Rådvill mamma.

[Anonym bruker]

Veldig kort fortalt: 

I barnehagen var jenta mi som alle andre barn. Hun lekte, hadde venner, reagerte som forventet på ulike situasjoner. 

I første klasse likte hun seg ikke, hun hadde en lærer som ikke skjønte at jenta mi kom alene til skolen og ikke kjente noen. Jenta mi havnet utafor, ble mobbet av læreren og ble sakte, men sikkert veldig nedtrykt. 

Før andre klasse byttet vi skole, og i starten av skoleåret var hun veldig nedtrykt og utrygg, sikkert etter alt som skjedde i første klasse. Men lærerene på denne skolen skjønte det, de jobbet med henne og jenta mi kom seg veldig. Hun fikk god selvtillit, ble mer aktiv i jentegjengen og hadde det veldig bra! Nå før sommerferien var alt helt topp, hun var akkurat som hennes klassevenninner. 

Nå i tredje klasse føles det som om vi har hatt ett tilbakefall. Tirsdag og onsdag skjedde det noe på skolen, bare småting egentlig, (  fikk en ball i ansiktet og ble avvist av en venninne ), men hun falt rett i kjelleren. Læreren sa til meg at dette skjedde tidlig på skoledagen, men hun var ikke blid igjen før etter lunsj. Flere av hennes venner hadde spurt henne om hun ville leke, når hun var lei seg, men hun ville ikke. Læreren sa også at det er ett tilfelle på SFO, der hun bare har gått ut av leken og hoppet frem og tilbake, som en kanin. 

Hun sier også at jenta mi har sagt at hun er trist hele tiden, at ingen liker henne. Hun sier bare sånne ting når hun allerede er lei seg, stort sett er hun veldig blid, fornøyd og livsglad, og da sier hun ingen sånne ting. Jeg hadde en lang prat med datteren min igår, der jeg fortalte henne at hun må jobbe litt med seg selv, prøve å tenke positiv, jeg lærte henne ulike metoder for å klare å tenke positivt. Og idag på skolen hadde det gått veldig bra. 

Og jeg tror at jenta mi er litt utrygg nå, da hun ikke har måtte forholde seg til såå store folkemengder i løpet av sommeren. Nå er jo alle barna samlet igjen, og det blir kanskje litt mye for henne. Men jeg skjønner ikke hvorfor hun plutselig går ut av lek, og hopper som en kanin? Læreren sa at når hun gjorde dette, så hadde de ansatte prøvd å ta henne tilbake i legen, men hun ville ikke. Til meg sier hun at hun liker å hoppe som en kanin. Jeg skjønner egentlig ingenting. Jenta mi er frisk og rask på alle områder, hun har diagnosen tidlig pubertet og blir medisinert for dette. Hun er ellers ei jente som utviser stor selvtillit og selvfølelse. Jeg tror som sagt det er utrygghet, og at kaninhoppingen bl.a er ett døme på dette. Kaninhoppingen har bare skjedd en gang.. Hun prøver ofte å tøffe seg, kan dette være tegn på utrygghet?

 

Håper noen har innvendiger og synspunkt. 

Anonymkode: 9c6e9...0e1

[Anonym bruker]

Lure på en ting..hva betyr tidlig pubertet?

Hvor tidlig begynte hun?

Anonymkode: 2c5e5...dc4

[Anonym bruker]

At en 3.klassing plutselig får et innfall og spretter rundt som en kanin hadde ikke jeg tolket noe inn i i det hele tatt, det tror jeg hvem som helst på den alderen kunne funnet på. 

At hun er litt dramatisk av seg, veldig lykkelig når alt er bra, og veldig lei seg når ting butter tenker jeg at også er ganske normalt, noen er rett og slett litt dramatiske av seg i den alderen. 

Du sier hun har kommet i tidlig pubertet og får hormoner for å bremse dette, du tror ikke dette også påvirker henne da? Vi vet jo alle hvordan hormoner kan påvirke oss.. 

Jeg har selv to jenter på 8 og 10 år, hadde nitten 3.klassejenter i bursdag forrige uke og det er mye rare påfunn, humør som svinger, en blir dødelig såret over å tape en lek, det er apekatter og pusekatter, det skjer mye hele tiden, og de er normale barn 

Ingenting av det du beskriver er unormalt i mine øyne

Anonymkode: b1092...47f