Inspirert: Hva er unormalt mht. et barns utforskertrang?

[Anonym bruker]

Jeg har ei jente på 8 år som aldri har hatt så veldig utforskertrang.

Som liten var hun veldig tillitsfull og sosial, elsket å leke, og utforsket gjerne leker, likte å leke med andre, veldig glad i rollespill med figurer.. som treåring hadde hun lange rollespill ned en klar rød tråd og et rikt persongalleri.

Men.. hun har aldri puttet ting i munnen, har aldri klatret for å få tak i ting høyt oppe.. Jeg har jo syns at det var deilig da.. men så har jeg lurt litt på om det er litt unormalt..at det er en fase barn skal gjennom?

Som åtteåring er hun fortsatt litt sånn.. hun strekker seg ikke for å oppnå.. hun bare konstaterer at "det kan jeg ikke" og gir opp. Så det jobber vi mye med. Det er bedre enn det var, men hun motiveres garantert ikke av å sette seg mål om å bli "like god som andre"

Så. Noe unormalt med en slik "manglende" trang til utforsking? 

Anonymkode: 9d66f...18e

[Anonym bruker]

Jeg er ikke ekspert, men for meg høres det ut som et utslag av personligheten hennes.

Noen barn er ekstremt utforskende - og det er ikke alltid helt uproblematisk. Andre barn går langt i den andre grøften. Og så har man flertallet et sted midt imellom.

Noen barn må man jobbe for å motivere til å prøve ut nye ting, andre må man jobbe for å motivere til å trene tålmodighet eller til å gå i dybden med noe. Jeg tror alle barn jeg kjenner har et eller flere områder de trenger hjelp til å jobbe med. De fleste slike egenskaper har både en god og en dårlig side. Jeg har en veldig sta sønn. Det kan være en stri tørn med en egenrådig gutt som har bestemt seg for noe som bare ikke går. Men det er også en fantastisk egenskap når han har bestemt seg for noe fornuftig, for da gir han seg ikke før han er ferdig. Søsteren er ikke så sta. Hun gir seg ved motstand og hopper gjerne over hvor gjerdet er lavest. Det gir mindre konflikter men betyr også at hun ofte saboterer for seg selv. F eks i skolearbeidet.

Jeg tror ikke datteren din er unormal. Det kan sikkert også være en fordel i en del situasjoner å ha evnen til å akseptere begrensninger. Samtidig er det sikkert lurt å trene på å strekke seg ut av komfortsonen også og la henne oppleve at det kan gå bra.

Anonymkode: 7aa00...6c9

[Anonym bruker]

Hørtes deilig ut synes jeg da, for jeg har to som er helt motsatt. Undersøker alt, tar på, klatrer på alt tester alle grenser og muligheter, tøyer strikken maks og gjør meg ganske svett til tider. Jeg tror dette har med personlighet å gjøre og ikke noe man kan gjøre så mye med annet enn å veilede barna. Din må trygges og backes opp på at dette klarer hun!! Og mine må læres til å tenke seg om og risikovurdere litt før det hiver seg uti ting.

Anonymkode: d89b5...748

[Anonym bruker]

Høres ut som min. Både hvordan han var som liten og som litt større.

Jeg skjønner at det virker som en drøm for mange, men det er ikke så veldig gøy alltid. Det er mye "det kan jeg ikke" uten å engang ha prøvd... Jeg vet ikke, jeg får liksom litt vondt av han. 

Anonymkode: 76699...c2c