Tanker! Forventninger til ny partner ??

[Anonym bruker]

Under forusetning at barn(a) og ny partner kommer godt overens, så lurer jeg på et genrelt spm.:

Hva forventer, evt ønsker dere av ny partner (etter å ha flyttet sammen) i fht til deltakelse i det daglige. Jeg tenker på eksempelvis hvis man har barns som står opp tidlig, vil dere/forventer dere at ny partner noen ganger kan stå opp med barn(a) og hjelpe med påkledning etc. 
 

Anonymkode: fa836...4d2

[Anonym bruker]

Nå kommer det veldig an på alderen til barna, og hvor lenge man har vært sammen med den mannen.

Men jeg ville aldri forventet at en mann, skulle stå opp med mine barn. Noe annet er hvis vi alle er våkne til samme tid på morgningen, og han da kan hjelpe til litt.

Nå er mine barn blitt store, så skulle jeg få samboer, forventer jeg bare at han respekterer barna mine, og behandler de bra. Men han trenger jo ikke å hjelpe til så mye.

Hadde kjæreste jeg var sammen med i 2,5 år, da barna var små. Vi bodde ikke sammen. Men han bodde i nærheten. Og han hjalp til da jeg var syk, da kunne han levere/hente i barnehagen, handle mat osv. Ellers hjalp han ikke til. Men vi fant jo på ting med barn.

Men nå er jeg veldig selvstendig, og ikke flink til å be om, eller ta imot hjelp. Så jeg er nok mer der, at barna er mitt ansvar.

Anonymkode: 2142a...f68

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Nå kommer det veldig an på alderen til barna, og hvor lenge man har vært sammen med den mannen.

Men jeg ville aldri forventet at en mann, skulle stå opp med mine barn. Noe annet er hvis vi alle er våkne til samme tid på morgningen, og han da kan hjelpe til litt.

Nå er mine barn blitt store, så skulle jeg få samboer, forventer jeg bare at han respekterer barna mine, og behandler de bra. Men han trenger jo ikke å hjelpe til så mye.

Hadde kjæreste jeg var sammen med i 2,5 år, da barna var små. Vi bodde ikke sammen. Men han bodde i nærheten. Og han hjalp til da jeg var syk, da kunne han levere/hente i barnehagen, handle mat osv. Ellers hjalp han ikke til. Men vi fant jo på ting med barn.

Men nå er jeg veldig selvstendig, og ikke flink til å be om, eller ta imot hjelp. Så jeg er nok mer der, at barna er mitt ansvar.

Anonymkode: 2142a...f68

takk for svar. hadde diskusjonen med en venninne som har et barn som er to år, som hadde diskutert dette med sin samboer. 

Anonymkode: fa836...4d2

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke blitt samboer i utgangspunktet med noen som ikke ønsket å delta i det daglige med mine barn. Det er en forutsetning for meg. Å bo sammen med et voksent menneske og likevel måtte gjøre alt selv er så frustrerende at jeg heller er alene.

Anonymkode: c7681...dc5

[Anonym bruker]

Ble sammen med mannen min da barnet var 2 år, og som sagt over er det virkelig en forutsetning at han bidrar! 

Første gang vi overnattet hos han ba jeg hah skifte bleie. Sa at dersom det skulle være oss så fikk han være der på samme måte som meg. Så da ble det sånn. Han skiftet bleie, sto opp med henne, ordnet mat, tok henne med i parken etc

etterhvert som tida har gått så stiller han på dugnad, han kjører til kamper, leverer i bursdag, henter på disko, selger vafler til inntekt for tur osv osv. Dette har heldigvis ført til at hun aldri noensinne har følt på det å ikke være hans! Hun har aldri vært sjalu på søsknene sine, fordi han behandler alle sammen som sine. 

Anonymkode: 2fab0...a6d

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg hadde ikke blitt samboer i utgangspunktet med noen som ikke ønsket å delta i det daglige med mine barn. Det er en forutsetning for meg. Å bo sammen med et voksent menneske og likevel måtte gjøre alt selv er så frustrerende at jeg heller er alene.

Anonymkode: c7681...dc5

Ja. jeg er kanskje litt sånn selv. har selv en samboer og en sønn (ikke hans). jeg sier at det blir rart for meg at han alltid får igge lenger på.morningen pg at vi må hjelpe hevrandre. spesielt etter at han så.mange ganger da vi ikke bodde sammen utteykte at han gjerne skulle vært der å hjulpet etc. nå ergumenterer han, blant annet med at han har stått opp i fem seks tiden i alle år så nå har han RETT til å sove så lenge han kan om mor ingen (blitt master student nå så han trenger ikke stå opp så tidlig). for meg er det helt merkelig å si. jeg har også stått opp så tidlig de siste årene, men herregud, hvorfor skal ikke jeg få ligge 10min lenger en dag liksom

Anonymkode: fa836...4d2