Hva er det lengste du har "ventet" på en mann du likte?

[Reddiken]

Med det mener jeg en mann dere møtte og ble betatt av, og tenkte inni dere: "dette kan bli noe", men så var mannen heller bakpå av forskjellige grunner.

Hvilken "taktikk" kjørte dere for å kapre ham? Eller ga dere opp etterhvert? 

I bunn og grunn: hvordan gikk det egentlig? 

Jeg spør for å høre litt erfaringer siden jeg har falt for en fyr som er litt treig. Tror han liker meg, men jeg har blitt så paranoid opp gjennom årene at jeg tror det verste om de fleste mannfolk, dessverre...

Så jeg klarer ikke å være frempå, men samtidig er jeg redd for at alt bare koker ut i kålen hvis jeg ikke gjør litt mer innsats.

Skal sies at det er 50/50 hvem som tar kontakt på sms og slikt først, men jeg sitter jo der i noen dager med vondt i magen før jeg hører noe fra ham, og når han da tar kontakt er jeg som en hjernedød fjortis...

Jeg er snart 40 år, og det irriterer meg at jeg skal være sånn. Jeg vil egentlig være litt mer likegyldig og "kul", men det er så vanskelig! !!

Håper noen vil dele sine erfaringer med meg, på godt og vondt :-)

 

[Anonym bruker]

5 år!! Pinlig! Var helt besatt. Men gav til slutt helt faen og da kom han løpende. Er gift og har 2 barn nå ;-)

Anonymkode: 115a1...e12

[Reddiken]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

5 år!! Pinlig! Var helt besatt. Men gav til slutt helt faen og da kom han løpende. Er gift og har 2 barn nå ;-)

Anonymkode: 115a1...e12

Oj, såpass! 

Men tydeligvis så gav det uttelling til slutt :-) :-)

[Anonym bruker]

Min erfaring er at menn som er trege ikke er interessert nok. Så neste gang jeg dater kommer jeg ikke til å gå og vente og lure på hva han egentlig vil.

Jeg har funnet ut at jeg må ha en mann som er litt mer sikker på hva han vil, som er bedre på kommunikasjon enn disse "trege" som regel er, og menn det er litt mer initiativ i, som er trygg på seg selv og hva de vil.

Magefølelsen stemmer som regel, har jeg også funnet ut. Om jeg får slike småugne følelser av tvil så er det sjelden det tar feil, da viser det seg etterhvert at han ikke er interessert nok likevel.

Anonymkode: 8e83c...d27

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Min erfaring er at menn som er trege ikke er interessert nok. Så neste gang jeg dater kommer jeg ikke til å gå og vente og lure på hva han egentlig vil.

Jeg har funnet ut at jeg må ha en mann som er litt mer sikker på hva han vil, som er bedre på kommunikasjon enn disse "trege" som regel er, og menn det er litt mer initiativ i, som er trygg på seg selv og hva de vil.

Magefølelsen stemmer som regel, har jeg også funnet ut. Om jeg får slike småugne følelser av tvil så er det sjelden det tar feil, da viser det seg etterhvert at han ikke er interessert nok likevel.

Anonymkode: 8e83c...d27

Enig med deg. Enten så vil de eller så får de bare være.

Anonymkode: d8846...134

[Miss Honey]

Mannen jeg er gift med nå måtte jeg vente på i 2.5 år. etter første møte var jeg sikker på det var "the one".. hørte ikke særlig fra han før andre møte 1,5 år senere (da lå i sammen) da var jeg sikker på at NÅ har jeg endelig fått han.. Men tok enda et år før vi ble sammen. 

Forstår grunnene nå i ettertid. han har slitt litt med angst, dårlige erfariger fra tidligere forhold og ville helst være alene men han likte meg. trengte bare tid å tenke og bli trygg på meg (jævlig lang tid ja...) vi jobber sammen så har jo sett han på jobb innimellom selv om vi er på helt forskjellige avdelinger.

Nå har vi vært sammen 4 år og venter barn sammen. Han forteller av og til ting han husker om meg på jobb som han likte. Kjekt å høre sånne ting da siden jeg i den tiden var ulykkelig forelsket. Men han var verdt å vente på

[Miss Honey]

Glemte visst å svare på spørsmålene i innlegget. Jeg gjorde egentlig ingenting for ville ikke "mase".

Sendte én melding etter første møtet for jeg trodde han følte det samme. fikk en fin melding tilbake som jeg svarte på. men etter det fikk jeg ikke mer svar så fikk helt panikk og følte jeg hadde ødelagt alt. Var helt vanlig på jobb. Merket jeg skalv om han satt seg i nærheten i lunsjen så da måtte jeg gå så han ikke skulle legge merke til det.

Etter andre møtet (vi hadde sex etter julebord) var jeg så sikker på at NÅ var det oss. vi snakket hele natten og hadde skikkelig connection.. Ventet på en melding men hørte aldri noe.. Så fortsatte å late som ingenting på jobb.

I løpet av disse årene prøvde jeg også å date andre men ingen var som han, klarte aldri glemme han...

Jeg har fått høre i ettertid at han fulgte med på meg og så bare gode ting i meg men han måtte være sikker (pga de dårlige erfaringene fra før). Så et år etter julebordet så han meg sammen med noen andre (vil ikke gå detaljert inn i hva det var, men han likte måten jeg behandlet andre mennesker på/hvordan jeg håndterte en situasjon) og da ble han overbevist. Han sendte en lang melding til meg om hva han likte med meg og hva han så i meg og at han ønsket å bli bedre kjent med meg (husk dette var et helt år etter julebordet) så da var det i gang... <3 

[Anonym bruker]

Etter å ha vinglet frem og tilbake i over 3 måneder om han ville ha et forhold eller ei så gadd jeg ikke mer. 

Anonymkode: db678...e73