Jeg er så trøtt!! Kan det være depresjon?

[Anonym bruker]

Jeg har pleid å legge meg halv ett, og opp 07.. Har jo blitt sliten i hverdagen, men har ikke følt søvnbehov på kvelden.

Nå er jeg halt punktert. Legger meg klokka 21.30 og står opp 7.30. Jeg har ikke lagt meg etter klokka 22 en eneste dag den siste måneden. Begynner å bli stuuuptrøtt klokka 21

Fungerer helt fint gjennom jobbdagen. Egentlig bedre enn før, da jeg la meg så seint. Men nå klarer jeg ikke å holde meg våken lengre på kvelden i helgene heller. Vil bare legge meg i senga, slukke lyset og sooove.

Det er noe som plager meg veldig i hverdagen. Jeg tenker på det hele tiden.. kan det være en energityv?

Anonymkode: e7c60...e56

[Anonym bruker]

Mange opplever at hvis det er noe spesielt man går å tenke på så kan det ta energi. Det blir en ekstra belastning. Om du er deprimert er det bare legen som kan si noe om. Det har skjedd en endring i søvnmønsteret ditt, utover det er lite andre depressive symptomer du nevner. Det ser ut som du klarer hverdagen. En depresjon kan være mild, moderat og alvorlig. Her kan du få råd om det er alvorlig nok å gå til legen med symptomene dine. Men ingen kan sette diagnose. Her tror jeg vi har forskjellig tålegrense før vi drar til legen. Hadde det vært meg ville jeg prøvd å fikset det  jeg tenkte på selv eller så har jeg andre private kontaktpersoner jeg kan få hjelp av. Lege syns jeg det er lite hjelp i. Jeg bruker alternativ behandling og det har funket hver gang. Nå vet jeg hva som funker på meg, pluss at jeg er alternativ terapeut selv. Til deg kan det være godt å få pratet med noen om det du tenker på, å få kan det være til stor hjelp å gå til fastlegen. Det trenger ikke være at du er deprimert. Det lureste er å prate med lege, så du ikke i tillegg grubler på om du er deprimert.

Anonymkode: ba722...610

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Mange opplever at hvis det er noe spesielt man går å tenke på så kan det ta energi. Det blir en ekstra belastning. Om du er deprimert er det bare legen som kan si noe om. Det har skjedd en endring i søvnmønsteret ditt, utover det er lite andre depressive symptomer du nevner. Det ser ut som du klarer hverdagen. En depresjon kan være mild, moderat og alvorlig. Her kan du få råd om det er alvorlig nok å gå til legen med symptomene dine. Men ingen kan sette diagnose. Her tror jeg vi har forskjellig tålegrense før vi drar til legen. Hadde det vært meg ville jeg prøvd å fikset det  jeg tenkte på selv eller så har jeg andre private kontaktpersoner jeg kan få hjelp av. Lege syns jeg det er lite hjelp i. Jeg bruker alternativ behandling og det har funket hver gang. Nå vet jeg hva som funker på meg, pluss at jeg er alternativ terapeut selv. Til deg kan det være godt å få pratet med noen om det du tenker på, å få kan det være til stor hjelp å gå til fastlegen. Det trenger ikke være at du er deprimert. Det lureste er å prate med lege, så du ikke i tillegg grubler på om du er deprimert.

Anonymkode: ba722...610

Jeg er nedstemt, har lave tanker om min person og hvordan den står i kontrast til den folk tror jeg er. Og det har mye med det jeg grubler på å gjøre.

Men jeg har egentlig ikke vurdert lege. Har tenkt at jeg på en eller annen måte må fikse bekymringen min. 

Jeg var mest nysgjerrig på om det å gå rundt å gruble på noe, eller å oppleve at man ikke er god nok kan føre til et stort søvnbehov.. 

Jeg har jo også kjørt meg hardt over veldig lang tid. Mye jobbing på kveld/natt og lite søvn generelt. Likevel føler jeg konstant at jeg ikke jobber nok. Så det kan jo være at jeg aner konturene av den berømte veggen.. 

HI

Anonymkode: e7c60...e56

[Anonym bruker]

Da høres det absolutt ut som det er lurt å dra til legen. Det som er viktig er å stoppe det slik at det ikke blir værre. Jeg har selv følt meg utbrent og jeg stopper opp med en gang jeg kjenner symptomene. Erfaringer fra andre som ikke stopper i tide er at det tar lengre tid å komme seg igjen. Det å være deprimert er så utrolig kjedelig og tungt. Jeg selv vil være frisk, jeg har måtte si opp jobb og som medførte stort tap av inntekt. Ikke det lureste. Nå klarer jeg å jobbe 50 prosent og har gjort det noen år. Jeg er frisk. Jeg hadde ikke noe å gi, det var tomt. Det har tatt årevis å komme dit jeg er i dag. Tenk over hvordan du vil ha det. For når det blir tomt med krefter da kan det bli helt tomt. Da er det meste i hverdagen tungt å få gjennomført. På sikt er det ikke sikkert det lønner seg å drive rovdrift på seg selv. Jeg selv har lært meg noen teknikker jeg bruker. Mindfullnes er bra. Jeg tror du trenger hjelp til å snu skuta di. Slik du har det høres ikke godt ut. Jeg har med hjelp av kognitive teknikker klart å snu de negative tankene om meg selv til positive. Jeg våkner å har energi og ork til å gjøre det meste jeg ønsker på en dag. Noe må jeg droppe for at det ikke blir for mye, men det er helt ok. Ingen dårlig samvittighet en gang. Jeg har lært å sette meg selv høyere på prioriteringslista. Før var jeg på bunnen. Min erfaring med dette er at det var noe i livet mitt som ikke stemte med hva jeg egentlig ville. For 20 år siden var det et dårlig forhold, senere har jeg hatt jobber hvor jeg mistrivdes. Når jeg endret på det og endret på synet på meg selv så ble det bedre. I dag kan jeg kjenne lykke og glede av små ting og føler meg frisk. Men enda kan jeg ikke drive rovdrift på meg selv, da kjenner jeg fort symptomene igjen. Men jeg har lært å snu skuta selv og kan fort rette det opp igjen. Det er deilig. Jeg tror det er mulighet for alle å komme dit.

Anonymkode: ba722...610