det nok flere som meg som gjennomskuer dere, uten å si noe.

Anonymkode: 41bad...8bb

[Himmel og hav]

27 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Lyver ikke, men gjennomskuer ofte andre, og da konfronterer jeg dem ikke, Jeg kunne nok konfrontert de, men velger å ikke gjøre det, slik at de slipper å bli så flaue. Så dere som lyver mye, så er det nok flere som meg som gjennomskuer dere, uten å si noe.

Anonymkode: 41bad...8bb

Så du lyver aldri? Da vil jeg tippe at du oppfattes som et svært uhøflig menneske. Om du sier "nei, jeg gidder ikke å se bildene fra ferien din" og "du ble faktisk ganske stygg på håret med den nye klippen" ol til venner og kolleger, så vil jeg tro at du får en del underlige blikk.