Inspirert av fattig tråden

[Anonym bruker]

Er det sånn at man alltid vil ha mer enn det man har, eller er det sånn at man kan komme til en punkt der man er fornøyd?

 

Jeg er som oftest fornøyd med det vi har, men av og til kjenne på misunnelse. Er det normalt?

 

Anonymkode: d48d4...03c

[Anonym bruker]

Kjenner ikke på misunnelse,jeg unner folk det de har jobbet for og klart å få til. Men ja,jeg ønsker jo meg noe tilsvarende. Som f.eks å kjøpe hus. Helt normalt og mener det er sunt til en viss grad. Man jobber jo for noe man ønsker seg også. Bare man ikke vil ha det fordi andre har det liksom.

Anonymkode: 2c698...a96

[Anonym bruker]

Vi har helt grei råd, sløser kanskje litt for mye. Jeg unner andre det de har og har jobbet for. Det som plager meg er at jeg vil tjene mer penger. Jeg har en lønn rett under gjennomsnittslønnen i Norge. Alt jeg vil ha er mer lønn, enda jeg har klatret ganske bratt bare det siste året. Liker ikke at "alle" andre tjener mer enn meg.

Anonymkode: a3e23...7f9

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Vi har helt grei råd, sløser kanskje litt for mye. Jeg unner andre det de har og har jobbet for. Det som plager meg er at jeg vil tjene mer penger. Jeg har en lønn rett under gjennomsnittslønnen i Norge. Alt jeg vil ha er mer lønn, enda jeg har klatret ganske bratt bare det siste året. Liker ikke at "alle" andre tjener mer enn meg.

Anonymkode: a3e23...7f9

Men akkurat det tar vel ikke slutt? Jeg tjener egentlig veldig godt, har hatt en del kraftige lønnshopp opp igjennom. Og det gir en enorm frihetsfølelse de første månedene, men etter en stund er forbruket tilpasset og jeg syns jeg tjener like "dårlig" igjen. Mye vil ha mer. Vet jeg er bortskjemt og flåsete, men det er nå en gang sånn det er...

Anonymkode: a5087...6e7

[Anonym bruker]

På 2. september 2017 den 17.14, Anonym bruker skrev:

Er det sånn at man alltid vil ha mer enn det man har, eller er det sånn at man kan komme til en punkt der man er fornøyd?

 

Jeg er som oftest fornøyd med det vi har, men av og til kjenne på misunnelse. Er det normalt?

 

Anonymkode: d48d4...03c

Jeg hadde egentlig alt jeg trengte. Så var det en forsikring jeg skulle få utbetalt. Jeg trodde først det dreide seg om 50.000. Det syntes jeg var veldig mye, og spekulerte på hvordan bruke dem best.

Så ble det snakk om at summen faktisk var 250.000, og jeg ble nesten forvirra. Ante virkelig ikke hva jeg skulle gjøre med så mye. Begynte etterhvert å legge litt planer.

Nå er utbetalingen kommet, den var på 1.100.000, og jeg er igjen i totalt villrede, for 3.gang... Nesten så jeg ønsker å bare gi dem vekk og gå tilbake til den opprinnelige situasjonen. 

Men så blir jeg litt forført av disse pengene, og begynner å tenke på oppussing, ferier, ting å kjøpe. Og så begynner jeg å bli gjerrig; begynner å lure på hvor mye jeg må skatte og hvordan jeg ksn plassere drm for å beholde mest mulig selv. Man endres innvendig. Det er en farlig vei! Man blir betatt av noe irrelevant - for livet var faktisk mer enn bra nok i forkant.

 

Anonymkode: 7e70f...c92