Trenger å lufte noen tanker..:(

[Anonym bruker]

Jeg kjenner jeg blir mer og mer ulykkelig... Har en mann som hadde en arbeidsulykke for 5 måneder siden. Ting går tregt og han blir mer og mer deprimert av dette. Jeg kjenner at jeg ikke greier å få nok forståelse for det kanskje. Jeg har en på 4 måneder her hjemme og to barn på 50/50. Jeg gjør alt sliter meg fullstendig ut og så er det han som klager. Han klager og klager i dag så gang begeret over. Han! Skulle ut og ha det gøy etter et program i dag som bare omhandlet han. Her sitter jeg alene på lørdagskvelden igjen! Jeg har ikke hatt fri mer en 20 minutter siden lille ble født. Han unner meg ikke ett glass vin en gang når vi var på besøk den ene gangen. Siden han ikke kunne ta ett. Kjenner at det bare er for mye;( 

Anonymkode: 414ad...ffa

[Anonym bruker]

Det å ha barn fra før og så få en ny baby er unntakssituasjon. Men dere har en dobbel unntakssituasjon hvor 1+1 ikke blir 2, men kanskje 3 eller 4.

Livet er nå blitt veldig mye anderledes enn dere hadde planlagt det skulle bli og dere takler det dårlig. Da må dere finne en bedre måte å takle utfordringene dere har nå.

Det å bli utsatt for en ulykke og ikke kunne jobbe, plutselig gå fra fungerende til ikke å kunne jobbe er tøft. Det er vist at menn ofte takler det dårligere enn kvinner også, og mange blir deprimert av det. Mannen din må skaffe seg hjelp for den depresjonen han nå føler, han må snakke med lege/fysio eller andre som følger ham opp og innrømme hvor tøft dette er for ham. Videre må han gjøre det han greier hjemme for å avlaste deg. Han er tydeligvis ikke så dårlig at han ikke kan avlaste deg på natt eller at han kan la deg sove på dagtid siden han likevel er hjemme. Det er en del som blir veldig navlebeskuende når de plutselig kommer i din manns situasjon, og det bekrefter han når han nekter å holde seg edru for at du skal kunne kose deg litt - mens han selv bare drar ut på byen en kveld.

Dere trenger hjelp til å greie å kommunisere, for slik det er nå så virker det som om dere ikke kommuniserer, at begge to ser bare deres egen situasjon. Du sier selv du ikke greier å se hans situasjon så godt som du kanskje skulle. Og han greier tydeligvis ikke å se din situasjon og ta innover seg hvor sliten du er over å forholde deg til hans ulykke rett før fødsel, fødsel, amming, nattevåk osv.

Dere er begge slitne. Dere er begge i unntakstilstand. Og dere er sammen om den unntakstilstanden. Da må dere også finne løsninger sammen!

Snakk med ham i morgen, si at dere er på vei i feil retning i forholdet, at dere tydeligvis ikke greier å se hverandre godt nok og ikke greier å kommunisere godt nok sammen, og at du regner med at han blir med i parterapi. Og så ringer du familievernkontoret mandag og bestiller time. Der kan du også ta opp det at mannen din kanskje trenger hjelp for å takle den depresjonen som har kommet etter ulykken.

Anonymkode: b0825...019

[Anonym bruker]

Dere trenger avlastning! 

Og en god lang samtale uten anklager - der dere begge får sagt hvordan livet og hverdagen oppleves her og nå. Hva som sliter  på dere, og hva som gjør det bedre.

Anonymkode: 8acc6...93f

[Anonym bruker]

Tusen takk for begge svar. Han kom hjem veldig tidlig i går og sa at han kom hjem fordi han savnet meg. Vi snakket litt sammen og la oss. Lille var våken 5 ganger i natt igjen.  Prøver å gjøre det beste ut av det. Fikk snakket litt sammen, er jo uendelig glad i mannen dette er bare veldig slitsomt. Han er ikke seg selv etter ulykken i det hele tatt og det tærer veldig på meg. I tillegg er hans far potte sur på meg fordi jeg sa at jeg ikke ønsker å la sønnen min sove i en seng fra loppemarked og at risa gåstol fra 80 tallet var uaktuelt🙄 Så han har ikke vert villig å snakke med oss. Der røyk liksom den avløsningen vår...

Anonymkode: 414ad...ffa